søvnproblemer på dagen, hjelp!

[Anonym bruker]

Jenta mi er nå 8mnd å vi har ennå ikke klart å etablere gode søvnrutiner på dagen, noen dager sover hun ikke mer enn 20 minutter på hele dagen, å humøret er jo deretter.

Hun vil ikke sovne av seg selv, må enten ammes eller bæres i seng, kan å sovne i vogna når jeg triller, men da skrik ho til ho sovne.

 

Hvordan få til en god søvnrutine på dagen, har dere noen råd?

 

Om kvelden sitter jeg hos henne til hun sovner om hun ikke sovner med puppen. noe skrikekur funker dårlig for mors samvittighet.

[pjokkemamma*07+10*]

Hei, høres ganske likt ut som vi hadde det. Han sovnet kun ved puppen frem til 4-5 mnd, var helt umulig å få han til å sovne ellers, og jeg ville ikke at han skulle skrike seg i søvn når han var så liten. Så begynte vi prøve å få han til å sovne ved vugging i softbagen, de første dagene tok det litt tid og sutring og det var ganske slitsomt, men så vente han seg til det og etterhvert kunne vi legge han i softbagen og gynge i to sekunder så sov han. Nå når er blitt 6 mnd bestemte vi oss for å lære han å sovne i sin egen seng. De første kveldene satt jeg ved siden av han og holdt han i hånda og sang nattasanger mens han gråt, for jeg ville han skulle vite at jeg var der. Da gråt han i nesten to timer før han sovnet. Det var innmari slitsomt. Neste natt fant vi ut at vi skulle gå litt ut og inn av rommet for at vi ikke skulle bli helt utslitte. Han gråt jo veldig selv om vi satt der. Og utrolig nok gikk det kjempebra. Vi ga han smokken og la en koseklut over halve fjeset (på andre siden ligger lammeskinnet inntil sengeveggen så det er deilig og mykt på begge sider), så gikk vi ut. Han sutret litt, men ingen krampegråt. Vi gikk inn et par ganger med litt mellomrom for å legge kluten over fjeset igjen og evnt gi smokken på nytt, så han skulle føle seg trygg. Etter en stund hadde han bare sovnet. Så har vi overført dette til dagen, og begynt med veldig faste tidspunkter. Vi koser litt, forbereder han på å legge seg og gir han smokk, legger han i bagen og har den i fanget, legger den samme kluten over fjeset og vugger litt med knærne hvis han er urolig. Har en nattasang som vi synger på dagen hvis han trenger trøst. Men det er nesten aldri skriking lenger. Det tok litt tid å innarbeide dagrutinene, men man må bare holde på opplegget i noen dager litt strengt. Så venner barnet seg til sovetidene. Nå blir han trøtt nøyaktig kl 9, 12 og 15. Han legger seg kl 19, og står opp i 7-8-tida. Selv om han her om dagen våkna først halv ni, var han allikevel trøtt igjen kl ni! Hvis jeg hadde lest dette for noen uker siden hadde jeg tenkt at det blir aldri mulig med min baby, han sover alltid bare korte lurer og vi bruker lenger tid på å få han til å sove enn han sover selv - ganske frustrerende - men tro meg; det har blitt helt som i en drøm! Han har sluttet å spise om natta også de siste dagene, og hvis han våkner om natta sovner han igjen helt av seg selv. Og det uten skrikekur. Jeg tenker at skrikekur må gjøres hvis man er så utslitt at man trenger forandring i løpet av noen få dager. Ellers er det bare å gjøre overgangene så myke at barnet får tid til å omstille seg. Hvis du vil at hun skal sove lunsjlur ute på tur f.eks så må du bare trille tur alltid klokka 12 i en uke(og da må hun også stå opp på samme tid om morgenen, så hun er trøtt til da), og ikke vike fra det, selv om hun ikke sover de første gangene. Så skjønner hun etterhvert at det er sånn det er. Hvis dere må vugge henne i søvn ellers, prøv å gradvis vugge mindre og mindre, og bare når hun er urolig, sånn at hun etterhvert får sjansen til å oppleve at hun klarer å sovne selv. Anbefaler deg å slutte å amme henne i søvn. Det ble en stor lettelse for meg, for da var det ikke alltid puppen som ble siste utvei lenger, og da er du mer uavhengig. Så lærer hun også at soving og spising er to forskjellige ting. ...ble langt dette her...men håper det kan være til hjelp, bare spør hvis du lurer på mer!

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar moshimor! Får prøve å lage litt bedre rutiner og ikke minst følge de:)

Når vi går sånn ut og inn om kveldene så blir hun kjempesint og illskriker idet vi går ut, å det føles feil, så sitter der hos henne, det går greit. Men det verste er dagtid, hater å trille tur med henne, for hun gråter og er sint helt til hun sovner, å det kan ta litt tid. Å får spesielt vondt når disse gamle damer går forbi og sier "stakkars liten". Kan jo prøve å sitte med henne på dagtid akkurat slik som om kveldene, men vil hun skjønne forskjellen mellom natt og dag da?

 

 

[pjokkemamma*07+10*]

Huff ja, jeg syns også det er stress å gå rundt med en skrikende baby i vogna, innbiller meg at folk lurer på hva slags mor jeg er. Men det må man vel prøve å drite i... Men da er det kanskje like greit at hun skriker hjemme, så slipper du å bli stressa? Du kan jo trille fram og tilbake i stua, eller gynge med vogga, eller gå i ring(det gjorde jeg litt - da måtte han lukke øynene, ble vel svimmel hehe). Ikke gi henne opperksomhet, se gjerne et annet sted - da ser hun at du er der, men at det ikke er noe annet spennende som skal skje. Hvis du synger en sang, ikke henvend den til henne, men syng litt svakt ut i lufta. Ihvertfall - gjør det samme hver gang. Og ikke gi opp de første gangene og prøv masse ulike ting. Da forstår hun ikke signalene dine. Hvis du gynger med vogna, da er det det du gjør, og hun vil etterhvert kjenne det igjen. Hvis du bruker noen dager eller en uke på å kjøre et fast opplegg så vil hun etterhvert skjønne og respektere det. Så må du nesten tåle littegranne gråt, du er jo der, så hun tror jo ikke hun er forlatt eller noe. Det er jo litt vondt å være trøtt og ikke få sove, for oss også. Kom på et annet bra triks vi har gjort; ha to smokker i nærheten, og når hun gråter og spytter ut smokken så gi den andre med en gang, da er den tørr og kald og gutten vår sutter på den og glemmer å skrike. Hvis han skriker igjen blir den første smokken igjen osv. Tilslutt slår han seg til ro. :-) Det må jo være godt for henne å vite hva som skjer også, når sovingen kommer til samme tid og på samme måte hver dag. Tror også at du må utstråle at du har tro på at det kommer til å gå, at du har tro på at hun kan roe seg. De merker jo stress veldig fort. ;-)

[Anonym bruker]

ser du har fått langt svar (har ikke lest hele....så mulig det blir noe av det samme men), men hos oss har det vært problemer med soving på dagtid siden han ble født:-( Min er nå over ett år, og her ble det ikke skikk på dagsovingen før han gikk over til bare en lur.

 

Jeg tok vogna inn i gangen, og sto der og trillet frem og tilbake, i litt hurtig tempo. Da sovnet han som regel til slutt. Ellers så funket det ofte at jeg la meg sammen med han, og holdt rundt han til han sovnet. Da kunne jeg liste meg ut (dette anbefales ikke hvis de ikke har lært å gå ned fra senga selv, før det lå jeg også og sov i den tiden). Ikke ideelt men man blir desperat. Min vil ikke ha smokk og ikke ha kosedyr/klut for trøst, og da er det ikke mye annet man kan tilby enn seg selv. Hm.

 

Jeg har hatt faste tider hele tiden, og like rutiner, uten at det hjalp særlig her. Har også spurt på helsestasjonen, men de foreslo ferber på dagtid, og det er uaktuelt her! HS mente forøvrig at de som motsetter seg søvn sånn, som regel har sterk vilje, så det er kanskje godt for noe;-)

 

Du er hvertfall ikke alene om å ha det sånn;-) selv om jeg ikke hadde særlig gode råd til deg.

[Anonym bruker]

Takk for svar! Mi tulle tar heller ikke smokk. Å jeg tror så gjerne at hun har sterk vilje ja:)

 

Idag har jeg vekt henne klokken 8 i håp om at det er letterfra kl 8 til 10.

 

Skal prøve å legge henne i vogna og rugge når jeg ser hun begynner å bli trøtt, å så bruke det tidspunktet i morgen å, tenkte jeg.

 

Hun sover forresten skjeldent mer enn en lur, og noen dager har hun ikke sovet en lur en gang, å da blir hun trøtt når der er forseint å blund, å så blir hun overtrøtt til hun skal ta natt..

 

Men igjen, takk for svar begge to, har fått nytt mot nå!

 

Hi