Stemor, men ønsker meg ikke egne barn...!

[Anonym bruker]

Hei,

Som stemor skriver jeg inn til dere, hvor jeg tidligere har delt mine tanker og erfaringer. Jeg sliter med at jeg ikke har følelsen av at jeg har lyst på barn! Kall meg utakknemlig osv (er ikke gravid), men jeg skulle ønske jeg hadde lyst på barn! Jeg elsker å bruke tid sammen med mine nieser og nevøer, og andre bruker meg gjerne som barnevakt. Og ungene elsker å være hos meg. Men hvorfor har jeg ikke det inderlige ønsket alle snakker om...? Om å få barn?

 

Sambo drømmer og lengter om et barn sammen med meg, så alt ligger til rette for barn. Men som sagt; lysten er ikke der! Noen som har hatt det på samme måten? Kommer jeg aldri til å ønske meg barn?

[regnsmell]

Nei, du kommer aldri til å ønske deg barn.

[DolphinGirl]

Åh, jeg blir så irritert på folk som sier at man MÅ få barn; at livet ikke er verdt noe uten. Du er da vel ikke utakknemlig selv om du ikke har lyst på barn!!! Samboeren min har også kjeeeeeeempelyst på baby nå, men jeg er ikke klar for å gi opp den lille friheten jeg har igjen etter at jeg ble stemor. Jeg er likevel IKKE egoistisk og utakknemlig på grunn av det. Jeg vet jeg vil bli klar en gang, men hvis DU ikke blir klar, så kan du ha et fint liv uansett og du er ikke et dårlig menneske for det. Dermed basta!

[Anonym bruker]

Takk for det delfinen! Jeg er også for glad i friheten min enda, men håper jo at det brennende ønsket kommer. Og gjør det ikke det, satser jeg på at morsfølelsen kommer etter at jeg blir gravid. Min mor hadde det på samme måten som jeg har nå, kanskje det er genetisk =)

 

I mellomtiden skal jeg nyte arbeidslivet og karriere slik at jeg har noe å tilby før et eventuelt barn kommer =)