Jeg koser meg ikke

[Anonym bruker]

Har en gutt på 4 mnd nå. Har også en gutt fra før på 3 år. Med storebroren koser jeg meg veldig, han kan jeg snakke med, han kan være med på en hel masse og han sover om natten. Babytiden med han har jeg helt glemt.

Med lillebror koser jeg meg ikke. Dagene er uendelig lange, han sover veldig opp og ned, mat i hytt og pine og trille tur våken i vogna går bare ikke da blir det hyl og skrik. når han sover i vognen unngår jeg helst å trille tur for da vil jeg gjerne slappe av selv.

 

jeg føler meg som en dårlig mor som ikke koser meg hjemme med babyen min, kjenner jeg har litt angst i magen også. jeg kjenner han jo ikke godt enda, og tror egentlig jeg har litt baby angst. føler meg veldig alene om disse følelsene. alt jeg tenker på er å være sammen med mamma, da føler jeg meg trygg, føler heller ikke at sambo er så veldig støttende for tiden.

 

er jeg helt alene i verden om dette?

[Anonym bruker]

Jeg har det akkurat på samme måte!

 

Har bare ett barn, en gutt på 4 mnd. Er så sliten! Han har begynt å våkne mange ganger om natta, og sover ikke såpass lenge på dagtid at jeg får hvilt meg da. Synes det er bare slit og ikke noe kos. Føler meg som ei elendig mamma som føler det sånn overfor babyen min.

 

Jeg får ALDRI satt meg ned og tatt litt "fri", og tenke på noe helt annet. Når gutten sover må jeg gjøre det aller mest nødvendige av husarbeid, så vi har rene klær og rene kopper og fat.. Og så blir det bittelitt tid til DIB, men det er jo babygreier det handler om, så det blir ikke akkurat avkobling.

 

Har fått invitasjon til babygruppe på helsestasjonen, men jeg orket ikke å dra dit. Er så sliten, orker ikke sitte der og høre på hvor perfekt alle de andre mødrene og babyene er, og hvor koselig og fantastisk spedbarnstiden er.

 

Håper bare dette blir bedre når han blir eldre.

[Anonym bruker]

jeg har jo en fra før, og koser meg med han, så med han ble det jo bedre når han ble eldre. men føles så lenge til. veit ikke om jeg har en depresjon eller noe, men det føles "godt" å vite at jeg ikke er helt alene og helt "gal", av disse følelsene.

 

føler også at alle andre har det så perfekt og bra og babyene sover som engler, men selv hvis han har sovet bra et døgn er jeg ikke glad for det:(

 

jeg gråter nesten hver dag, hvor er morsfølelsen??

 

HI

[Anonym bruker]

Det er ikke alle som syns spebarnstiden er så veldig stas.

 

Jeg med.. Elsker knøttet men syns det er beintøft også.. Men denne tiden er veldig viktig for barnet, og det er tross alt for det meste snakk om innstilling. Vi må bare bite tenna sammen og være så gode mammaer vi bare kan, og så blir det bare bedre og bedre!! Vår sånn er 3mnd og har fortsatt kolikk så her er også søvn og alenetid kun på et minimum..

 

Summa sumarum så får en vel si at jeg er både sliten og lei, men fantastisk lykkelig også! Og griner en del! Medalje med to sider å være mamma gitt.. Men det hadde heller ikke vært så fantastisk om det ikke var for at det er såpass tøft også!!

 

Det er nå vi må vise hva vi er gode for, og være uselviske og tøffe som få!

[Mamma til to tette]

Du som skriver over om at du ikke vil gå på barseltreff, gå! Forstår at man føler seg veldig alene om disse følelsene men det er dere ikke! Å bli mor eller tobarnsmor er forferdelig slitsomt (og fantastisk) og jeg tror at å snakke med andre mødre kan hjelpe. Evt bare snakk med fastlege/helsesøster eller andre dere stoler på. De er vant til å snakke og støtte mødre, tror de har møtt på det meste. Jeg har trillevenninner som har barn på min alder og det er nesten terapeutisk å dele frustrasjoner og gleder med dem, at en annen person forstår hvordan du har det hjelper. Mennene våre kan ikke alltid sette seg inn i vår situasjon eller så klarer vi ikke alltid å fortelle slik det er. Siden du tydeligvis ikke helt klarer å være åpen mot deg selv overfor disse følelsene så klarer du gjerne ikke å være ærlig mot mannen din. Spebarnstiden skal liksom være bare fantastisk og flott, det er den selvfølgelig ikke....

[Forskeren]

Du er ikke alene i alle fall! Jeg hadde det slik med eldstejenta, jeg, alt var bare slit. Tror faktisk jeg hadde fødselsdepresjon da, dårlig fødselsopplevelse (hastesnitt) og trøblete start på ammingen.

 

Nå prøver jeg etter beste evne å kose meg, og alt har gått mye bedre denne gangen. God fødsel, god ammestart og grei baby Det har mye å si at han legger seg greit om kveldene omtrent når storesøster legger seg, så vi har "fri" om kvelden. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke er ute å triller, jeg benytter også sjansen til å slappe av og gjøre andre ting når baby sover.

 

Du har det jo omvendt av meg, da, koser det ikke med andremann. Men du vet det blir bedre og bedre, snart kan han kommunisere mer. Det er jo litt "kjedeligere" med baby, ikke så mye action som du kanskje er vant med. Jeg for min del synes det er litt vel mye bråk med storesøster (snart 3 år)....

 

Kanskje det kan hjelpe å gjøre noe "eget" innimellom?

[Anonym bruker]

jeg vil også på det sterkeste anbefale å gå på barseltreff.. Jeg hadde heller ikke mye lyst til det første gang. Min sønn hadde også kolikk. Han skreik hele tiden. En føler seg ganske mislykket som mor da ja.. Men de amdre mødrene klarte nå å overtale meg til å komme da, og jeg angrer ikke. For all del, ungen min skreik seg gjennom hele treffet, men jeg møtte en helt fantastisk forståelse og omtanke fra de andre mødrene. Og det gjorde godt i en trøtt, sliten og lei sjel det :-) Dere er ikke alene om dette.

[Anonym bruker]

Å! Kjenner meg så godt igjen!

Folk spør hele tiden: koser du deg ikke hjemme? Svarer da "nei, egentlig ikke så kjempemye.. Gleder meg til å begynne å jobbe igjen." Så reagerer de med "sjokk og vantro"- er det mulig å ikke kose seg hjemme liksom!

Når man ikke kan trille tur uten hylskrik og bråk blir ikke trilletur spes hyggelig...

Men jeg vil, som andre her, anbefale barselgruppe på det sterkeste. Jeg har en veldig urolig og høylytt gutt på 6 mnd, vært sånn fra 4 ukers alder. Men jeg har alltid gått på barseltreff- med skrik og skrål- og møtt intet annet enn forståelse. Alle har vi ting vi lurer på og frustrasjoner som ikke mennene våre alltid skjønner, det er utrolig deilig å kunne prate om sånt med likesinnede. Jeg går i tillegg på barselgruppe på "beste vestkant" der man liksom skal holde fasaden oppe, men føler ikke noe "mammalykkepress". Utolig forståelsesfull og sympatiske mødre! Jeg oppfordrer på det sterkeste å gå

Lykke til- vi er mange med deg:)

[Gjest Ut på tur]

Jeg har bare ett godt tips til deg send far ut på tur med barnet så du får tid for deg selv. Det gjør jeg.

Kanskje du har noen andre som kan låne gutten litt så du får litt tid til deg selv?

 

DIB sitter jeg på med veslefrøkna på armen... kanskje ikke pedagogisk riktig, men sånn er det her i huset for å få kabalen til å gå opp

 

Hun sover best på armen min, da kan jeg også lese litt, se TV el.l

 

Kjøp engangs bestikk og servise til hvertfall noen av måltidene for å spare oppvask.

 

 

[Yellowgoldfish]

KJÆRE DERE - PRØV Å FÅ NOEN TIL Å PASSE BARNA EN TIME ELLER TO NÅ OG DA! DET ER UTROLIG HVOR BRA DET ER MED LITT EGENTID - KANSKJE GÅ EN TUR Å HANDLE ALENE ETTER AT MANNEN DERES HAR KOMMET HJEM FRA JOBB? OG GÅ PÅ BARSELTREFF - OM IKKE HVER GANG MEN NÅ OG DA - DU VIL BLI OVERRASKET OVER HVOR MANGE SOM HAR DET SOM DEG. ANBEFALER OGSÅ Å MOTIVERE TIL 2 UKER MED INNFØRING AV NOEN KLARE RUTINER: MAT, SOVING, LEKETID, OSV. OG KUULEN I SOFAEN NÅR HAN/HUN SOVER ER HELT OK!!! RYDD HUSET NÅR BARNA ER VÅKNE - TA DEG EGENTID NÅR DE SOVER!

TA EN DAG AV GANGEN - DETTE GÅR FINT! OG BEGYNNE Å FOKUSERE PÅ DE FINE TINGENE.

EN TING TIL SLUTT - BARNET SENSER DITT HUMØR - SPRE GLEDE OG VARME SÅ FÅR DU ET HARMONISK BARN (GÅ HELLER Å SKRIKE UT FRUSTRASJON I KJELLEREN!!)

 

LYKKE TIL!

[Anonym bruker]

Hei du, jeg har det akkurat det samme som deg. Koser meg masse med eldstemann men vet ikke hva å gjøre med minstemann. Barselsgruppa er jeg med på men de andre tre babyene sover hele dagen og hele natta, så det er litt frustrerende å høre det. Sønnen min er bare 2 måneder men søvingen har vært et slitt. Har ingen alenetid, kanksje får jeg en time rett etter han har lagt seg men det er såpass sent at jeg må legge meg ganske så snart etter han. Jeg håper bare at det blir bedre snart. Er faktisk redd for å være alene med begge guttene. Jeg må gjøre det for første gang i 4 dager neste uke og har ikke peiling hvordan jeg skal legge eldstemann uten å høre hyling fra minsten, da han vil henge i puppen i den tiden. Så nei du er IKKE alene. Det blir bedre da, jeg har stor tro på det, og snart skal de begge to legge seg kl 7 og så leke sammen til slutt så det blir enda mer avslappende. Lykke til du :-)

[Anonym bruker]

Takk for trøstende ord. At jeg ikk er alene om disse vonde følelsene. Det er babygråt som gjør meg mest sresset her i verden, kjenner det knyter seg i magen!! er også redd for å være alene med begge guttene. elstemann på 3 er verdens greieste og snilleste gutt og veldig rolig heldigvis, men ja...det er ikke lett. Jeg er med på barseltreff og er ganske sosial, kjenner angsten blir litt borte når jeg er sosial!! kjenner meg tryggere sammen med andre og får jo også mer hjelp da.

 

får også litt avlastning av besteforeldre, så klart alt hjelper, men han er 4 måneder, jeg burde vel begynne å kose meg snart???jeg kan se på han og føle NULL føleslser og i det neste er jeg livredd for å miste han.

 

jeg prøver å være blid og harmonisk overfor han, men er sikker på at han gjennomskuer meg og ser en redd og sliten og deppa mor:(

 

Takk igjen for råd og trøstende ord, godt å få ut vonde følelser

 

HI