Noen andre som irriterer seg over: "men du har jo så god tid" ?

[-Mariposa-]

Jeg er altså 27, men ser ut som jeg er 22. Sånn var mamma og søstra mi og. Noen ganger er det jo kjekt, men som regel føler jeg meg så undervurdert på en måte. Folk i praksis prater til meg som jeg er en liten unge. Jeg satte en fyr godt på plass da han begynte å prate om "dette skjønner du når du får barn" osv. Jeg ble litt amper og sa at jeg hadde da ikke fortalt ham noen ting om mitt privatliv, han kunne ikke vite om jeg hadde barn eller ikke. Spurte om han visste hvor gammel jeg var? Nei... det visste han ikke. Jeg sa jeg er 27 og for alt han vet kunne jeg hatt en stor ungeflokk hjemme! Han ble litt paff da.

 

Jeg VET jeg ser ung ut og jeg VET at gjennomsnittsalderen for å få unger er 30 år, men JEG føler jeg har dårlig tid og jeg føler meg ikke 22, jeg er 27. Er så sinnsykt mange som alltid sier: "men du har jo ikke dårlig tid", eller så sier de "ja, men du vet jo hvordan du får barn" (som om det å lure sambo er et godt alternativ).

 

Jeg blir så sliten av sånne kommentarer for tida, så jeg tror jeg skal slutte å snakke om "problemene" mine til folk jeg ikke vet at kommer til å støtte meg. Det er godt dere jenter her inne skjønner hva jeg mener!

 

Og sambo skjønner godt hva jeg mener han og... han bare mener noe helt annet om seg selv...

 

Sånn, dagens utblåsning!

[Blåbærmuffins]

Jeg skjønner godt hva du mener, får samme kommentar hele tiden. Er snart 26, men blir fortsatt spurt om leg når jeg kjøper vin på polet

Blir veldig irritert når folk som selv har fått barn stadig gjentar at vi burde vente og "rase" fra oss. Både jeg og samboer føler at vi har gjort det vi skal før vi får barn og livet er da heller ikke slutt når vi får barn!? Det må da uansett være opp til oss om vi er klare?

 

Har og opplevd flere ganger at noen har spurt når jeg har tenkt å få barn og før jeg har svart svarer de på spørsmålet selv: nei du må jo gjøre ferdig skolen først og jobbe noen år... What??? Skal ikke jeg få bestemme det selv?

[-Mariposa-]

Ha ha, ja det samme får jeg høre: Nei, du må jo jobbe et halvt års tid før dere setter i gang, penger og sånn vet du.

 

JA JEG VET! Men jeg klarer fint å bestemme sånt selv! heh:)

[Gjest]

Og standard kommentar fra meg: Neeei... vi har god tid vi, må bli voksne først. ARG! Jeg vil jo ikke buse ut til alle og enhver med: Ja, jeg vil ha barn NÅ, men sambo er ikke klar! Så når folk spør, kommer den kommentaren automatisk... dessverre...

Jeg vil ikke at folk rundt skal vite at jeg vil, men han vil ikke.. om dere skjønner..

Har ingen nære venninner som er på det stadiet jeg er på, iallefall så sier de ikke det høyt...

 

Nuvel, alle rundt meg vet at jeg synes babyer er søte, men de har nok ingen anelse om hvor mye jeg ønsker dette!

[Tweak]

Jeg er 25, men føler meg 27! Og folk jeg møter tror at jeg er 27 også, de gangene det har kommet opp. Det som irriterer meg er at alle sier at jeg er så ung, og at jeg har så god tid, uansett om de vet at jeg er 25 eller tror at jeg er 27! Jeg synes faktisk at 27 begynner å bli litt gammelt jeg, i forhold til det å få barn. Jeg håper virkelig at jeg kan få barn før jeg blir 30!

 

Jeg forstår at andre kanskje ikke synes at det passer med barn og ikke stresser med det, i forhold til alder og slikt, men jeg klarer ikke å sette meg inn i den situasjonen selv! Respekterer at andre vil vente, men JEG synes at jeg vil være gammel om jeg ikke får barna jeg vil ha snart. Det er bare en følelse, sikkert den biologiske klokka som tikker i meg...

 

Jeg har flere venner som jeg er såpass åpen med at de vet hvor gjerne jeg vil ha barn. Men jeg angrer litt på at jeg har sagt det også... For det betyr at jeg ofte får spørsmål med de om hvordan det går ang planer om barn, om jeg har fått sambo på gli osv. Og så er det sambo som får unngjelde, for venninnene mine skal jo "hjelpe" meg... Har faktisk måttet si ifra, slik at de ikke maser mer på han...

 

Men når det kommer til familien, så føler jeg at jeg ikke kan utlevere sambo! Så når svigers ympter frampå, så spør hun alltid MEG og ikke sambo... Og da svarer jeg diplomatisk "ikke enda" og mumler noe om at det er lurt å få jobbet litt først. Har lyst til å bare si "spør sønnen din, kanskje du har mer hell enn meg!".

 

Mamma maser veldig (indirekte... "å, som jeg gleder meg til å få barnebarn" osv...), uten at hun forstår hva hun gjør selv. Det sårer meg, siden jeg så gjerne vil gi henne barnebarn. Har lyst til å rope ut "DET ER IKKE OPP TIL MEG!!!!" Kanskje jeg faktisk gjør det, neste gang svigerfamilien spør...

[-Mariposa-]

Jeg har sagt det til en del venner, men har også måttet si fra til noen at de ikke skal nevne baby eller bryllup foran sambo for det gjør bare at det blir ukomfortabelt og det hjelper IKKE at folk maser på ham.

I forhold til familien så veit storesøstra mi det meste, men hans familie spør ikke om sånt. Prøvde å snakke litt med den ene søstra hans når vi var på ferie, men hun virka ikke interessert i å ta temaet videre så jeg lot det være. Vet at både min og hans mamma har superlyst på barnebarn (min mamma er mormor til en, men hans mamma har ingen barnebarn).

Jeg hadde syntes det var litt artig om vi fikk det første barnebarnet i hans familie ettersom han er yngst. Så langt ser det ikke ut som om mammaen hans blir bestemor til noen som helst, stakkars:) Men begge damene kommer til å bli fantastisk bestemødre, så det skal ikke stå på det:)

[Svartengel, 3 år og spira satt]

jeg har det sånn i stoooor grad. Siden jeg er 18 altså..

 

føler meg som et utskudd hvver gang noen siernoe om barn, snur seg mot meg og sier

 

Men det tenker el ikke dere på. Dere er jo fortsatt unge.

 

 

VRÆÆÆÆL!!!

 

Sorry utbrudd, men er ganske veldig frustrert

[Anonym bruker]

Hehe, husker da jeg og samboeren kom fra ferie i sydligere strøk og vi var innom TaxFree-en da vi kom hjem. Vi skulle ha noe alkoholholdig og kommer i kassen og skal betale, da lurer fyren i kassen på om jeg var 18, siden vi skulle ha 2 kvoter. Der står jeg og er 28 år, nesten 29, og blir spurt om jeg er 18, jauda ... Jeg ble bare paff og utbrøt at jamen jeg er jo snart 29, og fyren i kassen ble skikkelig flau, og jeg slapp å dra fram leg. Fikk selvfølgelig høre fra dama bak oss i køen at det måtte jeg ta som et kompliment, men det var liksom ikke første gangen jeg ble tatt for å være yngre enn jeg er, og det er rimelig frustrerende å måtte dra fram leg om en skal inn en plass hvor aldersgrensa er 18 år.

 

Når det gjelder unger, alder og tid så har jeg aldri hatt det problemet du beskriver, da jeg var tidlig ute med å informere folk om at jeg aldri skulle ha unger, så jeg har sluppet alt mulig mas om slikt. Men her sitter jeg nå da, gravid og 30 år, ikke helt planlagt men må innrømme jeg gleder meg nå, etter å ha kommet over "sjokket".

[Ella-83]

Hehe.. Jeg hadde en lignende opplevelse på taxfree'n. Det verste var jo at hun som stod i kassa ikke holdt kjeft heller da. Jeg skulle han en flaske vin og en kartong røyk (røyker ikke men kjøper til familie som røyker). Hun spør meg om leg. og jeg viser henne det. "Oi det ser virkelig ikke ut som du er over 18 altså..." Jeg var 24 år og hun i kassa sikkert 20... Jeg hadde vært på ferie, så jeg var relativt casual i klesveien, men likevel... Synes det var litt frekt. Hvis jeg går på polet og kjøper cognac og sånt i jobbtiden (i jobbklær) blir jeg aldri spurt om leg., men ellers hender det fortsatt.

 

Uansett... Av folk som kjenner oss, så får jeg hele tiden høre "Skal ikke dere snart få barn nå?" Hvis vi sier "Nei ikke ennå", så fortsetter folk å grave. "Hvorfor ikke det a? Det er jo så koselig." Det er jeg drittlei. Derfor har jeg jeg begynt å si "Nei du skjønner det at XX er ikke helt klar ennå han, så da blir det ikke så lett, gitt". Da holder folk kjeft. Sier ikke det for ofte da, men noen ganger klarer jeg ikke dy meg. Det er jo sant.