-Mariposa- Skrevet 2. oktober 2007 #1 Skrevet 2. oktober 2007 Fortsettelse fra denne tråden: http://www.barnimagen.com/forum/thread/10519856 Takk for all støtte jenter. Det var hardt vær her hjemme et par dager nå. I går kveld da jeg kom hjem fra jobb ble det til at vi fortsatte diskusjonen. Jeg hadde hatt en følelse av at den ukesfristen ikke kom til å bli stående, for det ville bli for mye press på ham. Og det hadde jeg rett i. Skal ikke skrive alt vi sa, men det var mye grining og dritt. Til slutt ble jeg faktisk temmelig forbanna for han aldri klarer å komme med noe konkret. Da kom det faktisk fram at han skjønte hvor mye dette betydde for meg, at han noen dager bare hadde lyst til å gi meg en stor klem og si unnskyld for at han er så treig. Han sa også at han trodde han skulle ha blitt mer klar enn det han er, men kan ikke forklare hvorfor. Men... det kom i alle fall fram at jeg ikke trengte være like pessimistisk som jeg trodde. Jeg hadde jo tolket alle de tingene han sa som at han overhodet ikke var på vei i riktig retning, heller i motsatt. Men han sa at dette ikke stemte, men at det gikk veldig veldig sakte. Han sa også at han ser mine lange blikk mot barnevogner og "familielykken" og at han på en måte blir tvunget til å tenke på det når det har sånn innvirkning på livet vårt. Jeg roet meg ned da han sa disse tingene, for det var jo det jeg har trodd hele veien, men som han på søndag klarte å få meg til å tvile veldig på. Så det vi har blitt enige om er at vi skal gå tilbake til den "opprinnelige" planen, nemlig å ta en samtale på et eller annet tidspunkt før jeg drar (i februar). Så vi har vel egentlig ikke kommet så veldig mye lengre enn vi var forrige uke. Jeg vet at når han blir stressa i forhold til dette så hjelper det ikke akkurat på, men håper at et lite spark i baken kan gjøre at prosessen ikke tar så sinnssyk lang tid. Er sliten både fysisk og mentalt jeg nå, og aner ikke hva jeg skal tro om den samtalen vi skal ha om 4 mnd. Men en ting er sikkert, jeg slutter på pilla til sommeren, banna bein!
Gjest Skrevet 2. oktober 2007 #2 Skrevet 2. oktober 2007 Jeg dytter denne opp for deg jeg, Frøkna! Godt at ting roer seg og at det kan se ut som om han er på glid! Anbefaler å slutte på pillen, jeg har det mye bedre iallefall! Men litt dumt å ikke kunne styre mensen, men jeg pleier å være regelmessig Gir deg en klem jeg!
Tryne_ nr.3 på vei Skrevet 2. oktober 2007 #3 Skrevet 2. oktober 2007 Så bra at dere hadde en liten samtale. Hører at han er litt treig ja, men samtidig er han jo litt på gli, er berre ikke helt klar høres det ut som. For meg virker det som om han tror at når dere får barn så er livet over, det er ikke det. Tvert i mot, ett barn kan gi dere så mye og dere kan gjøre de samme tinga som før, men berre litt mer planlegging. Hadde jeg vert deg så hadde jeg slutta på pilla i etter turen til utlandet. Da får kroppen tid til å roe seg ned og gjøre seg klar til eventuellt ett lite barn. Da kan det være at han på en måte sjønner alvoret i dette her og klarer å forsone seg med tanken på at det må faktisk skje snart.
-Mariposa- Skrevet 3. oktober 2007 Forfatter #4 Skrevet 3. oktober 2007 Takk Tryne og Ine:) Jepp, jeg er bare mer og mer innstilt på å slutte på pilla etter Tanzania eller i alle fall utpå sommeren. Håper dere har rett at han er på gli. Prøver veldig veldig hardt å ikke få noen forventninger. Da blir jeg bare skuffa... Hvordan går det med deg da Ine?
Gjest Skrevet 3. oktober 2007 #5 Skrevet 3. oktober 2007 Igrunn ikke noe nytt, Frøkna! Ser ut som om mensen er på vei nå, har iallefall trykket mensen inn på BabyCompen hehe.. Han forstår jo at jeg er frustrert og så gjerne ønsker meg baby, men han er ikke klar for det enda. Æsj.. nuvel, det passer i og for seg bra, jeg må jo bruke folat i tre måneder. Begynte med det i går, så nå må jeg bare forstette. Skader jo ikke iallefall! Vi skulle jo egentlig begynne rundt juletider, men det vil han ikke likevel.. jeg maste sånn at han ble sprø.. så masing virket mot sin hensikt hos meg iallefall! Vi diskuterer ofte barneoppdragelse da, hehe, er så uenig i hvordan hans søster praktiserer oppdragelse. Vi mener heldigvis det samme Og så har jeg presisert at når vi får barn, da kan vi gjerne døpe her i byen, men vil også ta med barnet til min hjemby og ta på dåpskjolen der, og invitere litt flere fra min familie, så de også får se babyen.. hihi.. Han bare smilte da Nå har jeg nett kommet hjem fra trening, var fantastisk å komme gang igjen, har hatt flere måneders pause nå, så nå må jeg fokusere på en snn kropp! Håper han er klar for å prøve til sommeren iallefall! Både min og din mann Klem!
-Mariposa- Skrevet 3. oktober 2007 Forfatter #6 Skrevet 3. oktober 2007 Ånei, har han ombestemt seg? De mannfolka asså! Jeg forventer absolutt ikke at sambo skal være klar til å prøve til våren, men innen nesten jul i alle fall! Jeg har sagt jeg SKAL prøve å få barn før jeg er 30 og da er jo våren 2009 siste sjans. Vi får nå se... Jeg prøver å trene jeg og, men det er så sinnssykt mye stress for tida. Skal i et møte nå og skal ta med meg treningsbagen så hvis det ikke varer alt for lenge så kanskje jeg tar meg en spinningtime etterpå. Vi må passe på kroppene våre så de er i tipp topp form når mennene endelig er klare!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå