Anonym bruker Skrevet 30. september 2007 #1 Skrevet 30. september 2007 Dumt spørsmål kanskje, men jeg lurer litt da. Hvis vi får jente neste gang har jeg litt lyst til å kalle henne Marie etter farmoren til mannen min. Men hun lever jo i beste velgående... Hun er jo gammel, men kommer sikkert til å leve i 10 år til... Da blir det kanskje rart for henne at oldebarnet hennes skal hete det samme som henne? Jeg er ikke vant med å kalle opp barn etter noen, verken i min eller mannen min sin familie, derfor er jeg litt usikker på dette her..
Vrimle Skrevet 30. september 2007 #2 Skrevet 30. september 2007 Du kan helt klart oppkalle etter noen som lever! Det tror jeg bare vil gjøre hun som bli oppkalt kjempeglad:) Du kan jo spørre henne hva hun synes om det..
prebs Skrevet 30. september 2007 #3 Skrevet 30. september 2007 Neida, man kan kalle opp etter akkurat hvem man vil, døde eller levende...Jeg synes det er spesielt hyggelig å kalle opp etter levende, da får jo de glede av det! Du har ikke lov til å kalle opp med etternavnet. Jeg kan altså ikke kalle sønnen min Henrik Ibsen, men må evt. nøye meg med Henrik og mitt ettternavn. Dette var bare et eksempel. Jeg synes du skal kalle opp farmoren, det er hyggelig for alle, og Marie er et nydelig navn!
Anonym bruker Skrevet 30. september 2007 #4 Skrevet 30. september 2007 Hei! Hvis jeg får en jente skal hun hete Dina. Dette etter min tippoldemor, jeg har fått høre om henne i hele mitt liv. Hun var en kjempefin person, hun var en slik kone som tok imot barn i den bygda hun bodde og hun ga bort alle pengene sine til fattige. Hun pleide å si at det å gi var en gave for henne. Hun kunne ha levd et mere luksus liv men valgte å ofre seg for andre. Valg av navn for meg er viktig og jeg må forbinde navnet med noe positivt, noe jeg gjør i forhold til dette navnet.
Tubbies Skrevet 30. september 2007 #5 Skrevet 30. september 2007 Jeg heter det samme som Mormor. Jeg er snart tredve og mormor lever i beste velgående. Koselig å hete opp etter henne )
yllil Skrevet 30. september 2007 #6 Skrevet 30. september 2007 Jeg er oppkalt etter min mormor som fortsatt lever i beste velgående. Hun er 82, jeg er 34. Hun er og har alltid vært ekstremt stolt av dette og benytter enhver anledning til å fortelle folk at vi ligner på hverandre og er like snille og så videre fordi vi har samme navnet... ;-) Makes her happy!
Anonym bruker Skrevet 30. september 2007 #7 Skrevet 30. september 2007 Hurra for alle som kaller opp. Oldemor blir kjempestolt fordi hun blir oppkalt. Jeg er oppkalt etter min bestemor, som var i live da jeg ble født og døde for noen år siden. Var alltid litt stas å være den av barnebarna som var oppkalt etter henne. Broren min er oppkalt etter bestefar, som også var i live da. Klart man kaller opp også etter levende personer.
Anonym bruker Skrevet 30. september 2007 #8 Skrevet 30. september 2007 Enig med alt du sier, men ikke lov å kalle opp med etternavn? Sønnen min er oppkalt etter sin oldefar, med for- og etternavn. Etternavnet er for ham et mellomnavn, før etternavnet.
Baby i mars 08! :-) Ble april. Skrevet 30. september 2007 #9 Skrevet 30. september 2007 Jeg er oppkalt etter Gudmoren min jeg. Synes det er fint at folk vil kalle opp, selv om jeg har valgt å ikke gjør det. Synes det er litt rart når folk kaller opp bare for å kalle opp da, og ender med de merkeligste sammensetninger på navnene.
mor.monsen Skrevet 30. september 2007 #10 Skrevet 30. september 2007 Intressang diskusjon... Samboern min og jeg syns begge at Jonas er kjempefint. Men det heter min bror.. Kanskje det ikke er en så dum ide å kalle opp ungen etter han om det blir en gutt?? Hva syns dere? Tror brodern hade likt at første onkelbarnet ble kalt opp etter han.
Lurvehette Skrevet 30. september 2007 #11 Skrevet 30. september 2007 De aller fleste kaller opp barna etter forfedre, alså, de fleste forfedre er døde...
wify Skrevet 30. september 2007 #12 Skrevet 30. september 2007 Min pappa kommer fra et land i asia der det ikke går an å oppkalle etter noen som fortsatt er i live. Det blir sett på som en fornermelse, som et hint om at den personen bør begynne å tenke på å dø. Men jeg tror at her i Norge, i alle fall en del steder i Norge, så blir det sett på som et kompliment.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå