måtte bare lette på trykket..

[Anonym bruker]

Vi har ei lita jente på snart 2 år nå, VI har lenge tenkt og planlagt å få en til, men jeg var ikke helt "klar". Hadde et tøfft svangerskap sist, og den delen fristet lite. Har mannet meg opp over lengre tid og forberedt meg mentalt, kjente for første gang siden litj jenta vart fødd at nå ble jeg babysjuk:) Vi ble enige om å prøve denne måneden, men nå sa plutselig mannen at han ikke vil ha flere barn..

Vet ikke hvordan jeg skal reagere, det blir et veldig savn! Plutselig få denne beskjeden etter han har sagt så lenge at han gleder seg til neste mann.. Hadde det vert tidligere hadde jeg sluppet å tenke så mye på det, men nå har jeg jo brukt så mye tid å krefter på å komme dit hen at jeg gleder meg til å bli gravid å få en til.. føler tomrom nå, er på gråten hele dagen.. Er absolutt ikke intessert i å grine meg til en baby så viser ikke hvor lei meg jeg er til han da, vi må jo begge ha lyst til det!

Måtte bare få det ut..

Noen som har opplevd det samme? Hvodan taklet ere det?

[Sjokoholikern]

Denne historien hørtes litt kjent ut... Det var noe av det samme vi opplevde nå i sommer.

 

Først var vi begge enige om å lage et barn til etter sommeren. Og så var sommeren slutt, og jeg tok opp med han at det bare var noen få piller igjen på p-pillebrettet mitt, og kanskje vi skulle prøve etter det? Da fikk han litt angst og begynte å tenke masse, og sa han trengte litt mer tid, han var plutselig veldig usikker.

 

Jeg og sambo har begge en tendens til å dele tanker og følelser med hverandre, så når han gikk og grublet og snakket om alt det negative som ville komme, så fikk han meg til å bli ganske usikker! Og det som skjedde da var at jeg begynte å føle at jeg ikke ville ha flere barn... og så snudde han med en gang! Da var det hans tur til å tenke ut alt det positive med et barn til, for å overtale meg igjen. Og ikke bare det negative som han tigdligere hadde tenkt på. Så bare to mnd etter etter sommeren var graviditets-testen positiv ;o)

 

Jeg tror heller ikke at å grine seg til å få baby er riktig teknikk, men å diskutere alt det positive og negative ved å ha et barn til eller ikke, det tror jeg er løsningen. Så må dere også tenke at det er stort sett graviditeten og babytiden som er værst, så blir det bare bedre og bedre etterhvert som ungene vokser og vil leke mer med hverandre ;o)

 

Håper dere finner ut av det og at begge blir fornøyde ;o)

[Gjest]

Høres veldig kjent ut her. Vi ble enig om at vi ville ha et barn. Sluttet på p-piller og ble gravid med en gang. Før testen var positiv, fikk sambo for seg at han ikke ville ha barn allikevel. Men ble selvfølgelig kjempe glad når testen var positiv. Dette var før førstemann på 17 mnd. ble til.

 

Får et par-tre mnd. siden ble vi igjen enig om å prøve på 1 til. Da hadde jeg mensen, de første dagene hadde vi ubeskyttet sex, også trakk han seg. Holdt med det barnet vi har, mente han. Så ble vi enig igjen, men så trakk jeg meg....hehe..

For et par uker siden, satt vi oss ned for å prate ordentlig om det. Ikke noe vits i å tulle sånn. Viste seg at vi begge har veldig lyst, men at det er litt skummelt å plutselig få flere barn. Så nå har vi endelig bestemt oss for å prøve på 1 til. Hjalp veldig å snakke om det, for vi tenkte veldig likt.

Kan dere ikke sette dere ned å prate ordentlig ut om det, mulig han fikk et snev av panikk, og det er jo helt normalt. Er en STOR avgjørelse å ta. Håper det ordner opp i det og at han bare har litt småpanikk : )

 

Klem

[Anonym bruker]

HI igjen her.

 

Jo nå er vi visst enige likevel:D

Han har ikke bestemt seg for om det blir prøving denne måneden eller om han vil vente litt til, men han har allerede begynt å være uforsiktig;)