AAAAARRRRGGGH!!!!!!!!!!

[Espheri]

Ok.. Nå har jeg omsider nådd grensen min! Vi har kjent hverandre i mange år, vært sammen i 2,5, har ett barn sammen. Det hele begynte da jeg var gravid. Han ble plutselig en annen mann. Trakk seg inn i seg selv, ble arbeidsledig, satt og spillte data mesteparten av døgnet.. Han var fullstendig uinteressert i å finne jobb og ta ansvar og jeg følte meg totalt sviktet. jeg slet med usikkerhet og depresjon pga alt dette og han virket fullstendig uinteressert i andre enn seg selv og sin egen selvmedlidenhet.

 

Nå er datteren vår 7 mnd. Han har kommet seg ut av denne selvmedlidenheten. Fått seg jobb og vi har flyttet til hjemkommunen hans. Men fremdeles viser han fullstendig manglende evne til å ta ansvar. han er pappa når det passer ham, hjelper meg ikke i huset vi nettopp har kjøpt og må pusse opp, tenker kun på seg selv. Nå har han atpåtil klart å la 2 inkassosaker gå til retten. møtte han opp der for å forsvare seg? nei.. han "glemte" det.

 

Hva pokker skal jeg gjøre? Jeg er så full i bitterhet og bekymringer men jeg elsker ham... Ikke det at jeg vet hvorfor lenger...

Jeg skjønner ikke hvor mannen jeg forelsket meg i er blitt av!

Jeg vet at jeg har vært for snill med ham og latt ham få slippe unna med altfor mye. Men det gir vel ikke ham unnskyldning til å holde på sånn?

Hadde vært godt med litt feedback...

[Anonym bruker]

Hei på du, jeg kjenner meg litt igjen her jeg altså.

Min mann er en slabbedask på mange områder.. Han ligger stort sett med pc'n i fanget og spiller meningsløse dataspill. Kommanderer meg hit og dit for å hente ditt og datt. Gidder ikke å lette på ræva si om det ikke står om livet..

Han tar ikke i et tak hjemme, og han deltar overhode ikke i det enorme oppussingsarbeidet som må til i det nye huset. Han gidder INGENTING. De få gangene han prøver å gjøre noe, må han ha hjelp av meg, for han klarer ikke gjøre noe på egen hånd.

Jeg er snart høygravid og blir kjempesliten av hver minste ting. Det tar han ikke hensyn til, sier bare at jeg bruker graviditeten som en unnskyldning..

Nei, jeg har ingen råd til deg, jeg trenger tvert i mot råd selv.......

[Espheri]

Hm.. godt å vite at jeg ikke er alene hvertfall... Det minner styggelig om hvordan det var her i huset mens jeg var gravid så mitt råd er at du må for all del ikke la det gå så langt som jeg har gjort! Tillitten er ødelagt, vi snakker knapt sammen og jeg kjenner at jeg holder alt mot ham. Lunten min er utrolig kort når det gjelder ham. Det er ikke godt for noen. Og tro meg! Når babyen kommer trenger du ham enda mer enn du gjør nå så hvis han ikke gidder å stille opp når du er gravid så sier det veldig mye om hvordan det kommer til å bli senere...

Du lar ham tro at du er et slags supermenneske som klarer alt og det er ikke så lurt.. Da blir du bare utnyttet.

Du har sjangsen til å få orden på dette før babyen kommer og hvis dere skal klare å holde sammen så må du ta det nå! Jeg vet det er forferdelig vanskelig! Men hos familievernet tilbyr de gratis hjelp. Jeg snakket med dem i dag. Du kan gå dit alene og hvis han ikke vil være med.

Håper du klarer å ta det før det går for langt... jeg er redd det har gjort det her...

[Anonym bruker]

Dere er ihvertfall ikke alene! Et godt eksempel er hva som skjedde akkurat nå: Tulla sitter på fanget til pappan sin og spør: "Pappa mekke mat?? "Kikker opp med bedene øyne. "Nei, mamma kan." Fikk ho som svar. "Nei, pappa kan," Svarer ho, mens pappan ler å sier det er mammas jobb.

Dette er jo forsåvidt en liten ubetydlig ting. Men det skjedde akkurat nå.

 

Samboer sluttet faktisk å hjelpe meg i huset da jeg ble gravis 1 gangen (mistet uke8), Dessverre la jeg ikke merke til dette før 6mnd senere da jeg var gravid igjen (44mnd siden det nå da). Vi dvs jeg har jobbet masse med dette, og det å få ham på attføring/ut i jobb igjen (han måtte slutte jobben pga allergi). Jeg har selv slitt med depresjon, og er til utrending for kronisk tretthetsyndrom, men alikevel klarer ikke slasken å lette på reva! DVS om vi har/får besøk, så kan han støvsuge-for da kan han jo skryte av hvor mye han har gjort. Igår laget han mat til seg selv for første gang på... vel vi har bodd her i 10mnd og dette er 2gangen.... Og hele tiden får jeg høre hvor lat jeg er. Har hatt litt problemer med ryggen i dette svangerskapet(som deffentlig ikke var planlagt!!!!!!!!) men det er som ho ene sier bare en unnskyldning. Selv om mammen sitter på ræva hele tiden, gjør ingenting selv, men ser ut til å ha rett til å klage likevel. Til og med snuppa på 2 1/2år er lei sin far. for han vil aldri leke på hennes premisser! Det er jo han som bestemmer. Det eneste "gode de har er 1t om morgenen når de sitter apatiske å ser barnetv, og når han finner ut han vil dusje med henne et par ganger i uken.

 

Det verste akkurat nå synes jeg er at det virker som om han har fått kortere lunte, og presterer å kjefte på tullejenta fordi ho går forbi tv når han sitter å spiller. Samtidig som han kjefter på meg fordi jeg ikke følger med på henne.....

 

Tror nok ikke dette forholdet kommer til å vare nei. For det blir egentlig bare verre og verre. Men akkurat nå har jeg termin rett rundt hjørnet. Og siden han er for lat til å flytte, så må jeg nok vente litt med å avslutte dette forholdet. Må jo ha energi til å flytte meg selv og 2 barn... og jeg orker ikke gjøre ting verre enn nødvendig.

[Espheri]

Jeg har bestilt time hos familieterapeut. han ville ikke bli med men jeg går likevel. da får hvertfall jeg hjelp til å klare å gi ham beskjed om hvor skapet skal stå. Sansynligvis innser han at han burde bli med etterhvert.

vi fortjener bedre jenter!!! Ring familievernkontoret! det er lov å komme alene!

Alle forhold hvor det er barn med i bildet er verdt å sloss for men ikke for en hver pris! tro meg! barn vil heller vokse opp med to foreldre som har det bra hver for seg enn to som har det fælt sammen. Jeg vokste selv opp slik og det skal barna mine slippe!

[Anonym bruker]

Ha i hvert fall separat økonomi. Ikke ha noe lån felles med ham.

Dette er et GODT råd for framtiden din.

[Espheri]

vi har nettopp kjøpt hus sammen så der er det for sent.. men nå får vi felles økonomi sånn at jeg har oversikten og kan ta regningene som kommer. da vet jeg hvertfall at alt blir betalt i tide!

[Anonym bruker]

Herregud for noen idioter disse mennene av og til er........kjenner jeg blir ekstremt provosert. Har selv en mann som til tider er dataavhengig...MEN når det går for langt så blåser jeg ut. Skikkelig!!

 

Jeg er feminist.......så jeg tåler nok mye mindre enn dere. Er heller ikke redd for å være uten noe mann. DET er mannen min veldig klar over.......så i redsel for å bli kastet ut, må han til tider skjerpe seg litt :-)

Hehe.

 

Må da også si at han bidrar ganske mye i huset til vanlig......men jeg liker ikke dataspilling......uten at man inn i mellom også kan gjøre noe annet. De er jo ikke ungdommer lengre heller. Skjerpings!!