noen av dere

[Anonym bruker]

er det noen av dere som har fødselsdepresjon? jeg har en moderat depresjon, føler en tomhet og tristhet. har ikke ordentlig morsfølelser for datteren min og gleder meg ikke til noe. men har ikke noen selvmordstanker eller tanker om å skade babyen... ikke noe sånt. er begynt i samtaleterapi og blir vurdert medisiner.... det er så trist å ha det sånn, ikke være seg selv og å gråte så mye. er det noen andre som har det slik og som har noen oppmuntrende ord/råd. nå er jo det bare en vei og det er opp, er i gang med behandling og det er jo god hjelp. vil bare bli kvitt denne dritten nå, kunne kose meg med babyen og dattera mi på 4. er så trist å ikke være seg selv... når alt skulle være fryd og gammen...jeg er så fryktelig lei meg.

[Anonym bruker]

jeg har ikke fødselsdeprisjon, og unner ingen å ha det. skal innrømme at det å få baby ikke var som en forventet. en venninne av meg sa at først når babyen var 2-3 måneder begynte det å bli gøy (vi er begge førstegangsfødende) og det stemte.

 

håper det hjelper med samtaleterapi, og jeg synst du er kjempe flink som oppsøker hjelp. mange venter for lenge før de får hjelp.

 

lykke til og håper det ordner seg. så du kan få nyte tiden med dine to prinsesser )

[Dille og knærtn]

Jeg har heller ikke fødselsdepresjon, men har hilst på hr. depresjon og kan skrive under på at det ikke er moro. For min del hjalp det veldig med samtaler med psykolog.

Idag kan jeg oppleve at depresjonen kommer snikende, men jeg er bedre rustet til å takle det for psykologen lærte meg andre måter å tenke og takle det på.

 

Så samtaler med psykolog eller andre er absolutt og anbefale. Ønsker deg masse lykke til, fint at du søker hjelp, da blir ting bare bedre vettu.