Gå til innhold

Til dere som har fått stebarn først, så egne barn.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er sammen med en mann som hadde 4 barn fra tidligere forhold. Yngste er 9 år. Vi prøver nå å få barn sammen.. Før jeg kom inn her hadde jeg tenkt at stemorrollen ville bli enklere med barn selv, fordi det da ville være lettere å sjønne hva det vil si å ha barn. Men nå er jeg veldig i tvil. Sjønner at det er svært forskjellige erfaringer.

PS: Har et rimelig godt forhold til mine stebarn..

 

1)Hvor mange stebarn har du?

2)Hvor gammel var yngste stebarn da du fikk egne barn?

3)Kan du fortelle meg om din erfaring??

 

Fra en som plutselig er blitt tvilende..

Takknemlig for å høre deres erfaringer :-)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg har to stebarn selv, og er gravid nå, så jeg vet ikke helt hvordan det blir før ungen kommer... Håper ting kan føles litt bedre ihvertfall.

Skrevet

1) 2 stebarn

 

2) Yngste var 6 da vår felles ble født

 

3) Jeg syntes det har blitt vanskeligere på mange måter, mye fordi at faren forskjellsbehandler dem. Når de er på besøk her får de noe nytt av han, HVER ENESTE GANG. Mens han aldri kjøper noe til vår felles, det er det jeg som står for. Syntes det blir så feil, både ovenfor de, at de skjønner at de får noe mens ikke vårt barn får noe, og det tar ikke lang tid før vårt barn er gammel nok til å skjønne hva som foregår. Har prøvd å si det til han, og det har blitt noe bedre, men er fortsatt langt igjen. Dette gjør at jeg blir mer fientlig innstilt ovenfor dem, fordi jeg føler jeg må ta meg ekstra av vårt barn når de er her, fordi at da skal han være super-pappa for dem og ikke for vårt barn.

Skrevet

Ett stebarn som var 7 år da vi fikk førstemann.

 

Vi har nå tre barn, og det har aldri vært problemer ang stebarnet (bare med moren).

 

Mannen min flyttet fra moren og ungen da hun var baby. Han har alltid hatt helgesamvær med barnet, men er ikke så knyttet til henne siden han aldri har hatt vanlig foreldreansvar for henne. (bare hatt besøk av henne osv).

 

Vi er en fin, sammensveiset familie, som får besøk av halvsøster/datter/stebarn annenhver helg, og det er stor stas for barna våre....og koselig for oss.

Skrevet

1) har 1 stebarn

2)stebarnet var 4 år da vi fikk vår datter

3) Jeg synes selv at rollen har blitt lettere etter jeg selv ble mamma. en får et annet syn på alt og lettere for å forstå. jenta vår har stor glede av sitt eldre søsken og snakker om neste gang h*n skal komme til oss.

Skrevet

jeg har ett stebarn og er nå gravid selv for første gang. Jeg synes innimellom det er vanskelig å forholde seg til stebarnet og er ikke alltid enig i hvordan hun oppdras.. Hun er innstilt på at hun alltid er sentrum for alles oppmerksomhet og det irriterer meg! så nå lurer jeg spent hvordan det går når hun får søsken.

Skrevet

huff nå fikk jeg dårlig samvittighet. Er jo veldig glad i stebarnet og hun er jo snill og god også.. Blir sikkert overlykkelig over å få søsken.

hilsen hun samme som ovenfor.

Skrevet

Mannen min hadde 2 gutter og jeg hadde en av hver da vi møttes..

venter nå vårt andre felles barn..

Vi har alltid hatt et fint forhold til hverandres barn og kan bare si at

de er helt fantastisk med lillebroren, og kommer også til bli flink med ny lillesøster...Må vel bare si at vi har vært ufattelig heldige, ikke ofte

kjemien passer sånn som hos oss.

Vi var veldig fokusert på å bruke god tid til å la ungene aksepetere

den nye situasjonen da vi først begynte å date..Gikk mye på deres premisser og for oss gav det positivt utslag

Vi har nå vært sammen i 5 år, gift i 1 år.Litt humper i veien har det vært men ikke noe alvorlig.

Barna var mellom 8 og 12 år da vi traff hverandre...(alle)..

Skrevet

Nå er jeg vel ikke veldig erfaren siden Augusta er bare to mnd:)

Jeg har en stesønn som var 7 år da han ble storebror for første gang. Og det går foreløpig veldig bra, og han er superstolt, hehe. Jeg har hatt en følelsesmessig berg- og dalbane de første ukene etter fødsel, mye pga komplikasjoner og litt ekstra styr med babyen. Men nå har jeg et bedre og varmere forhold til guttungen. Jeg merker at jeg har fått sterkere følelser for han, selv om jeg var veldig glad i han fra før. Jeg er mer tålmodig (merkelig nok), så sånn sett går tingene bra.

Nå er jeg heldig og har en "biomor" som synes det er flott at han har fått søsken. Gutten har nok en slags reaksjon på flere ting som har skjedd i det siste, som gjør at han søker sympati og trøst og er veeeldig persilleblad. Men jeg håper at det er noe som går over etterhvert.

Skrevet

Mine erfaringer er nok blandede, men det har sammenheng med vår familiesituasjon. stebarna taklet nok ikke så bra at vi fikk barn sammen, moren deres taklet det enda dårligere og far sprang rundt som en forvirret "hane" med dårlig samvittighet for stebarna. fellesbarna våre er planlagt og ikke noen "uhell", men på et eller annet vis har min kjære dårlig samvittighet for sine særkulls. Så jeg lurer faktisk på om "vanlige" foreldre som bor sammen også får dårlig samvittighet for de største barna om de får noen små til etter noen år?

 

For min egen del har jeg faktisk fått det bedre med meg selv etter noen tøffe år - jeg føler meg elsket ubetinget av mine barn - jeg kan være meg selv, og jeg ville ikke byttet livet mitt mot noe annet i verden. Jeg har faktisk blitt flinkere til å overse stebarnas og deres mors dårlige oppførsel overfor meg og fokuserer på mitt liv med mann og våre barn og at vi skal ha en fin hverdag.

 

Hvis det ikke hadde vært for fellesbarna hadde jeg nok pakket kofferten for lenge siden - drømmemann eller ei - med den x-en og de stebarna er en singel/ensom tilværelse å foretrekke. Men nå har jeg våre barn som gir meg alt jeg hadde trodd stebarna kunne gi meg, og det gir livet mitt mening. da får stebarn og x holde på som de vil - de er ikke en del av mitt liv, så lenge jeg ikke får være en del av deres liv :)

 

kos deg videre med magen og nyt graviditeten din. Dette er din STORE opplevelse i livet og den kan ingen ta fra deg - stebarn, x og alt annet til tross ;)

Skrevet

Da vi fikk barn sammen, ble det mye lettere for meg å innse at det var vi som er familie, og at stebarnet er en del av VÅR familie, og ikke jeg som var en del av min manns familie (da mener jeg han og særkullsbarenet).

 

Mannen min derimot prøvde iherdig å få meg til å innse at da vi flyttet sammen så var det han og jeg som var familien i huset, og at særkullsbarnet var en del av vår familie når det kom på samvær hos oss. Han har hele tiden ment at vi begge to skal være på lik linje når det gjelder ALLE barna som er her. (altså inklusiv særkullsbarnet hans). Det er bare barnets mor som har problemer med det, og hun vil helst ekskludere meg i alt som angår hennes barn. Men der setter heldigvis mannen min ned foten, så hun kommer ingen vei med sine ønsker.

Skrevet

TanteBassa,, har sett flere av dine innlegg innpå her, visste ikke du hadde fått !! Gratulerer med datteren på etterskudd :))))) Venter jente vi også nå.. 7 uker igjen hihih !!!Min manns første og ENESTE jente..Sistemann dette!

  • 2 uker senere...
Skrevet

jeg har to stebarn på 11 og 4. venter mitt første barn i mars08. selv er jeg bare 20 år, så jeg trodde dette kom til å bli kjempevanskelig. men har ett kjempegodt forhold til barna, men føler at de ikke er ``mine`` så noen ganger tar jeg meg selv i å være litt sjalu på dem:( huff, kanskje veldig egoistisk av meg, eller hva synes dere?

Skrevet

Vil ikke si at det er egoistisk. Det er vel mer naturlig. Har det iallefall på samme måten. Så ikke tenk at det er unormalt og føle litt på det..:)

Skrevet

godt å vite at det ikke bare er meg :D

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...