Uff, stakkars lille ungen min:(

[Sabina og gjengen]

Faren hans hadde samvær idag, har en dag i uka og en dag annen hver helg..Dagene annenhver helg er fra 10-4/5, idag måtte han dra fordi han var i litt dårlif form, trodde han kom til å bli forkjøla eller noe. Jeg ble litt paff, hva tror han jeg gjør når jeg er sjuk?

Jeg hadde sovet litt så han kom inn på rommet mitt med Leo og sa at han sku gå.. Jeg sa bare ok, kunne jo ikke si noe annet.. Da jeg kom inn på stua (ca 2 min etterpå) hadde han gått, så jeg ringte han for å spørre når Leo hadde spist og sovet.. Vel, det hadde han ikke, klokka 14.15 og Leo hadde da ikke fått mat siden frokost kl 9. Leo pleier å sove rundt 12, dette vet bf fra andre ganger han har vært her.. Selvsagt må jo ungen få mat!!!

Svaret hans til at Leo ikke hadde sovet eller spist var "Jeg har har skifta bleie da, han hadde bæsja". Jeg holdt på å si noe litt mindre pent til han, men sparte meg.. Og hadde de lekt... det er jo bra det,men han er ikek pappa, han er mer som en leke-onkel... En pappa er pappa hele tiden, ikek bare når det passer han å være pappa. En pappa bryr seg om åssen sønnen har det i bhg, møter opp å hilser på de som jobber der, kanskje blir med på foreldremøte. En pappa BRYR seg hele tiden, ikek bare når han er på besøk i noen timer..

 

Eller har jeg feil inntrykk av hva en pappa skal være?

 

Uff, jeg synes det er så trist at han ikke prøver litt mer.. Samtidlig tror han selv at han er kjempeflink, fordi han kommer til de avtalte tidene, noe han aldri klarte før...

[3b@rnsmor-30*]

skjønner godt hva du mener...

men jeg tror kanskje ikke det er så lett å føle seg som en ordentlig pappa, og vite helt hvordan de skal oppføre seg når de kun har samvær med barnet så lite jeg da.... men er nk litt enig i at de burde gjøre litt mer anstrengelse for å få det i orden..

 

[Sabina og gjengen]

Mini er 13 mnd, han har sett han fra dag en, utenom en tid han ikke kom, aner ikek hvorfor, han var umulig å få tak i på 3mnd... Han har ikke blitt mant rundt når han har vært her, fått prøve det meste selv, hvis det er noe jeg ser er helt på jordet har jeg sagt at vi pleier å gjøre det sånn... og vist han..

 

 

[3b@rnsmor-30*]

ja det høres jo ut som greie forhold for så vidt... men jeg tror alikevel at det er vanskelig å komme helt inn i rollen når man ikke har daglig kontakt, og ikke har tid med barnet alene og hos seg selv.. ikke bare er på besøk liksom....

men skjønner jo at det i enkelte situasjoner det som som kanskjer er bestfor barnet da... men forstår om han ikke helt klarer å engasjere seg helt... men jeg har jo ikke opplevd dette selv da. men vet hvordan jeg blir borte hos andre med andre barn liksom..... men det er sikkert ikke helt på samme måten det heller...