fortelle til familie/venner? hvor langt på vei?

[gull nr 2 ventes i aprii]

når fortalte dere det til familie og venner? vi fortalte det til foreldre med en gang, men er litt usikker på når vi skal fortelle det til søsken og venner.

[♥Mammatil3små♥]

Fortalte d i Uke 16...hehe:) Noen uker før til foreldra våre ... Hadde tenkt å holde d skjult helt til folk oppdaget d selv eller iallefall til etter ul, mn klarte ikke å vente lenger... Denne gangen har jeg tenkt å vente til etter ul, hvis ikke jeg får mage veldig tidlig da... Mn iallefall til over 12. uke:)

[lillespiren2:)]

Hei.

 

jeg er i uke 10 nå, tenker at vi skal fortelle det til foreldre og søsken i uke 12. vil egentli vente så lenge det er mulig med å fortelle andre utenforstående om det.

 

[dritgrei hei hei!]

hei du, jeg er tidlig i uke 8 men alikevel vet hele verden at vi skal ha nr. tre.... jeg klarte ikke å vente denne gangen jeg... Jeg tenker som så at om denne babyen velger å hoppe ut, så vil det bli noe jeg kommer til å prate om uansett så da gjør det ikke noe om folk vet det, det er heller koselig å kunne ringe å få litt trøst når jeg er sliten.

 

:-)

[LivetErEnLek]

Jeg er vel rundt uke 7, og har ikke tenkt å fortelle det på en stund enda. Ikke fordi jeg er redd for at noe skal skje. Sist jeg gikk gravid, hadde jeg en ma etter uke 12, og da var det faktisk godt at folk viste om det. Men det er enda så uvirkelig for meg, at jeg føler for å holde det tett til brystet en stund til. Forteller det når vi føler oss klar for det, hverken før eller senere. Har en gutt på 11 år og sist gang han skulle bli storebror fikk han vite det rundt uke 10 fordi jeg var så utrolig dårlig. Det ble lenge å vente for han det, så denne gangen skal vi drøye det så lenge som overhodet mulig før vi forteller det til han.

[dritgrei hei hei!]

Akkurat nå skjønte jeg hvorfor vi har fortalt det til så mange, jeg klarer for det første ikke å holde inn magen lengre, så jeg ser rett og slett ut som jeg er langt på vei, men jeg har også vært ganske slapp og sliten denne gange så det har vært behov for å forklare faktsik.... he he he. Hadde jeg vært helt frisk og sterk i magemusklene så hadde jeg nok ikke sagt det til så mange enda.

 

 

:-)

[Sjokoholikern]

Jeg fortalte det til familie og venner når jeg var 5-6 uker på vei, rett etter jeg fant det ut selv =)

 

Grunnen til det er at jeg er veldig åpen og hadde fortalt mange at jeg hadde slutta på pillen fordi det var på tide med en lillebror/søster til gutten vår, og når det da dukket opp to streker på pinnen klarte jeg ikke å holde det for meg selv!

 

Om det skulle skje noe så liker jeg å få trøst og støtte av familie og venner. Sambo derimot har ventet med å fortelle kompisene det, han føler for å vente.

[Torhild]

Jeg fortalte det til hele familien med en gang jeg visste det selv. Var seks uker på vei da. Ble så glad da jeg fikk vite det og ville dele det med alle.

[TrultemorM2Småtrulter+2012 :)]

Vi skal på middag til foreldrene mine i dag, og vurderer å fortelle det da!

 

Jeg er 8+1, så egentlig synes jeg det er LITT tidlig å skulle fortelle det allerede...

 

Men siden jeg er så dårlig på alle mulige måter, både med kvalme, svimmelhet, trøtthet, bekkenløsning++, så tror jeg vi velger å fortelle det nå...Ellers så skjønner de det vel av seg selv snart! -om de ikke allerede har gjort det....

 

IIIIIIIIIK!!!! Gruer meg!! -Ikke fordi jeg er redd de vil ta det negativt, tvert imot. De har stadig gått og spurt om når dattera vår skal få bli storesøster

 

Men det bare er en så stor nyhet å komme med, at det liksom er litt vanskelig å vite hvordan man skal fortelle det, og ikke minst NÅR under middagen skal vi si det...?

Kjenner jeg spenner hele kroppen og får et skikkelig sug i magen bare jeg tenker på det! Hihi!!

 

Men det skal vel gå bra Lillesøster kommer til å hoppe i taket av glede, og mamma og pappa kommer til å gråte noen gledestårer. *Ser det for meg* Hihi

 

[sofieb]

Fortalte det til mamma bare dager etter jeg fikk vite det selv, og resten av familien og nære venner fikk vite det innen uka etterpå. I løpet av uke 6-7 måtte jeg fortelle det til folka på håndballlaget mitt også, vanskelig å juge på seg skade som ikke er der. Og i hvert fall når man aldri er borte fra treing og kamper ellers.

Men nå anger jeg kanksej litt, skulle prøvd å holde litt lenger på det.. Svigermor har allerede begynt å strikke klær, og alle er så innmerri glade, første barnebarnet på begge sider, - jeg er bare redd for at det skal skje noe galt..

 

 

[Anonym bruker]

hei jeg er 5 uker på vei, har driiiiiit lyst å fortelle det til heeeele verden, men me tanke på att man kan miste før 12 fulgåtte uker så velger jeg ikke å si noe enda!!!

svigermor veit det, får se når jeg forteller det til mine egne foreldre..... mulig det blir snart=)