Anonym bruker Skrevet 29. september 2007 #1 Skrevet 29. september 2007 har hatt et kjempe tøfft svangerskap med mange komplikasjoner. hver dag å uke har vært kjempe tøff å tappet meg med mye krefter. føler meg nå ganske nedkjørt både psykisk å fysisk. har samboer som sier til meg at jeg bare må huske at det var jeg som ville ha dette barnet. ingen trøst eller oppmuntring å få hos han. han reiser dessuten mye i forbindelse med jobben. å da spørr han meg aldri om hvordan det går eller om jeg har det bra. så da sitter jeg der helt alene å er redd eller engstelig.
Anonym bruker Skrevet 29. september 2007 #2 Skrevet 29. september 2007 Hmm...var det kun du som ville ha barnet da??! ikke det at det spiller noen rolle altså, han er jo med på det han også!! Hvor langt er du på vei nå da?? Jeg kan ikke si hvordan mannen din blir etterhvert, men jeg kan si ut ifra egen erfaring at interessen for både deg å barnet kan komme senere i svangerskapet... Samboeren min var slik i begynnelsen (dvs til jeg var hvertfall 34 uker på vei) at han aldri tok på magen min, spurte meg aldri hvordan jeg hadde det eller hvordan kontollene mine hadde vær...jeg kunne ikke nevne NOE som hadde med beibi å gjøre uten at han ble helt rar og til og med nesten irritert....han sa til og med at magen min ikke var atraktiv pga at han visste hva som var inni den!!! Men pluttselig en dag, så var tin heeeelt annerledes!! Han ble interessert og spurte mer....engasjerte seg i tin ang beibien osv... Nå har han til og med sagt at han er glad i beibien....utroli!! så alt jeg kan si til deg er at jeg skjønner veldig godt hvordan du har det!! jeg forberedte meg til og med på å bli alenemor en stund!!!! MEN, som regel ordner det seg....han er kanskje bare litt redd for alt det nye som skjer, og trenger litt tid på seg?? håper det ordner seg for deg....unner ingen å ha det slik i et svangerskap!!! og sist men ikke minst: snakk med han om det....!!
Mamma TB Skrevet 29. september 2007 #3 Skrevet 29. september 2007 det virker veldig tungt.kan bare forsetille meg hvordan du har det og hvor alene du må føle deg når jeg av og til kan føle meg alene selv om jeg har en samboer som stiller opp osv.men til tider ønsker han var der mer for meg....uansett jeg hadde håpet for din egen del at du skulle pratet med noen av dine nermeste og muligent fått ud alle tanker .enten til jordmor lege eller en god vennine!!Det er ikke riktig av han å si at det var du som ønsket dette...å det er ikke riktig at du skal bære både barn og tunge tanker ensomt!få det ut jenta snakk me noen som kjenner deg godt.
Anonym bruker Skrevet 29. september 2007 #4 Skrevet 29. september 2007 takk for gode ord. er 37 uker på vei nå. sambo er ute å fester enda der er så nærme termin..
barnnr.2 Skrevet 29. september 2007 #5 Skrevet 29. september 2007 Betyr det at du aldrig kan føle eller tenke noe annet enn positive ting i framtida siden du ønsket barnet? Bare spør jeg, spør du mannen din om det? Jeg mener selv om man ønsker seg et barn og blir gravid, så kan man jo oppleve tyngre dager, eller er det ikke akseptert?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå