Hjelp! 16 uker og 100% sykemeldt..

[jentebebi*i*magen]

Jeg er bare 22 år og har slitt med prolaps i over 2 år nå. Så ble jeg gravid, så fikk jeg også selvfølgelig bekkenløsning. Dro til legen min, etter noen uker med veldig vondt, for da klarte jeg nesten ikke å gå. Alt det dagligdagse har blitt vanskelig og humøret der etter. Bare det å bøye seg, bøye hodet/nakken, gå, stå, sitte, henge opp klær, støvsuge og de enkleste små ting er veldig vanskelig. Har nå fått fysioterapi 2 ganger i uka. Var der for første gang i går og dama ble veldig overrasket over hvor ødelagt jeg var i kroppen min. Må jobbe med dette i lang periode, også etter fødsel sa hun. skal også trene i basseng 2 ganger i uka, håper dette kan hjelpe. Det er heller ikke særlig oppmuntrende å gå hjemme hele tiden. Noen som vet noe? Råd? Tips? Erfaring?

[Gjest]

Heisann!!

Jeg har også vært sykemeldt siden uke 16 med bekkenløsning og er nå i uke 20.Synes det var vanskelig å godta det i begynnelsen, men nå har jeg innsett at man må bare la kroppens signaler styre hverdagen. Barnet vårt tapper jo oss for mye energi iløpet av en dag og man må bare hvile når man føler for det..

Jeg selv har brukt litt tid på å se på baby ting på nettet,hva der finnes av ulike ting og så har jeg lest noen bøker.. styrt litt rundt hjemme..laget middag til samboer og ja...prøvd å kose meg med den situasjonen jeg er i. Ikke gå over grensene da jeg vet jeg får vondt. Da blir dagene lettere..Men det er selvsagt ikke så lett. Er mange dager jeg gjør altfor mye også og ligger strak ut neste dag...

Vi får tenke på at vi tross alt får noe godt og vakkert ut av dette og får holde ut den tiden det tar:)

Lykke til!

 

[mor.monsen]

Hold ut... jeg har vært sykemeldt siden februar med noe som begynte med en prolaps. Nå er det på grunn av nakkesmerter og konstant hodepine. Har fått forbud mot å bli stressa eller anstrenge meg. Så her i huset er det gå sakte aksjon... ikke morro med det er til babyens beste.

 

Tips til å overleve kjedsomheten:

 

Finn en hobby...jeg f.eks lager hjemmelagde julekort med stempler og glitter i år.

Ha et prosjekt for hver dag.. om det er husarbeid eller en cafe tur.

Stå aldri opp før klokka 10.

Begynn å bake brød.

Lag sunn middag hver dag.

Les bøker om svangerskap og hvordan være foreldre. Mange gode bøker med tips om hva som er viktig å kunne og hva man kan forvente når man kommer hjem fra sykehuset.

 

Dager hvor du er veldig dårlig:

 

Bli i senga, sov, ikke stress, ring en venn eller kjæresten å få trøst og for guds skyld ikke få dårlig samvittighet om du må avlyse avtaler med deg selv eller andre.

 

Ellers er det viktig å godta at noen ganger er livet slik, men det blir mye bedre snart!

[cat85]

Jeg ble også 100% sykemeldt fra uke 16. Nå er jeg snart i uke 19. Har ikke like dårlig samvittighet ovenfor jobben lenger, jeg skjønner at jeg ikke har så mye valg. Jeg skal leve med denne kroppen resten av livet. Har forresten bekkenløsning jeg å, går til fysio.

 

Til Veronica_og_thomas det var et fint innlegg, takk for tipsene

[mor.monsen]

Det er kjipt å være sykemeldt. Sleit masse med samvittigheta i begynnelsen. Var innimellom på besøk på jobben. Jobber normalt i barnehage å man savner jo både voksne og barn.... ogs har man jo noen favoritt ungenr og da... det var det værste. Holder fortsat ukentlig kontakt med jobben enten via telefon eller besøk. Jeg blir bedt på personalmøter, planleggingsdager og sosiale sammenkomster. Samt feiringer som høstfest, sommerfest ol.. Det er jo koselig. Så hold gjerne kontakt med jobb om det lar seg gjøre.

 

 

[jentebebi*i*magen]

Tusen takk for oppmuntrende svar og gode tips! Lykke til videre dere også!

 

Anja og Thomas=)

[Anonym bruker]

Hei!

Er i samme situasjon, men går i aktiv sykemelding. Det er tungt psykisk i starten, men jobb deg fremover, og prøv å være kreativ. Det har jeg funnet ut er beste medisin for meg i alle fall. Som noen ovenfor sier: Finn deg feks en hobby! Prøv ellers å finne gode Petter Smart-løsninger på problemene. Jeg har en kontorstol på kjøkkenet i tilfelle jeg lager middag og det blir tungt å stå (skjer egentlig hver gang....). Har tatt kontakt med helsevesenet og fått tak i sånn klype som du kan plukke opp ting fra gulvet med, de er geniale!! Til og med biter fra Memory-spillet til barna klarte jeg å plukke opp med den! Stol i dusjen, stol på badet (til morgenstellet). I sengen har jeg etter råd fra fysioterapeut laget meg en slags "lang-pute" til å ha mellom knær og ankler. Jeg tok en sommerdyne og rullet den sammen (kortsiden mot meg, og rullet derfra), og sydde deretter et trekk som passet til denne.

Kom deg ut av hus en gang for dagen om du klarer. Det gjør som regel godt for psyken! Det som er om å gjøre nå er at du ikke blir sittende og dvele ved det negative og graver deg ned. Det har jeg gjort før, og det gjør det hele bare mye verre. Gjør så godt du kan for å tenke positivt! :-)

 

Lykke til :-)

[mammaen til Luca]

Jeg har vært sykemeldt siden jeg fant ut jeg var gravid, uke 5. De første 3 mnd var det greit å være hjemme, for da var jeg mye dårlig, og var sengeliggende det meste av dagen. Men etterpå ble dagene lange. Maste på legen min om å få lov til å gå på jobb igjen, men han ville ikke sende meg ut igjen (jobber på sjøen 14 dager om gangen) så jeg tok saken i egne hender og forlangte å få aktiv sykemelding. Alle rundt meg sa jeg skulle bare kose meg hjemme, men jeg karte det ikke, for jeg savnet jobben så. Fikk komme ut en uke på AS, og nå er jeg "fit for fight" med å pusse opp barnerommet. Nå kan jeg ikke jobbe lenger heller pga sjømannsregler som sier vi ikke kan jobbe lenger enn 6 mnd på vei, og der er jeg om ca. en uke.

Klarte ikke finne roen hjemme, jeg, men nå BARE må jeg!