Jeg er ny på dette forum, men er "veteran" i problemet...

[Anonym bruker]

Er sammen med en mann på nå 37, er selv 30. Vært sammen i 6 år. Jeg har ønsket barn i mange år, og hver gang jeg nevner det får han frysninger og sier "kanskje om et par år". Nå har det gått et par år i flere år, for å si det sånn. Han forandrer ikke mening. I svake øyeblikk kan han se at det kanskje er kjekt med barn, mens han likevel ikke er klar.

 

Jeg maste om at jeg skulle slutte med pillen for 3 år siden, og for 2 år siden sluttet jeg. Han nekter å bruke kondom og truet med ikke å ha sex. Men det gikk fort over. Vi har hatt ubeskyttet sex i 2 år nå.

Ble gravid for 1/2 år siden, men spontanaborterte... Jeg var såå glad når jeg ble gravid! Han fikk først panikk, så begynte han å venne seg til det. Så SA jeg... Det var en stor knekk for meg... Han tar det fint, og tenker ikke på det mer. Mens jeg gråter tidt og ofte over den lille spiren som forsvant.

Jeg har lyst å bli gravid igjen, men han vil ikke.

Jeg sier fra hver gang jeg merker eggløsningen og slim, så har vi ikke sex disse dagene. Jeg kunne ha lurt han, men det vil jeg ikke ha på samvittigheten min resten av livet. Tester ikke el, tar det bare på feelingen.

Så nå går jeg og håper på et "uhell"...

Hva gjør man for å overtale mannen da??

Jeg er kjemperedd for at vi ikke skal få det til når vi først prøver, så føler vi har dårlig tid. Tror det bare var flaks at det klaffet den gangen, vi har jo hatt ubeskyttet sex i 2 år...

 

[smeltpåtjukkaigjen]

Oi.. skjønner at det er vanskelig! Selv om jeg ikke har vært med mannen like lenge som du, så har jeg ønsket det i en del år.

Må ha vært et virkelig slag i trynet å SA når du har håpet så lenge.. Føler med deg der!! Du må prøve å holde motet oppe, og så vet du i alle fall at du kan bli gravid! Det er rart med det, men husk at det er en del som skal klaffe, faktisk, så du må ikke få panikk over at det ikke har skjedd flere ganger.

 

Står respekt av holdningen din i fht mannen, han er heldig som har deg!

 

Men.. selv om han ikke føler seg klar, og det er mange som har det slik, tenker jeg personlig (som fortsatt er ganske ung; ) at du har rett til å ta dette opp igjen med ham, i og med at du er 30. Ikke det at det på noen måte skal være panikk, eller at du er gammel. Men han må forstå at han ikke kan bestille en graviditet når han vil, på en måte.. Snakk med ham om det du frykter, fortell at det ikke er en skuddsikker plan å vente for lenge med å prøve..

 

Hvis han aldri blir klar, har han gitt deg noen gode grunner, eller sagt hva som "skremmer" ham? Er det noe dere kan diskutere?

Hvis han har ubeskyttet sex med deg, så utsetter han deg for litt psykisk stress, for du vil håpe på et uhell, og bli skuffa.. Ikke sant?! Fortell ham gjerne hva du føler, de trenger av og til å se og akseptere at de har å gjøre med jenter som føler ting annerledes enn dem. (Og, by the way; håper du har noen gode venninner eller noe som du kan dele din "sorg" over SA med.. Du trenger fortsatt å få snakka om det, selv om han tar lett på det.. )

 

Ja, ble fryktelig langt, dette her. Beklager! Håper ikke det ble bare rot.

I hovedsak vil jeg i alle fall si at jeg vil sende noen varme tanker, og håper på det beste for dere!!; )

Stor klem

[Anonym bruker]

Tusen takk for fint svar, og mange gode tanker rundt dette! Jeg har ikke snakket med så mange om dette akkurat, så det er godt å lese positive innlegg her, og få fine svar på mine tanker og meninger.

Han ønsker ikke barn i utgangspunktet, men for min del er han villig til å vurdere det, om noen år.  Det er ikke så lett å tenke så langt i fremtiden når jeg føler tiden renner ut…

Jeg har alltid, siden jeg var liten, følt at jeg ikke kunne bli gravid. Så når jeg ble det sist, så var jeg helt sjokkert. Og det var nok bare kjempeflaks. Jeg fortalte om SA til noen venner, og snakket om det rett etterpå. Men plages av tankene ennå. Tenker nesten hva om det var eneste sjanse jeg hadde? Mannen min er forståelsesfull, men har ikke samme følelsene om det som jeg. Han skjønner og ser at jeg er lei meg for SA, og vi snakker om det. Men kunne ønske han kunne si ”la oss prøve igjen”  Det hadde vært noe det! 

Akkurat nå er grunnen at han ikke er klar at han er for ung. Hihi, ikke i alder men i hodet. Han vil være uavhengig, fri, og kunne gjøre det han vil. Det kan man ikke med barn…

Vi har ubeskytta sex, så han vet om sjansene. Så stoler han på meg, at jeg sier fra når det er utrygt. Men jeg har jo ingen garanti noen gang jeg heller… Så han tar jo sjanser selv også, det vet han.

Nei, jeg håper på et ”uhell” og at det ordner seg etter hvert. At han blir klar i løpet av 9 mnd i alle fall

 

Takk for varme tanker Dreamy, og fint svar! Ønsker det beste for dere også!

Klem tilbake