Sharlis Skrevet 2. oktober 2007 #1 Skrevet 2. oktober 2007 6 mai fant de ut på Ul at bebisen min hadde dødd i uke 24+5, og motte selvsagt føde min herlige søte jente ut:( (krybbedød i mors liv, noe som er svært sjeldent) Ting har vært å er utrolig vanskelig fra før,... Men så ble jeg gravid i juli nå( såååå utrolig glad,men kjempe nervøs for at det skulle gå samme vei)..,og på tidlig UL ( uke 13 ) så finner de ut at det er noe skikkelig galt med bebisen (hodet er ikke lukket, så de trur det er et grovt tilfelle av ryggmansbrokk,veldig sjeldent det oppstår også..siden ingen i min eller barnefaren sin familie har noen form for ryggmansbrokk) fosteret lever å sparker,men det kommer ikke til å være levedyktig utenfor magen:(:( Så nå må jeg avbryte svangerskapet, alt dette skjer i morgen... Er så utrolig lei meg.. Igjen så mister vi barnet vårres:( Så UTROLIG urettferdig!!!
Giinaღ Skrevet 2. oktober 2007 #2 Skrevet 2. oktober 2007 Huff så utrolig trist historie!!!! Føler skikkelig med deg, men HOLD motet oppe. En dag er det deres tur til å bli lykkelige foreldre. Jeg krysser iallefall alt jeg har for dere!!!! Stooooor klem!!!!
Sharlis Skrevet 2. oktober 2007 Forfatter #3 Skrevet 2. oktober 2007 tusen takk for det:) håper virkelig den dagen kommer der vi sitter med en liten en/ei i armene..
stratosen_er mamma_ Skrevet 2. oktober 2007 #4 Skrevet 2. oktober 2007 uff....dette høres ikke noe gøy ut....har selv mistet men bare i uke 14 og 6...syntes d var fælt men dette må vere mye verre....ønsker deg masse lykke til fremover.. Husk å ha tid til hverandre....dere kommer gjennom dette også....og det gjør dere sterkere..og den dagen dere sitter men en perfekt liten unge...så kommer dere til å vere 1000 ganger så glad og stolte:) jeg har ikke gode nok ord som kan trøste dere... men jeg tenker på dere... en god klem fra meg:)
Sharlis Skrevet 2. oktober 2007 Forfatter #5 Skrevet 2. oktober 2007 stratosen_prøver: Tusen takk for det:) Det er like ille for deg å miste selv om du ikke hvar kommet så langt på det første..men uansett så er det fælt å miste når du ønsker deg en liten en så masse:( Men lite man kan gjør noe med... Har du noe barn da? Hvorfor gikk det ikke til deg da?
lanoforliten Skrevet 2. oktober 2007 #6 Skrevet 2. oktober 2007 Huff, nå fikk jeg helt frysninger her... Det må bare være det grusomste en kan oppleve. Sender mange tanker til dere, Med de aller, aller beste ønsker fremover. Stoor klem-
stratosen_er mamma_ Skrevet 2. oktober 2007 #7 Skrevet 2. oktober 2007 hei igjen.. nei første gangen død fosteret i magen i uke 8-9 men merka det ikke før i uke 13-14 andre gangen var det bare en spontanabort... ja det er veldig vondt når man ønsker det så masse.. jeg har ingen barn fra før av...og har ønsket meg barn siden jeg var bitte liten...så det er vondt...men tiden kommer for oss også...vi vet jo vertfall at vi kan bli gravide...selv om det er en mager trøst i denne sammenheng... Lykke til videre...ønsker deg alt godt...det skulle ikke vært lov å oppleve sånne ting flere ganger... vi får satse på at vår uflaks er brukt opp:) klem
*dreamer* <3 Mie Linnea Skrevet 2. oktober 2007 #8 Skrevet 2. oktober 2007 Dette var forferdelig trist å lese:´-( Ord strekker ikke til når noe sånt skjer. Livet er så vanvittig urettferdig noen ganger. Jeg håper at du har mennesker rundt deg som tar godt vare på deg i denne vanskelige tiden. Sender dere masse varme tanker.
Dotten Skrevet 2. oktober 2007 #9 Skrevet 2. oktober 2007 Hei Sharlis! Huff noe så ufattelig trist. Føler såå med deg. Ikke nok med at dere måtte oppleve å miste deres lille skatt altfor tidlig i mors liv, men så opplever dere nok en gang å miste den lille, eller dere må avbryte svangerskapet. Livet kan være så ufattelig urettferdig. Vi må bare krysse fingre og tær for at virkelig alle gode ting er tre for deres del, og at det resulterer i verdens flotteste og sterkeste lille babyjente eller babygutt, og at dere også opplever det flotteste i verden, nemlig å bli mamma og pappa. Ønsker deg all mulig lykke til (selv om det kanskje ikke er helt de rette ordnene) i morgen, og støtt hverandre og hver der for hverandre i nok en vanskelig tid. Håper dere har mange gode venner og familie der for dere! Klem
har4barn Skrevet 2. oktober 2007 #10 Skrevet 2. oktober 2007 Hei. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si . Dette er bare helt forferdelig. Mistet selv i uke 18 i beg av mars, og jeg tror jeg nesten ikke hadde taklet det om jeg skulle opplevd det en gang til, slik du nå gjør. Jeg håper du har mange rundt deg til å ta vare på deg framover, så håper jeg du får oppleve et helt svangerskap en gang når dere er klar for det... Tenker på dere....
Sharlis Skrevet 2. oktober 2007 Forfatter #11 Skrevet 2. oktober 2007 stratosen_prøver: Uffda:( det er ikke så masse man kan si når slike ting skjer..men kondolerer til dere. Vi får håpe uflaksen er brukt opp nå ja.. Lykke til ,til deg og din kjære:)
Sharlis Skrevet 2. oktober 2007 Forfatter #12 Skrevet 2. oktober 2007 *dreamer* - 10pp, 1SA: Har et kjempe støtte apparat rundt meg, med både venner og familie:) Så kan ikke klage på det,føler meg godt ivaretatt. Tusen takk for omtanken:)
Sharlis Skrevet 2. oktober 2007 Forfatter #13 Skrevet 2. oktober 2007 Dotten: Hei:) Jeg og håper alle god ting er tre denne gangen, men om det ikke er det så trur jeg at vi tar en laaaaaang pause fra alt som heter barn og slikt.. dette er noe som sliter sinnsykt på psyken, og vi trenger virkelig en opptur nå. Takk for omtanken:)
Tryne_ nr.3 på vei Skrevet 2. oktober 2007 #14 Skrevet 2. oktober 2007 kan ikke annet å si enn at jeg forstår deg så utrolig godt. Vi brukte 2 år på første, men mistet henne nesten ved termin. Etter dette har jeg hatt 2 Spontan aborter. I tillegg har jeg fått en kjempe dårlig beskjed på søndag. dersom du har lyst til å lese om en situasjon som er vanskelig, men som ikke er helt lik din, da kan du gå på hjemme siden min å lese historien. www.tryne-dagbok.piczo.com
Sharlis Skrevet 2. oktober 2007 Forfatter #15 Skrevet 2. oktober 2007 snart4barn? : hei:) takk for omtanken. hvorfor mistet du?det er trasig ja..
Pøbelfrøet Skrevet 2. oktober 2007 #16 Skrevet 2. oktober 2007 Hei! Ord er ikke å finne i en slik situasjon, og det gjør meg vondt å høre sånne historier. Håper at du kommer deg fort igjen etter alt oppstyret og at dere ønsker å prøve igjen, for dere kan jo ikke bli mer uheldige enn det dere har vært til nå. Kanskje jeg er dum i ordformuleringen min, men jeg ønsker dere lykke til og håper dere oppnår ønsket deres en dag! Sender over en stor trøsteklem!
Sharlis Skrevet 2. oktober 2007 Forfatter #17 Skrevet 2. oktober 2007 Tryne_9pp og 2 SA Uff..ja,du vet jo hva jeg går igjennom..så forferdelig urettferdig vettu.. Kondolere til dere begge. Skal lese om din historie:) Klem
aug-mamma ble novembermamma! Skrevet 2. oktober 2007 #18 Skrevet 2. oktober 2007 Hei. Forferdelig urettferdig at du skal måtte gå gjennom dette en gang til..men hold motet oppe det kommer flere sjanser..det blir så tomme ord akkurat nå, jeg vet det, men heldigvis har du et godt støtteapparat rundt deg. Mistet selv i uke 19, og det er nå 7 uker siden..Forferdelig tøft..men utrolig hva vi klarer å takle når vi må. En må bare rette blikket framover og prøve på nytt.. Varm klem til deg!
Prinsemammaen Skrevet 2. oktober 2007 #19 Skrevet 2. oktober 2007 Huff... Så forferdelig trist!!!! Har ikke ord, jeg!! Føler sterkt med dere og gir deg en good klem!
Gjest Skrevet 2. oktober 2007 #20 Skrevet 2. oktober 2007 Off, syns virkelig synd på dere!! Har selv hatt en sa i dag. Har grått så mye at jeg har fått den hodepinen, og har hovne øyne.
Sharlis Skrevet 2. oktober 2007 Forfatter #21 Skrevet 2. oktober 2007 aug-mamma*1pp etter ma* uff..kondolere så masse..:( ja det er utrolig hva vi greier..men blir veldig mattet av at det er så masse negativt som skjer på så kort tid, blir ganske tom etterhvert.. Men vi har bestemt oss for å prøve en gang til,å hvis det går galt så tar vi en lang pause fra alt:) Lykke til med prøvingen deres,håper det går bra:)
Tasselur Skrevet 2. oktober 2007 #22 Skrevet 2. oktober 2007 Dette var vondt å lese, Sharlis. Jeg klarer ikke helt å forestille meg hvordan det er å miste så sent, og så få beskjed om at den lille i magen ikke vil kunne overleve utenfor. Lykke til med å komme dere gjennom dette, jeg håper virkelig at dere neste gang dere velger å prøve vil få oppleve et helt normalt svangerskap med et lykkelig utfall.
Sharlis Skrevet 2. oktober 2007 Forfatter #23 Skrevet 2. oktober 2007 Minime82: Oi,kondolerer så masse:( Har den hodepinene selv jeg..og det verste er ikke over enda..i morgen så blir fødselen satt i gang:( Dette er utrolig trasig, jeg har en skikkelig ekkel følelse i meg siden jeg motte ta livet av barnet mitt...men vet jo at den ikke ville overlevd utenfor magen..men så vondt å tenke på at den sparket å hjertet slo så fint,men jeg kan ikke la det få blomstre:( Ja,ja..det er no bare å hive seg ut i det.. Med tiden vil det bli bedre for deg:) skal dere prøve igjen?
Gjest Skrevet 2. oktober 2007 #24 Skrevet 2. oktober 2007 Ja, vi skal prøve igjen. Håper på å bli fort gravid. Har hatt en ma tidligere, og da ble jeg gravid igjen etter 6 uker. Så vi har en nydelig gutt på 2 år. Lykke til i morgen. Jeg kan ikke forestille meg hva du må gå igjennom, men det må være forferdelig vondt.
Pike 28 ♥alene med 2 søte små♥ Skrevet 2. oktober 2007 #25 Skrevet 2. oktober 2007 Jeg har ikke ord! Livet kan være så utrolig urettferdig til tider! :-( Skal tenke på deg i morgen! Sender mange varme tanker!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå