Kan noen hjelpe meg? Er litt nedfor for tiden:-( (langt)

[Anonym bruker]

Jeg og mannen har to barn sammen, begge under 3 år. Mannen har en nakkeplage som har forplantet seg nedover ryggen. Han har store smerter i nakke/rygg ofte. Han har glemt hvordan det er å ikke ha vondt, så vondt har han hver eneste dag, varierer bare på hvor vondt han har.

 

Han er isåfall sykemeldt og har vært det i snart 1 år. Blir nok mer sykemeldt og vi begynner å se realiteten i øynene, det kan jo hende han aldri blir bra igjen og dermed ufør. Jeg ser han har vondt og at han er sliten, så det er ikke det det står på.

 

Men så føler jeg meg som verdens største egoist innimellom. Da kommer tanken om å dra fra han og bli alenemor. Jeg er bare så sliten av å gjøre det meste av husarbeid, det meste med ungene. Jeg står opp hver eneste morgen med dem og jeg har tatt alt av nattarbeidet med den minste. En eneste morgen sto han opp med ungene. Og jeg skjønner jo hvorfor, han har ufattelig vondt om morgenen da han er stiv og støl etter natten.

 

Drar vi ut på grillturer vet jeg at han er ødelagt i flere dager etterpå. Han vil jo så gjerne være sammen med barna, gjøre normale familieting med dem og meg. Bare det at vi har sex en kveld er nok til at han er ødelagt i flere dager.

 

Men jeg har jo forståelse for hvorfor det er slik som det er. Men så tenker jeg litt på om det er dette som skal være resten av livet. Vet jeg er skikkelig urettferdig mot han med å tenke slik da det er han som har vondt HELE tiden. Jeg er bare sliten og trøtt, men er ellers frisk.

 

Da jeg enda går hjemme i permisjon er det mye bagateller som plager meg. Slik som at jeg gjør alt av husarbeidet (forståelig nok) og jeg spurte om han kunne ta ansvaret for å gå ut med søpla da det ikke er noe tungt arbeid. Jo det var greit det. Men når søpla er full så kan jeg spørre han i flere dager og han sier han skal ta den med seg når han går ut. Men det glemmer han (er veldig distre). Så blir jeg sur for at jeg må ta det og så blir det slike unødvendige krangler. Så sier han at jeg bare kan gjøre den klar og sette den på trappa eller gå ut med det selv om det plager meg så mye. Men jeg syns da ikke det er mye forlangt at han faktisk kan reise seg å ta den når den er full.

 

Dette er bare et eksempel og det er bare bagateller, men jeg blir så irritert. Jeg tenker ofte på hvordan livet ville ha vært uten denne skaden og/eller med en annen mann. Så får jeg dårlig samvittighet for at jeg tenker slik i det hele tatt. En annen ting som irriterer meg grenseløst er at jeg har slanket meg en god del og skal enda ned mange kilo. Han er også nokså overvektig og jeg har prøvd å få han til å kutte ned på snop og slikt i uken, men han spiser mye ostepop og brus og uregelmessige måltider. Han legger mer på seg. Han har ingen muligheter til å trene pga nakke/rygg så kostholdet er det eneste han kan regulere for å gå ned noen kilo. Om han fortsetter slik fins det jo ikke noe bra for helsa hans. Han er i tillegg begynt å røyke igjen når han drar sammen med broren sin på hytta, som igjen bare er negativt på helsa.

 

Vet ikke hva jeg vil med dette, men måtte bare få det ut. Noen gode tips og råd?

[babyandme]

Uffda,så dumt.. Vil gi deg en god klem! du er god som tar deg av alt.. Tror ikke jeg har så gode svar.. men dere trenger å ta dere en prat.. Få litt barnevakt, og ta en middag ute.. alt for å pleie forholdet! Regner med han har vært hos lege/kiropraktor eller går hos massør e.l. Det kan nok hjelpe mye. Virket jo veldig alvorlig med nakke/rygg da..men husk at dette KAN være psykisk betinget også.. stress setter seg i nakke/rygg..og folk blir mer distre dersom de er f.eks deperessive o.l. dersom det er pga stress vil en liten svømmetur virke avslappende på stive muskler.. eller en liten sykkeltur eller gåtur kan løse opp litt også? Å sette seg ned kan bare gjøre det verre tror jeg.. og å legge om kosten kan også være en fordel og vil gjøre godt både fysisk og psykisk. Han har nok fått seg en liten knekk på selvtilliten ved at han føler seg ubrukelig pga ryggen..Kanskje blir menn litt oppgitt dersom de blir svakere fysisk, og føler seg lite attraktive. Prøv og finn positive sider hos han og gi han komplimanger når han først gjør noe.. Da vil han sikkert hjelpe til mer:) men kan jo være han nærmest har gitt opp siden han ikke er helt som han var før, og det er jo trist.. Selvfølgelig er det forståelig at dere begge blir lei..du på det praktiske og han med ryggen.. men råder dere til å ta en god prat sammen:) Masse lykke til!

[mammantilMathias]

jeg vet ikke egentlig helt hva jeg skal skrive jeg.. Jeg synes bare veldig synd på deg! jeg tror det er helt normalt å slite med slike tanker når en har det så stritt som du har det.. To barn under 3, alt av hus og i tillegg en mann som ikke er frisk. All ære til deg som takler dette!!! Du kan ikke kanskje få litt avlastning med f.eks husarbeid av hjemmetjenesten der du bor? Om det kunne hjulpet litt kanskje? Uff, håper ting blir bedre for deg hvertfall. Du er tøff!! Trøstekos fra oss.

[Anonym bruker]

Uff, all ære til deg!

Har ingen gode konkrete tips å gi, men tror det er veldig normalt å tenke sånn i en situasjon hvor du gjør alt. Forskjellen til alenemamma situasjonen er ikke stor. Samtidig så blir man jo lei seg og skamfull over å ha slike tanker, føler kanskje at man blir i forholdet pga plikt. Tror det er viktig å snakke med mannen din. Det virker som han også har det tungt. Å trøstespise(vektøkning), være distre (nedsatt oppmerksomhet), begynne å røyke igjen, utslitt lenge etter sex. Han er kanskje litt smådeprimert over tilstanden han også? Kanskje få ham til å snakke med fastlegen sin?

Men èn ting er sikkert: alfa og omega med ryggsmerter er trening! Gå trilleturer sammen! Aktivitet er viktig ved alle former for ryggplager- kommer ikke på èn hvor man skal være tilbakeholden med normal aktivitet. Dessuten virker fysisk aktivitet positivt på psyken også, samt at dere får tid til å snakke sammen.

Det er utrolig mange tapre kvinner, heder til dere alle:)

[Anonym bruker]

Hei.

 

Vil først bare si at jeg synes du er veldig flink! Jeg er litt i samme situasjon som mannen din. Ikke helt det sammen, men jeg har ME og det er lite jeg orker så mye hviler på kjærsten min. Forskjellen er at her er utsiktene mine ganske gode over tid. Og jeg er ved godt humør og gleder meg over og gjør alt jeg orker/klarer å gjøre.

 

Men, noen råd og komme med. Regner med dere har god dialog med lege, evt fysio, kiroraktor osv. Ettersom jeg ikke vet hva smertene kommer av og sånn vet jeg ikke om trening hjelper? Er selvfølgelig ikke alt han kan gjøre av trening, men utrolig hva det går ann å få tilrettelagt. Min bestefar er hjertesvikt pasient og har hatt 3 store hjerteinfarkt, har kjempe problemer med hofte og rygg. Han tygger smertestillende flere ganger om dagen, kan nesten ikke gå og hviler flere ganger om dagen. Men treningsopplegg; det har han! Utrolig hva man kan tilrettelegge for.

 

Det beste rådet mitt derimot som sannsynligvis kan hjelpe uansett hva årsaken er, om det er traume, psykisk eller hva som helst nærmest, det er kvantemedisin. Vet ikke hvor i landet dere bor, men det finnes mange gode terapeuter rundt om i landet. Det er ett slags datasystem som leser av kroppens frekvenser for å finne ubalanser og kan sende inn nye for å korrigere. Jeg har selv veldig god erfaring med rygg/nakke og kvantemedisin.

 

Det siste er at det er viktig at noen snakker med han om å bli frisk. Når man har vært syk lenge, kan det ofte være ett behagelig mønster å komme ut av på mange måter. Selvfølgelig er det vondt og ubehagelig, men samtidig kan det være greit å "slippe" å dra på jobb, slippe å ta husarbeidet, ligge på sofaen når man vil osvosv. Skjønner av det du sier at han virkelig har vondt, men noen er faktisk "redde" for å bli friske igjen fordi så mange aspekter av det ved å være syk er komfortable og trygge. Statistikk sier også at jo lenger man er sykmeldt, jo mindre er sjansene for å komme ut i jobb igjen noensinne. Den magiske ett årsgrensa ser ut til å gjelde. Så hvis han kan klare en aktiv sykemelding og komme som han vil, jobbe 20% stilling, jobbe i en annen jobb som er mindre krevende eller hva som helst så han ikke blir liggende hjemme er det VELDIG lurt. Selvom man så helt klart ikke må gjøre smertene verre eller presse han til noe som kan gjøre det verre for han på sikt.

 

Ettersom jeg ikke kjenner situasjonenen helt er rådene jeg gir bare generelle og kanskje en tankevekker, ikke noe som garantert passer han selvom noen kanskje gjør det. Igjen; prøv kvantemedisin!!

[FIFFI *nybakt 2barnsmamma*]

uff...hørres ut som en vanskelig situasjon, og kan forstå dine frustrasjoner! Finnes det ikke noe behandling eller ting han kan forandre på for å bli bedre, f.eks vekt?

Tror jeg hadde tenkt i samme bane selv,hadde jeg vært deg. om å bli alene osv. For hvis dette kommer til å bli ditt liv fremover,må du jo tenke på deg selv og barna dine. Er ikke godt om barna deres merker at du er sliten og lei.

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar alle sammen. Det som er grunnen til nakke/rygg problemene stammer fra et nakkebrudd i fjor. Han gikk da rett ut i jobb da han ikke liker sitte hjemme. Men så gikk det ikke, siden han rett og slett ikke klarte noe annet enn sofaen da han kom hjem. Hele fjoråret gikk han ut og inn av sykemelding, aktiv sykemeldt og gradert sykemeldt. Ingenting som nytter, nå har han vært fullt sykemeldt i snart 1 år og han har enda MYE vondt. Han går til behandling hos fysioterapeut og manuellterapeut 1-2 ganger i uken der han også har fått et enkelt treningsopplegg for nakken.

 

Han har i tillegg til dette et prolaps i nakken. Og han vil så gjerne hjelpe til og komme seg ut i arbeid igjen. Derfor gjør han ting som han vet han kommer til å få det vondere av, slik som grillturer...

 

Han har til og med sagt til han at han forstår om jeg drar fra han siden han mener at han hemmer mitt liv nokså mye. Men da måtte jeg fortelle han at jeg elsker han jo og vil jo være der for han. Men så kommer det perioder der han har det ekstra vondt og jeg føler jeg allikavell er alene med barna. Vil jo få dette til å fungere, men klarer ikke legge bort tanken på hvor mye denne skaden "ødelegger" for hele familien. Og hvordan det ville ha vært om han hadde fungert normalt. Også får jeg jo så dårlig samvittighet av å tenke slik da det er han som sitter med store smerter hver dag. Han har prøvd å gå turer, rolig og behagelig og det hjelper litt for ryggen, men da får han veldig vondt i nakken igjen. Progresjonen på behandlingen frem til nå er jo lik null...

 

Hovedinnlegger

[Anonym bruker]

Igjen; prøv kvantemedisin!

 

www.kvantemedisin.no

 

Jeg har selv behandlet flere med ryggproblemer med stort hell. Hadde en som ikke hadde klart å reise seg fra senga om morgenen på under en halv time med lirking og gradvis oppreisning. Dagenen etter han var hos oss fortalte han på telefon at han spratt han ut av senga og så la seg igjen med en gang. For dette måtte han prøve igjen!! Ikke alle det går så drastisk fort med og som er helt bra igjen etter en behandling, men har sett ønskede resultater hos de aller fleste. Det gjør ikke vondt og har ikke bivirkninger utover at man kan bli litt trøtt etter behandlingen, så her er det ingenting å tape. Verdt ett forsøk synes nå jeg.