Et skritt tilbake og to fram? Hatt lang samtale med sambo

[-Mariposa-]

Sambo leste mailen i går kveld. Jeg fikk en unnskyldning og en klem. Men i dag tidlig bare måtte

jeg ta opp saken igjen og det endte opp med en flere timer lang samtale.

Er temmelig sliten nå, lite mat og mye grining. Det kom først fram at han fortsatt er veldig

langt unna det å ville ha barn. Han vil, men det er langt fram i tid. Jeg ble kjempe lei meg

og truet nesten med å slå opp fordi han ikke klarer å gi meg et eneste håp. Han grein og jeg grein.

Noen som har fått med seg "ung og uansvarlig"

prosjektet mitt? Vel, han har vel på en måte fått det med seg han og, men synes kanskje ikke det

er nok. Han snakket litt om å ta pause, at vi hadde flyttet sammen for fort og at vi måtte

ta "et skritt tilbake for å ta to fram". Vi bor i en sinnsykt liten leilighet og det hjelper

ikke at vi har alt for forskjellig døgnrytme. Til slutt ble vi enige om at vi ikke skulle ta

pause, men at vi kunne trenge litt tid hver for oss. Han føler ofte for å sitte oppe hele natta eller

for å gå ut og drikke øl og sånn når som helst. Jeg er mye mer A menneske og trenger søvn. Er i praksis

og skal ha eksamen om 1 mnd samt mye annet skolearbeid. Så han spurte om det var greitt om han

overnatta hos en kompis kanskje en dag i uka eller noen helger. Jeg har i utgangspunktet sagt at det er helt ok, men synes likevel ikke at noe har forandra seg. Det som tærer på meg er at jeg ikke har noen som helst peiling på når han kommer til å bli klar og hva som skjer om et års tid. Så på en måte har HAN fått det som han vil, mens jeg sitter på samme sted. Derfor sa jeg til ham at han må komme med et svar på hva som skjer om et år. Han MÅ kunne gi meg noe å holde fast i, ellers kan det hende jeg ikke orker å være i dette forholdet mer.

Han er verdens nydeligste kjæreste, men...

Vel, det vi ble enige om var at han innen uka er omme skal prøve å gi meg et mer konkret svar på det jeg lurer på.

Så nå får jeg bare vente og se hva som skjer. Jeg er veldig tvilende til at han klarer å gi meg noe konkret og

aner ikke hva jeg skal gjøre da. Er sinnsykt sliten nå. Vi skal ut og spise pizza og la temaet hvile litt.

[-Mariposa-]

Holder altså ikke helt kjeft lengre... Bytta nicket litt...

[jinta86]

å vennen håper det ordner seg for deg snart sender deg en trøste klem

[smeltpåtjukkaigjen]

å..sukk... hva kan en si til dette? vil bare si at jeg sender stor, varm trøsteklem!

får håper at den friheten han "krever" gjør at han kommer lenger i prosessen med å ønske noe mer!!!

håper på det beste for deg!!

 

[Gjest]

Å lille venn!

Klemmeklemmeklemmeklemmeklemmeklemmeklemme på Frøkna!

Som Dreamy over her sier: hva kan man si? Jeg håper dere begge finner tilbake til "hverdagen" igjen, og at han møter deg litt på halvveien!

Det er ikke rimelig at han skal få det som han vil bestandig. Håper han nå innser hvordan du har det, og at dere i fellesskap kan komme frem til en løsning, som begge blir fornøyde med, og kan leve med!

Ikke godt når en krangler og tårene triller hos begge parter.

 

Håper det går veien for deg!

Stor klem fra Ine

[Glajent@ med baby utenfo magen]

Jeg må signere Bare Ine! Kunne ikke skrevet det bedre selv!

 

Vil gi deg all verdens klemmer! Og håper din sambo kan gi deg et mer konkret svar!

 

Stor klem fra

[-Mariposa-]

Takk jenter! Vi har vært ute og spist pizza og så spilt spill hos noen venner etterpå. Gikk hjem i duskeregnet. Var kjempekos. Vi er verdens beste venner og kjærester når vi ikke snakker om babyer. Jeg sa i stad at jeg kom til å være nervøs hele uka for det han evt kom til å si, og det skjønte han godt, uten at det kom noe mer ut av samtalen enn det.

Jeg håper sånn på at han vil møte meg på halvveien her, men inne i meg tviler jeg så veldig.

Nei, nå må jeg sove. Skal si fra om det skjer noe mer her i heimen. Men så langt er det rolig og fredelig.

[Glajent@ med baby utenfo magen]

Jeg kommer til å vente spent på oppdatering her ja! Håper din sambo har fått så mye å tenke på at han møter deg på halvveien! Uff.. at de mannfolka ikke kan skjønne at man ikke blir gravid med en gang... At man kanskje må prøve lenge, og så gå gravid i 9 mnd før det kommer noen baby!

 

Håper uka forblir rolig og fredlig!

 

Klem

[-Mariposa-]

Ja, det der med å faktisk bli gravid er noe jeg er temmelig nervøs for. Søstra mi brukte lang tid og en SA før hun fikk gutten sin og jeg har flere venninner som strever (har venninner som blir gravide bare man ser på dem og da....

Jeg både gleder og gruer meg litt til jeg skal slutte på pilla til våren. Det kommer nok til å bli et slags vendepunkt tror jeg. For da må HAN ta ansvar for prev og hver gang vi har sex må han ta et holdepunkt: For eller mot baby.

 

Jeg skal jobbe seint i alle fall to dager denne uka så han får litt tid for seg selv så han får tenkt seg om. Han er utrolig snill, søt, kosete, romantisk og rett og slett helt herlig for tida. Det er "bare" denne ene tingen som står i veien.

 

Han har fått fram til søndag kveld på å bestemme seg. Hvis han ikke har sagt noe innen da skal jeg spørre. Håper han sier noe før søndag, ellers blir det en lang uke.

[jenta fra havet]

Å!... Frøkna...! Klemmmmmmmm aller først..

 

Noen ganger er forhold så utrolig vanskelig..har også hatt sånn "hva skal vi gjøre? gå fra hverandre???" samtale m sambo (ikke m babytema, men) hvor vi begge gråt og fant ut at vi måtte være sammen... Det kan gjøre forholdet sterkere!

 

Blir jo utrolig spennende å høre hvordan det går med deg og dere..! Håper han kan ta fornuften fatt og møte deg på halvveien, og at dere blir gravide uten problemer...!!

 

Klem-klem igjen:)

[Gjest]

Men dere skal snakke om det på søndag evt før? Og så om fire måneder, ikke sant? Håper han tar til fornuft! Linken bør hjelpe på!

[-Mariposa-]

Vi snakket på mandag i stedet og skal nå ikke ta det opp igjen før om 4 mnd...