Alenemor jeg og:(

[uuups:)]

Ikveld pakket han kofferten og reiste! Sitter her helt lamslått. Vi har hatt problemer i lang tid, men jeg syntes det begynte å bli bedre. Så feil kan man ta!

 

Er på en måte litt lettet og, men ser med skrekk på alt som må ordnes de neste uken! Flytting, papirarbeid og bare det at vi skal bli enige om samvær osv.

 

Uff. Hadde aldri trodd dette skulle skje meg:(

Får vel gå å legge meg i den nå alt for store sengen! Er så tomt og ensomt!

 

 

[Gjest]

uff så utrolig trist!! stooor trøsteklem til deg og håper du får en god natts søvn!

[uuups:)]

Takk skal du ha!!! Tviler på det blir så mye søvn, men får vel prøve! Skal ha fullt middagsbesøk i morgen og greier så må bare holde masken!

[Gjest]

det er kanskje liten trøst nå men det vil bli bedre, prøv å se framover og gled deg over den kjærligheten du har som mor, det hjelper kanskje litt i allefall:)

[uuups:)]

Ja håper virkelig dt blir bedre!

 

En av de tingene jeg synes er verst nå er at sønnen min skal ha samvær med barnefar. I 9 måneder har han kun vært med meg, Barnefar har ikke vært alene med han, og så plutselig skal han ha han mye alene! Det kommer til å bli vanskelig fordi vi har så ulik oppfatning av hva som er bra for ham og ikke! Misforstå meg rett, jeg vil at sønnen min skal ha samvær med ham. Men kommer til å være fra meg av bekymring når han har han. Bf synes feks at det er helt ok at gutten sitter usikret i bilen, for vi må jo ha plass til alle kompisene!!! Men det er vel noe som går seg til det og!

[Gjest]

jeg skjønner deg så utrolig godt, gruer meg selv til at bf skal ha min.. litt annerledes situasjon til meg siden vi aldri har bodd sammen, men jeg gruer meg veldig siden de ikke kjenner hverandre på den måte jeg kjenner lucas...

 

det vil nok bli bedre etterhvert, jeg regner med at kanskje en av kompisene ville reagert på at gutten sitter usikret og kanskje si noe? sånn går seg som oftest til når han modnes med oppgaven, og ellers kan man sette hardt mot hardt og si han må ellers blir du nødt å dra igang ett helvetes spetakkel eller noe i dere?

ja det ble litt rotete, men uansett jeg håper det ordner seg for deg på ett vis:) med tiden gjør det nok heldigvis det:)

[uuups:)]

Kompisene ville ikke reagert på en plass! Det er vanlig at de ikke sikrer babyene/barna sine og jeg synes det er helt forkastelig! Alle skal med i bilen. Og dette er snakk om voksne "menn" på over 30 år!

 

En dag gav barnefar en plastpose han kunne leke med når de skulle kjøre bil de to alene!!! Jeg fikk jo helt hakaslepp. Hva som helst kunne jo skjedd baki der, når de kjører!!Kunne jo blitt kvalt!!

 

Men om vi hadde vært sammen så kunne jeg jo ikke passet på ham 24 timer i døgnet for resten av livet! Faren må jo slippe til uansett! Får bare trøste meg med at det går som oftes bra!

[Gjest]

herregud da virker dem sannelig ikke rett på en flekk!!

 

man gir ikke ett barn er plastpose å leke med, sitter den mannen fast i tenårene eller noe? den kan virke som om hodet glemte å følge etter utviklingen ellers i kroppen!

 

det er sant, men da hadde man i det minste hatt ett øye på det har jeg alltid tenkt, men vi må jo bare slippe dem til, de kan jo kanskje etterhvert lære seg å være gode fedre, det er lov å håpe, mirakler har jo skjedd før:)

[uuups:)]

Vi må jo slippe dem til ja! Det er jo det som er så skremmenes! Før kunne jeg jo gi ham litt retningslinjer. Men nå som vi ikke skal bo sammen så blir jo det vanskeligere for ham å bli kjent med sønnen og vite hvordan han skal behandle ham!

 

Litt klaging her nå, men må bare fortelle at han satt med en rykende varm kopp kaffe på bordkanten. Det kom et barn på 1 år stormende mot kanten. Jeg hyyyyler til for å få ham til å passe koppen sin. Han sitter helt i ro og sier at ha må jo brenne seg for å lære!!!! Jeg fikk akkurat flyttet koppen før det gikk gale, og hadde en utblåsning hvor jeg fortalte konsekvensene av at et barn får en varm kopp over seg... Han bare fnyser av det og kaller meg hysterisk! Er det rart jeg er bekymret!!! Jeg kommer aldri til å slappe av når gutten er med ham! Huff! Får vel ta meg en prat med familien hans, så de passer litt ekstra på.

 

 

Får håpe på et mirakel!!

[Anonym bruker]

Dere? Ikke for å være frekk, men hvordan skal fedrene klare å lære hvordan de skal passe barnet sitt hvis dere mødrene hele tiden henger over de?

Sier ikke at det er enkelt altså, men dere har faktisk ikke noe valg. Barnet har rett på samvær med far.

Velg kampene deres med omhu. Sørg for at barnet er sikret i bilen, men sånn ellers tror jeg nok det skal gå bra;)

 

Hvis barnefar hadde "kjefta" på meg for at han mente at jeg var uansvarlig med mini, hadde nok jeg kalt ham hysterisk også. Det handler om stolthet, ikke nødvendigvis om at man ikke ser at man var uforsiktig.

 

Men for all del, lykke til!

Vet at det er vanskelig.

[uuups:)]

Tenkte på når jeg skrev det at det ble litt klaging på far!! Var egentlig ikke det som var meningen og vet jo at en far er en viktig del av et barns liv uansett hvordan han er! Synes bare det var sjokkerende oppførsel og har ført til at jeg er utrygg når han har lillegutt! Var bare en forklaring på hvorfor jeg er bekymret når far er alene med ham!! Det kommer jo bare av fars uvitenhet og det er jo ikke noe vondt i ham!

 

Og det er ikke sånn at jeg henger over ham hele tiden! Han har bare ikke tatt ansvar! Det har vært sånn at jeg har måttet mase (ja virkelig mase) for at han skal mate, skifte bleie etc. Han har ikke tatt noe om helst initiativ når det gjelder stell osv med sønnen! Det som har vært viktig for ham er andre ting enn meg og sønnen vår uten at jeg skal gå nærmere inn på hva det er!

 

Han har sagt til meg at han angret på at vi fikk et barn(som forøvrig ar planlagt etter 5 års forhold) og at han ikke var klar for å bli far! Han føler seg innesperret og satt! Dette er noe jeg ikke kan gjøre noe med nå! MEN han stiller opp og tar ansvar, men mistenker at det er foreldrene hans som kommer til å ta seg av sønnen i samværstiden hans!

 

Bare en liten forklaring dette her!

[Gjest]

herregud for en skummel situasjon:O kunne ikke falle meg inn i halvsøvne å ha noe så varmt i nærheten av sønnen min!

Hna trenger en virkelighetssjekk altså!!!

jeg skjønner den ja, det er ikke lett å slappe av når man vet hvordan forhold det er når barnet er hos pappan!

[Gjest]

oppmuntrer daglig pappan til å komme på besøk, men når han er her vil han ikke mate, stelle, kle på, skifte bleie osv.. hvordan skal jeg da kunne slappe av når han begynner ha sønnen min? han kommer ca en gang hver tredje uke seint på kvelden og da sover jo lucas! hvordan skal jeg da kunne stole på at det går bra? bare svar meg på det anonym!

jeg vil så gjerne at det skal gå bra, jeg inviterer han til å prøve og feile og besøke han så mye han vil.. men han prøver jo ikke! jeg har aldri kritisert han når han har vært her og jeg har hele tiden oppmuntret han til å bli kjent med lucas og prøve å stelle han og mate han osv, men han vil jo ikke..

skjønner du da hvorfor det er vanskelig å svelge at han skal overnatte hos pappan etterhvert? bare det å sitte i bilen, han har kræsja to ganger på de få månedene han har hatt lappen og fått fartsbot på fem tusen, når vi satt på svinkjørte han og jeg varsla han at dette er ingen fart å kjøre i når du har en baby i bila,likevel kjørte han fort!

 

hvis disse tingene handler om stolthet får han jammen meg prøve å svelge litt av den akkurat som jeg må svelge en del kameler i forhold til å må forholde meg til han som far til mitt barn!