vet ikke helt hvor dette innlegget passer men prøver her..

[Anonym bruker]

jeg og samboer skal ha barn på nyåret, å vi er selfølgelig kjempe glade for dette.. men samtidig har jeg det litt vondt pga noe som skjedde for et år siden, jeg å sambo hadde slått for andre gang pga en krangel, første gang tok det 2-3 dager så var vi sammen igjen, tenkte at også denne gangen gikk det like fint (denne gangen var det pga at han var litt lei av ulike grunner.) han vi kunne ringes akkurat som 1, gang det blei slutt derfor tenkte jeg dette går fint! MEN, det gikk ca 5-6 dager så var han på en fest, (jeg visste at han hadde vært der, hørte det fra felles venner men tenkte ikke så mye over det.) og han lå med en annen, dagen etter ringte han og sa at han var lei seg og at han hadde gjort noe dumt, jeg trudde sef at dette 'dumme' var at han hadde gjort det slutt, men når vi møttes samme dag, fortalte han hva det gjalt, jeg blei helt skjokka. han sa at det var pga av at han var så full og at han var så lei seg og sinna på meg. jeg blei helt satt ut og spurte hvem det var (hadde en mistanke om at det var en person som jeg kjenner som var på denne festen) først så sa han at jeg ikke kjente hu å at det var bare en som bodde der borte festen var, da tenkte jeg bare javel det var da enda godt at det ikke var noen jeg kjente noen venniner osv, men jeg skjønte at det ikke helt var sannheten, så jeg spurte igjen, da sa han at det var en "vennine" (altså ikke akkurat vennine, jeg har gått i klasse med hu, men har aldri likt hu, hu har altid vært frekk og ljuger til alle og sånn, han sa også tidligere at han heller ikke likte hu.) så jeg fikk litt sjokk. men alikevel tok jeg han tilbake etter 3 dager var vi sammen igjen, jeg har ikke fortalt dette til noen, men hu tette kjerringa har sagt det til noen, å de har kommet til meg å spurt,(driter i det men). Jeg tviler ikke på at kjærsten min elsker meg og sånn, og teknisk sett var han ikke utro, men fordet klarer jeg lissom helt å stole på han, jeg merker at jeg er blitt kjempe påpasselig og er kjempe mistenksom på alt, han er klar over dette, og sier at han skjønner hvorfor. men det er bare så utrolig vondt fortsatt etter et helt år! jeg hater at jeg er blitt en så sjalu person pga dette, det gjør meg kvalm når jeg tenker på det og jeg griner hver gang jeg ser noe lignende på tv, men han har jo egentlig ikke vært utro men det føles sånn, siden vi hadde vært sammen i 2 år før dette, og da har jeg bare vært isammen med han mens han i mellom tiden også har vært med en annen. helt grusomt! men på samme tid så har vi det så utrolig godt sammen, (når dette ikke er i hodet mitt) jeg elsker han kjempe masse og kunne ikke tenke meg å gå ifra han. noen som har opplevd noe lignende? hva synes dere om dette,?(vet noen kommer til å si at jeg er dum, men er ikke interesert i å høre dette, vil bare høre fra andre med lingnede opplevelser) takk...

[Anonym bruker]

Hei:)

Stakkars deg:( Jeg har ikk eopplevd noe sånt før, men kansje nesten.. Jeg var sammen med en fyr som ikke elsket med i det hele tatt tror jeg! Han likte alle andre rundt meg, alle vennene mine, til og med søsteren min var deiligere og finere enn meg!! Han hadde masse jente venner og var alltid på fester uten meg, for han følte seg så fanget i forholdet! Hvorfor i helvete var han sammen med meg då?? jævli kuk.. uansett! Jeg klarte til og med å ble sammen med en homo( var då skalkeskjul for han) Og det var så drit vondt å få vite det:( Men no er jeg i ett skikkelig deilig forhold og elsker min kjære mer enn noe allet og vi har fantastisk sammen.. men han er klar over at jeg kan være sjalu og bestemsom hvis han snakker med jenter jeg ikke vet hvem er eller sånne ting.. eller når han skal ut alene og sånt.. men så lenge han vet at du er sånn og er villig til å akseptere det, så er det vel ikke så gale? vetsje om jeg var noe te hjelp;P

[Anonym bruker]

Det er forståelig at du sliter følelsesmessig med dette, for det er jo slettes ikke noe greit å tenke på at kjæresten har hatt sex med noen andre - slettes ikke noen man vet om, og ikke syns noe særlig om.

På en annen side bør man ikke slå opp frem og tilbake fordi det kan skape forviklinger, og som du sier; teknisk sett var det faktisk slutt mellom dere.

 

Likevel bør det vises forståelse for at du har det vanskelig etter dette, selv om kjæresten din kanskje ikke tenker noe særlig på det lenger. Har dere fått snakket ut om det, har du fått forklart ham ordentlig hva du tenker og syns om det, eller at det sitter enda...?

 

Hva med å snakke med noen som kanskje kan hjelpe deg med å legge dette bak deg...?

[Anonym bruker]

takk for gode ord.

vi har pratet om dette og han sier han forstår å han virker veldig lei seg og sånn, og jeg trur på han at han er lei seg men, det sitter i fordet. har prøvd å foreslå terapi da men det var ikke så ilt....