trist og lei meg

[Anonym bruker]

Er 21 uker på vei. Har nå vært sykemeldt i 3 uker og kommer til å være det ut svangerskapet. Har en mann som rett og slett er begynt å bli ekkel og slem med meg. Problemet er at jeg har vært kvalm de første 4 månedene og har da hatt lite lyst på sex. Men jeg har da vært grei og latt han få for det. Men nå gjor det vondt, og då orker jeg ikke. Men problemet er nå at han behandler meg som en dritt og skal ha uansett. Det ender med at jeg gir meg, og ligger og gråter. Ellers er han veldig ekkel med meg. Sier jeg er lat. Jeg gråter mye, og da sier han at jeg skal stoppe med de krokodilletårene. Går ofte i dusjen for da får jeg gråte i fred. Vet ikke hvorfor jeg gråter en gang. Er bare lei meg.

[Gjest]

Hva i all verden feiler det mannen din, da??? Høres ut som om han trenger kurs i medmenneskelighet, synes jeg!

 

IKKE (!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!) tving deg til å ha sex med ham, hvorfor skulle du det? Hvorfor skal du være "grei" når han overhodet ikke ser dine behov?

 

Synes du skal forlange at han blir med til lege/jordmor, som kan forklare ham hvordan det faktisk er å være gravid!

 

Håper du finner ut av det, for du fortjener ikke å ha det sånn!!!!!

[Gjest]

Huff dette var trist å lese..

Sånn skal det ikke være! Kjenner jeg blir veldig provosert her nå, og får lyst til å gi han en tupp i baken! (unnskyld hvis jeg er for ærlig her). Tror det er svært få damer som orker å ha sex i hytt og pine hvis de har slike svangerskapsplager, og hvis du ikke føler deg i form til det og attpåtil får vondt så bør han skjønne et nei! Blir lei meg på dine vegne når du sier du gråter så mye... Tror ikke jeg hadde holdt ut hvis samboeren min hadde vært sånn. Forklar han hvordan du har det og at oppførselen hans er uakseptabel. Det går virkelig ikke an å oppføre seg sånn

 

Ikke noe rart du er lei deg... Hvis han ikke vil forandre seg, så kanskje er det bedre for deg å komme seg bort en stund?.. Nå kjenner jeg ingen av dere, men utifra det du sier så tror jeg at det ville vært det jeg hadde gjort..

Et svangerskap er tøft nok, om ikke man skal gå ulykkelig igjennom det også. Du skal jo glede deg nå.. Og bli forstått.

Håper du har en jordmor f.eks du kan ta det opp med?

Kanskje hun kan forklare han litt?

 

Håper det ordner seg for deg etterhvert. God trøsteklem fra meg.

[Anonym bruker]

Sier meg helt enig med Bringebæret jeg! Hva i all verden er i veien med den mannen? Skjønner ikke at han kan synes det er godt med sex selv hvis ikke du nyter det?

 

Snakk med han, kanskje han kan få se porno en stund og at du heller kan komme til han når du føler for det?

 

 

[tertilus]

uff, dette høres ikke bra ut! enig i at du bør vurdere å snakke med f. eks. jordmoren din. lykke til

[Anonym bruker]

Du, dette hørest ikke bra ut i det hele tatt.

Når en "lar han få det" som du skriver, så kan det fort ende med at du etterhvert ikke orker å ha sex med han i det hele tatt.

Når barnet kommer, og tar førsteplassen i livet ditt, kan det være at du ikke kommer til å ha så mye til overs for mannen din.

 

Jeg blei forbanna når jeg leste innlegget ditt! Fikk lyst til si han noen alvorlige alvordsord.... Har han virkelig sex med deg mens du ligger og gråter!?! Fy f... altså!

Skjønner godt at du gråter og er lei deg.

Hvis du tror det er håp, gjør som "bringebæret" over soer og ta han med til lege/jordmor - kanskje du kan ta en prat med jm/lege først? Det er vanskelig, men det er sikkert mye bedre at de vet hvordan situasjonen er når du kommer.

Jeg fikk veldig vondt av deg nå. Håper mannen din tar til vettet, og at det går bedre med deg! Lykke til!

*klem*

[Gjest]

Nei, nei, nei... (

Dette her gjorde meg veldig trist. Jeg vil gå så langt som å kalle dette voldtekt. Du sier nei, men han skal ha alikvel.

Jeg ville prøvd å snakke med han om dette, og hvis han ikke forstår, så burde du skaffe deg hjelp. Samlivet deres kommer til å bli fullstendig ødelagt av dette her! Du vil neppe finne nytelse sammen med samboern din etter dette, hvis han tvinger seg på deg.

 

Kjære deg... Jeg vet ikke hva jeg skal si... Jeg håper at du har noen i din nærhet du kan snakke med hvis dette ikke endrer seg... Du må ikke fortsette på denne måten.

Klem til deg!

[*Vetlis*]

Uff, nå ble jeg skikkelig uvel og vil signere innlegget til Bringebæret! Fatter ikke at det er mulig jeg? Mannen min blir riktig nok litt smågrinete etter en lang stund uten han også, men det går begge veier her i huset hehe!

Nei høres ut som han fyren din er veldig lite sympatisk! Synes absolutt ikke du burde ha sex med han for hans skyld! Høres ikke ut som du får noe igjen for å være "grei" med han uansett!

Håper alt ordner seg for deg, for ingen fortjener å ha det sånn!

[Anonym bruker]

Hei..

 

Jeg kjenner meg veldig igjen fra mitt første svangerskap i det du forteller. Det er vondt når den du holder kjær behandler deg slik.

Jeg gråt også i dusjen, får da hverken så eller hørte han meg.

Og det å snakke med sine nærmeste om dette er vanskelig. Man er redd for at de skal bli overbeskyttende, eller ikke forstå.

 

Føler du at du kan snakkemed lege eller jordmor om dette?

 

Hos oss endte det med brudd.. var uunngåelig, og livet har vært en dans på roser i ettertid.. (i hvertfall til sammenlikning med hverdagen slik den var)

 

Jeg oppfordrer deg på det sterkeste til å søke hjelp.

Amathea er et alternativ.

 

Du står i stor fare for å få fødselsdepresjon Jeg la på meg 10 kg etter fødsel grunnet det samme.

 

Du fortjener såå myyye mer enn det din mann gir deg nå..

Og en som ikke er øm og kjærlig mot deg når du bærer på hans barn, vil i hvertfall ikke være god mot deg i ettertid heller.

 

Tenk på deg selv.. Prøv å forestill deg hvordan livet vil bli senere..

 

Jeg var selv overbevist om at jeg elsket ham jeg var sammen med, og at han elsket meg også, men hadde problemer med å vise det.. Du fortjener en som kan vise deg de kjærlighet du fortjener..

 

Jeg fant drømmemannen senere i livet etter noen år som alenemor. Jeg vet nå at jeg fortjente så utrolig mye mer enn jeg fikk. NÅ har jeg det godt.. Du fortjener det samme..

 

Hilsen Snart4

 

[kokosyklus]

Kjære deg HI. dette hadde jeg aldri funnet meg i. Lett å si kanksje, vet ikke hva jeg hadde gjort i din situasjoen. Sett utenfra vil jeg bare si deg en ting og tror ikke jeg htar for hardt i: Ta på deg joggeskoene og løp laaangt! Kom deg unna den dritten, han fortjener å bli dumpet og du fortjener en myyye bedre mann som tar godt vare på deg.

Dette er det værste jeg har lest på lenge...

Beklager!

 

Stor varm klem!

[Anonym bruker]

Hei igjen. Takk for mange svar. I går kveld så sa jeg til han at eg ikke orket for jeg er så sliten om kvelden og at det er naturlig å ikke ville ha sex. Da eksploderte han og sa at det er hans rett i et ekteskap å få nærhet. Da sa jeg at nærhet kunne han få , men ikke sex. Det endte med en stor krangel om hvor urettferdig jeg er mot han. Han dytta meg bortover gulvet og sa at viss han ikke fikk noe, så kunne jeg bare flytte. Så kastet han dyna mi til meg og låste seg inn på soverommet. Så jeg har ikke sovet i natt. Har sittet i stolen min i stua og tenkt. Kanskje jeg faktisk burde flytte. Men vet ikke om jeg er tøff nok. Føler meg ganske alene.

[Axus' girlfriend]

Kjære anonym..dette klarer du!!Har du ingen familie du kan søke støtte til?ellers så er det flere organisasjoner du kan kontakte!Dette kan bare ikke fortsette!!!Jeg får inntrykk av at du ser det selv også..skjønner at det å ta steget fullt ut er skummelt, men jeg tror det kan være skumlere å bli!!

 

tenker på deg!

[Anonym bruker]

Beklager at jeg heter anonym her, men følte det var rett. Joda jeg har familie. Men det er så vansklig å ta dette opp med de. De tror vi er lykkelige sammen. Jeg er redd for å skuffe. Og desutten bor de et par timer unna oss. Har ingen fra familien her. Men jeg skal til jordmor i morgen, og kanskje hun er den rette å snakke om slike vansker. Synes det er flaut å snakke om det.

[kokosyklus]

Kjære vennen!!!!

Stooooooor klem til deg!!!

Du har vært kjempetøff i natt.

 

Nå synes jeg at du skal pakke sammen tingene dine og reise hjem til dine foreldre eller noen venner du stoler på.

Ta deg en dusj, kle på deg og dra. hvis du har noen i nærheten å være hos, så blir du der litt og finner ut sammen med de hva du gjør videre.

Ta små steg om gangen, dette greier du fint!

Jeg vet ikke hvordan han er, men kanskje er dette nok til å skremme han litt. Kanskje kan det resultere i bedre tanker hos han? Kanskje vil han ikke endre deg i det hele tatt...

Håper noen skriver til deg som har vært i samme situasjon.

 

Vær så snill vennen, ikke vær redd for å be om hjelp! Ta vare på deg selv og babyen din. Det er ingen som dømmer deg for dette. Den som faller dårlig ut er den dusten som lot deg sove på sofaen i natt.

[kokosyklus]

Det skulle stå endre SEG, ikke endre deg...

[Anonym bruker]

Kjære deg - Kom deg bort fra han!

Det er ikke sikkert du er "tøff nok" nå som du er gravid, og derfor trenger du hjelp og støtte, og med det så klarer du det!

Har du familie/gode venner du kan snakke med? Legen din?

Fortell hvordan det egentlig er hjemme, ikke prøv å gjøre det bedre enn det er... jeg er overbevist om at du vil få den hjelp og støtte du trenger!

Ingen fortjener det du går igjennom nå!

 

Hvordan tror du livet blir når du skal ta deg av en liten baby, kanskje er sydd nedentil, og mannen din tvinger deg til sex?!?

Han høres ut som en gammeldags og brutal fyr spør du meg, og jeg blir nervøs når jeg tenker på hva det kan utvikle seg til.

 

Faen altså - jeg blir så sint når jeg leser innleggene dine.

Du må komme deg langt vekk! Du har et barn du skal passe på og ta vare på nå!

Håper og tror at du søker hjelp, og setter barnet og deg selv først.

 

Masse lykke til! Tenker på deg.

 

 

 

[Anonym bruker]

Skjønner at du er anonym, og jeg forstår at du synes det er flaut, for jeg har vært der selv.

Selv var jeg i flere år sammen med en som ikke var snill med meg.

Det du skriver om mannen din, minner meg om min x...

Det endte med at han begynte å slå meg, og etterhvert kom jeg meg vekk.

 

Det som er så jævlig var at JEG syntes det var flaut, og JEG syntes det var ydmykende!

Blir så sint på meg selv når jeg tenker tilbake.

Det var jo HAN som skulle skjemmes!

Jeg fortalte ikke dette til noen på mange år, og det angrer jeg på i dag.

Det var mange som kunne hjulpet meg, og jeg kunne fått det mye bedre, og det kan du også få.

 

Din situasjon er annerledes.

Du skal ha barn, og er derfor enda mer sårbar enn det jeg var.

Ikke la han gjøre dette mot deg, kjære deg.

Å presse noen til sex mot sin vilje er faktisk straffbart selv om en er gift.

Tenk litt på det.

Snakk med jordmor hvis du ønsker det, eller prøv å snakk med din egen mor?

Ta vare på verdigheten din. Ikke vær redd for å skuffe!

Tenk på ditt framtidige barn - hva ville du ønsket i denne situasjonen??

Ville du at dattera di skulle kommet til deg og fortalt hvordan ting er og bedt om din hjelp?

Eller ville du foretrukket at hun holdt det skjult for å bevare fasaden og ikke skuffe andre?

Ikke undervurder familien din selv om dere kanskje ikke har det nærmeste forholdet. Slike bånd er utrolig sterke i slike situasjoner.

 

Ikke gjør som meg og bli for lenge. Ikke vær flau over noe som ikke er din feil (vet at det er vanskelig...).

Håper du finner styrke til å komme deg bort, og at du får hjelp i tida framover, slik at du slipper å se tilbake på at du ga år av livet ditt til en som ikke behandla deg bra.

 

Håper du ser av innleggene her at vi alle støtter deg. Hold oss oppdatert på hvordan det går!

Tenker på deg.

 

*Klem*

[Anonym bruker]

Signerer bare innlegget over meg her - KOM DEG BORT FRA HAN!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Dette klarer du!! Tenk på ungen din.. hvis ikke DU har d bra, så har ikke ungen din det bra heller.

Har vært i en litt lik situasjon, trodde jeg elsket ham og ville bli verdens mest ulykkelige uten ham, og mye var jo min skyld.. I ettertid ser jeg at vi fikk fram det verste i hverandre, og har det mye bedre hver for oss. Har også vært i et forhold der jeg tvang meg til å ha sex når jeg ikke hadde lyst, og det ødela sexlivet mitt i mange år!! Fortsatt er jeg ikke den samme.. har mistet mye selvsikkerhet på det området.

Nå som du er gravid, er DU verdens viktigste menneske! Mannen din skal være sjeleglad for at du er villig til å bære fram hans barn, og han bør gjøre alt han kan for å gi ungen sin den beste starten. Det gjør han ikke nå... Det er IKKE en menneskerett å ha sex hver dag, selv om man er i et forhold!!

tro meg, du er mye sterkere enn du er klar over. Gjør det som er rett for deg og barnet ditt, omgi deg selv med mennesker som tar vare på deg og støtter deg. Klarer de ikke det, har du det faktisk bedre alene. Å la en gravid kvinne ligge på sofaen og gråte seg gjennom natten... fysj, han skulle skamme seg. Han høres "litt" umoden ut.

Krysser fingrene for deg!