Vanskelig valg - keisersnitt eller vaginal fødsel?

[Emblaa]

Er havna i en situasjon som jeg synes er vanskelig. Er gravid med førstemann, 36+4, og har fått velge om jeg vil ha planlagt keisersnitt eller prøve vaginal fødsel.

 

Bakgrunnen er at jeg er så leddmyk at bekkenet mitt er ustabilt og roterer, og dette gir en beinlengdeforskjell på opptil 3,5 cm. Beinlengdeforskjellen holdes i sjakk med manuell terapi der jeg får bekkenet manipulert på plass når det er behov for det, men går til behandling to ganger i uka året rundt. Plages en del med ryggsmerter pga dette, og dette har selvfølgelig vært verre i svangerskapet, men har vært holdt noenlunde i sjakk. Ifølge manuellterapeuten min, som for øvrig er svært kunnskapsrik og dyktig på alle vis, så har jeg en økt risiko for å få en varig skade av en vaginal fødsel, og særlig dersom denne blir hard og/eller ungen blir stående og stange i bekkenet. Manuellterapeuten har skrevet en grundig uttalelse til Rikshospitalet om dette.

 

I tillegg hadde min mor svært tøffe fødsler pga trangt bekken, og et hastesnitt med broren min pga at både rier og hjertelyden hans forsvant. Jeg er eldste barn og også min fødsel var knalltøff pga at jeg også hadde stort hode og liten plass til å komme ut. Bekkenet mitt er ikke målt i svangerskapet da dette kan medføre økt risiko for leukemi hos ungen senere, så dette gjør de helst ikke. Ungen ligger an til en estimert fødselsvekt på 3800-3900 g, men med et hode på 97 prosentilen (altså stort).

 

Skal føde på Rikshospitalet og har som sagt fått beskjed om at jeg kan få velge "fødselsmetode", men sliter med å velge. Føler meg egoistisk som er redd for bekkenet mitt, og tenker på keisersnitt, en vaginal fødsel kan jo gå fint også. Samtidig ønsker jeg en avklaring, og har ikke lyst til å ende med hastesnitt pga bekkenproblemer, skader, trangt bekken, at ungen ikke vil ut osv. Har lest drøssevis om vaginal fødsel kontra planlagt keisersnitt, men er like rådvill. Noen som kunne tenke seg å hjelpe meg litt med å tenke? Setter stor pris på alle innspill. Tenker dette blir det eneste barnet for oss - og uansett vil man jo at alt skal gå vel.

[chianti70]

Jeg er ingen forkjemper for keisersnitt, men hadde jeg vært deg ville jeg valgt et planlagt snitt!

Jeg driver selv og veier for eller i mot vaginal eller et planlagt ks. Vi har et barn fra før som jeg forsøkte å føde vaginalt, men det endte i akutt keisersnitt. Det synes ikke jeg var så greit, for jeg opplevde ikke at han ble født, fikk ikke dreis på ammingen, og det tok lang tid for meg å komme meg etter fødselen.

Et planlagt ks er visst en helt annen opplevelse. Operasjonen er plankekjøring og den operasjonen de utfører flest av på sykehusene i dag. Du er i gode hender på Rikshospitalet, og et selv om et planlagt ks er en operasjon skjer det veldig skjelden noe galt under en slik operasjon.

Med tanke på at du kanskje får en stor unge så hadde jeg ikke vært i tvil. Du skal ha et liv med barnet ditt etterpå også og barnet er ikke tjent med å ha en ivalidisert mor. Du skal ikke bry deg om den debatten som pågår nå om fordeler og ulemper med ks. Du er ikke feig eller egoistisk om du går for et planlagt ks, du gjør det i så fall av medisinske grunner, og ikke fordi du ikke vet hva som er best for barnet.

 

Jeg har termin i dag og skal på sykehuset for å snakke med overlegen om hva vi skal gjøre for å få ut babyen jeg har i magen. Jeg driver fortsatt og tenker om jeg skal be om ks eller gå for en "prøvefødsel" med fare for at det igjen ender ut i keisersnitt. Jeg vet ikke hva jeg ønsker. Jeg får ikke noe stort barn, og jeg har fått målt bekkenet mitt. (Ble litt urolig av det at røngten kan føre til laukemi nå, men...) Bekkenet mitt er ikke stort, men det er heller ikke for lite, men så er det noe med posisjonen til babyen, hvordan han skrur ned i bekkenet, og selve åpningsprosessen.

 

Husk på at fødselen er første skritt på veien, og at du har en jobb å gjøre som mamma etterpå også med amming, nattevåking og å bli kjent med babyen. Babyen er ikke tjent med at du er ødelagt av fødselen.

Det er i hvert fall mitt råd. Kanskje andre har andre meninger, men uansett synes jeg du skal snakke med jordmor og legene på Riksen om dette.

 

Lykke til!

[Gjest]

Det er på ingen måter egoistisk at du tenker på bekkenet ditt.

Som Chianti70 skriver er fødselen bare et første skritt på veien, babyen er tjent med at du er i best mulig form etter fødselen og i livet framover.

 

Det høres ut som det beste valget for deg er et planlagt keisersnitt.

[gingerangel]

Skjønner at du synes det er et vanskelig valg, men du er på ingen måte egoistisk. Man skal ikke føde for enhver pris når det er fysiske grunner til at det beste er KS, synes jeg.

[72moddelen og tulla]

har selv et hasteks med førstemann, var en traumatisk opplevelse, MEN vet at hadde det vært planlagt ville hele situasjonen blitt noe helt annet. Med tanke på din problematikk ville jeg ha valgt planlagt ks, istedet for å risikere et akutt ks med fare for mor og barns liv. Uansett valg, lykke til..

[chianti70]

Hei, igjen! Ville bare si at etter en ny vurdering på sykehuset i dag er jeg satt opp til keisersnitt i morgen.

Jeg må bare lære meg til at det er ikke alle av oss som er skapt til å føde vaginalt uten store problemer og/eller risiko for store problemer. Det blir et planlagt snitt for meg i morgen, og legen fikk meg til å vippe over til den løsningen med tanke på min forhistorie. Jeg må ikke se på dette som et tap, men heller som en mulighet til å få en så god fødselsopplevelse som bare jeg kan få.

 

Fortsatt lykke til med ditt valg!

[Emblaa]

Takk for alle gode tanker, det har gjort meg litt roligere og mer stemt for at det ikke er noe nederlag å gå for et planlagt keisersnitt. Har "tenkepause" fram til 11. okt da vi skal ha en ny samtale med overlegen som følger meg opp og en ny vektestimering og vurdering av leie. Foreløpig har ikke lillegutt lagt seg ned i bekkenet, noe som kan tyde på trangt bekken eller at han bare er litt treg av seg.

 

Skal til jordmor på Riksen i morgen, og da får jeg høre hennes vurdering også. Sykehuset har foreslått prøvefødsel, med lav terskel for keisersnitt, men ser for meg at opplevelsen kan bli vanskelig alt etter hvilken jordmor jeg får og hvordan hennes innstilling er. Ytterpunktene er jo jordmødre som er pro keisersnitt, og jordmødre som synes at et par dager i fødsel bør man jo kunne tåle, og siden jeg ikke har født før, så vil jo da avgjørelsen i fødsel bero på hennes/deres innstilling. Men som sagt, overlegen sier valget er mitt, siden indikasjoner gjør at dette er et grensetilfelle. Skjønte det vel likevel slik at rådet helt klart ville bli planlagt keisersnitt dersom ungen ved neste vekstestimering viser seg å skulle bli 4 kg eller mer. Føler likevel at jeg må være "ferdigtenkt" til den 11., for da ønska overlegen å sette en dato for et evt. keisersnitt eller en dato for igangsetting av fødsel. Overtid var ikke aktuelt for meg (heldigvis!) pga bekkenet mitt og størrelsen på ungen.

 

Chianti: lykke til med ditt planlagte keisersnitt - tenk at du snart er mor til et nydelig barn!

[Bine66]

Hvis jeg hadde vært deg hadde jeg valgt keisersnitt. Varige skader i bekkenet det er ingen som vil ha. Svigerinnen min hadde alvorlig bekkenløsning og slet i sikkert 3 år etter fødselen med det. Hun sa det var det verste av alt. Nå er ja bekkenløsning noe annet enn du har men hvis du kan unngå å bli verre med en planlagt KS ville jeg har gjort det.

Lykke til !!!!

[trollet66]

Når det gjelder deg selv og bekkenet dit, så er dt ikke bare snakk om å være egoistisk, det er også snakk om å unngå å få varige problemer i ettertid, som vanskelig gjør det å i vareta barnet ditt!!!!

Jeg er absolutt ingen forkjemper for ks, men i din situasjon vill jeg nok valgt ks siden du har valget. Jeg har to normale komplikasjonsfrie fødsler bak meg. Ble satt opp til ks i slutten av juli etter mange bekkenbrufdd for noen år siden. Jeg var veldig i tvil, men til slutt ble det det planlagte ks. Jeg har ikke angret en dag etterpå!!!!!

 

[yasumi]

Hei, jeg hadde valgt keisersnitt. Du kan få varige skader. Siden du har trangt bekken og babyen stort hode er det ikke sikkert babyen har godt av det heller (sitte fast?). Synes ikke du er egoistisk om du velger keisersnitt. Lykke til!