Hva tror dere om dette utsagnet fra barnefar?

[Anonym bruker]

han er på besøk hos meg og har samvær med mini 1dag i uka.

Egentlig skulle jeg spilt i korps disse dagene, men etter en dag hvor jeg var hjemme spurte barnefar meg: "Hvem er det som passer "mini" når du dusjer og er på do og sånn??"

Jeg ble helt paff.. Etter dette valgt jeg å droppe korpset på en stund, føler ikek at han er klar for å ha mini alene, mini er 13mnd.

 

[-Hengebuksvinet-]

kanskje gikk det plutselig opp for ham at du gjør en kjempeinnsats? Og så kan du jo heller gi ham noen tips.

 

Om du skal være tilstede, vil jeg anbefale deg å ligge veldig lavt. Sånn at han får trent seg på å takle ulike situasjoner selv, og ikke blir vant til å være avhengig av deg. Foreldregenet er ikke noe som bare fungerer av seg selv, man trenger også litt trening

[Anonym bruker]

Jeg følte ikke at det var riktig for meg å gå ifra han og barnet alene når han skjønner så lite av det å ha et barn. Mener dere seriøst at dere ikke hadde reagert dersom barnefar hadde kommet spurt dere om dette?

[Anonym bruker]

Jeg gjør veldig lite, men når faren ikke skjønner når barnet skal ha mat, er trøtt eller er lei noe så føler jeg at jeg må si noe, pleier å si til mini at: Er du sulten du da vennen..

Men bf gjør ikkeno forsøk på å gi mini mat må jeg gjøre noe.. Han er ikke som en pappa, mer en lekeonkel.. Han har sett barnet fra det var født, utenom 3,5 mnd på vårparten..

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Men han har jo mye mindre erfaring enn deg når det gjelder det å ta vare på barn. Han er vel vant med at ungen alltid har noen rundt seg, og tror derfor at den må passes på hvert sekund. Er vel bare å si til ham at ungene faktisk kan være aleine en stund.

[Ella28]

Jeg tenker at han spurte om det fordi han plutselig kom til å tenke på at du faktisk er alene med han når du skal gjøre alt mulig annet du gjør i hverdagen. Og at han ville vite hvordan du ordnet det,sånt rent praktisk. Om du turte å la han være alene,evt hvor du plasserte han mens du dusjet/gikk på do osv. Han har vel spurt deg fordi han har vært usikker på om det går bra at han lar "mini" være alene mens han går på do osv. For å høre hvordan DU gjør tingene. Hvordan kan du tolke det dithen at han ikke er klar for å være sammen med han alene?

[Anonym bruker]

Som jeg skrev over her, han klarer ikke forstå når barnet skal ha mat, må ha alt skrevet ned. Det er ikke det at jeg forventer at han klarer å lese hva barnet trenger, men han prøver ikke, han bare dytter på han leker for å prøve å roe han. Når han hadde lagt mini sist uke og mini HYLA, noe mini aldri gjør når mini legges.. Da satte bf seg i stua og nynna på en låt.. Musikken stod på dataen min, men det var noe helt annet enn musikken.

Han satt sånn leeenge, til jeg hadde så vondt inni meg at jeg gikk inn til mini og ga mini en klem og sa natta.. Virker som om at han bare gir blaffen i en del ting..

 

En gang da mini var 11mnd, spurte jeg om han ville legge mini for mini var trøtt (for natta altså).

Han forsvant inn i gangen (der er badet og rommet til mini), så kom han rimelig raskt ut igjen og leita etter en smokk til mini. Han hadde lagt barnet rett i senga med klær på, uten å skifte bleie, vaske/dusje mini eller pusse tenna.. Han har vært med å legge mini maaange ganger så dette vet han åssen skal gjøres..

[Ella28]

OK,da kan han jo kanskje høres litt inkompetent ut ja...hmmm? Har du snakket me han om disse tingene da,og hørt hva han tenker? Virker det som om han reflekterer over barnets behov?

[Anonym bruker]

han gjør bare det han får beskjed om, selv om han ser hva jeg har gjort må han på en måte få beskjed om å gjøre tingene sånn og sånn.. Jeg er så oppgitt... Gruer meg helt vilt til den dagen han skal ha mini alene..

Han er veldig sjenert ovenfor mini. Fyren er 23 år og jeg er 21. Han burde kanskje være litt mer moden? Det eneste som står i hodet hans er fest og fyll.. Han har droppa ut av studiene sine..

[Gjest Riga+snulla & vesla]

Da skjønner jeg at det ligger mer bak reaksjonen din på det spørsmålet han kommer med. Hadde også vært oppgitt over en slik fyr, og hadde ikke akkurat likt tanken på å overlate barnet mitt til ham.

 

Har jo hørt om andre som er sånn også...forhåpentligvis finnes det en "kur" for dette...hva med å lage en ny tråd og spørre om tips for at barnefar skal bli en bedre omsorgsperson?

[Anonym bruker]

Ja, jeg burde kanskje skrevet litt mer i hovedinnlegget. Jeg har prøvd å snakke med han om det.. Men han virker liksom så sjenert og redd for å snakke om det:'/

[Anonym bruker]

hadde det samme "problemet" med min eks. når han var hos oss for å ha samvær holdt jeg meg i bakgrunnen og (kritisk) observerte hva han gjorde, og ble alltid like oppgitt over hva han presterte å gjøre. gjorde så og si alt feil. nå prøver jeg heller å tenke at han gjør ting annerledes en meg.. i starten mente jeg at han pokker meg måtte klare og tenke ut de enkleste ting på egenhånd, men etterhvert har jeg skjønt at han bare var ekstremt redd for å gjøre noe feil med meg som dommer.. nå når sønnen min skal på overnatting, skriver jeg ned alt i detalj hva som skal gjøres, og sier til han at "sånn pleier vi å gjøre det hjemme, men du er en flink pappa så du trenger ikke følge den listen slavisk, bare hvis du er usikker eller noe" han bare ler av det, han trenger jo ingen liste han liksom.. men jeg vet at han bruker den, og at han føler seg kjempeflink når han klarer det, og pleier og skryte enormt av egen innsats når han leverer han igjen.. da må jeg jo bare jatte med og si at han var kjeeeempeflink som ga han leverpostei på brødskiven til frokost. prøver å gi han mestringsfølelse slik at ha etterhvert får større tro på egne ferdigheter og føler glede ved å være med sønnen sin, det er det viktigste, at de to får et godt forhold. så får jeg bare bite det i meg at jeg står og roser en 31 åring for å ha klart og skifte bleie, selv om det koster meg MYE...

[Anonym bruker]

Jeg er sjelden i samme rom som bf når han er her.. Det er mange grunner som ligger bak her som jeg skjønner jeg burde hatt med, blandt annet at han ved flere anledninger når mini var 4-5 mnd ikke dukket opp på samvær og noen dager etter ringte han og sa at han hadde vært så fyllesjuk.. (er student).. Han kom plutselig ikke på besøk på 3,5mnd. Var umulig å få tak i denne tiden og ringte aldriå spurte åssen det gikk med mini.

[EvaL]

Jeg skjønner godt at denne barnefaren er tilbakeholden og sliter med å ta sin del av jobben med barnet når han må slite med slike reaksjoner fra barnemoren. Han må jo være livredd for å si eller gjøre noe galt når sånne småting frembringer slike reaksjoner. Denne pappaen kommer aldri til å få noe naturlig forhold til å ta seg av deres barn om du oppfører deg slik.

[Sabina og gjengen]

Oppfører meg slik?? Har du lest hele tråden? Her om dagen hadde bf samvær og jeg benyttet sjansen til å sove litt, Leo får tenner og våknet mye om nettene.. Da jeg våknet ca 4 timer senere måtte bf gå, jeg spurte hvorfor og han mumlet noe om at han trodde han begynte å bli forkjøla, var sliten.. Jeg spurte :Kommer du imorgen da? Han sa ja, ergo kan han ikke være så veldig syk, før jeg rakk å spørre når Leo sov/spiste hadde han stikki til bussen. Så jeg ringte han etter noen min og spurte. Da fikk jeg beskjed om at gutten min verken hadde spist eller sovet.. Han hadde ikke fått mat på 5 timer. Jeg VET at ingen dør av dette, men det gjør likevel så vondt inni meg, da jeg lagde en stor porsjon grøt til han ble han helt vill, så la jeg han i senga og han sovnet nesten før han traff puta.

Han har vært her såpass mye og gjort dette selv også at han MÅ da vite at barnet skal sove, en kan vel ikke glemme å gi ungen sin mat??

 

Nå kommer jeg "ut"..

Har skrevet et par andre innlegg her så dere hadde funnet ut hvem jeg er uansett..

[Ella28]

Jeg hadde nok også blitt veldig usikker om på han egner seg til å ta vare på barn. Høres ikke helt ut som om han innehar evne til å se et barns behov? Hvis han ikke har tenkt på at barnet må ha mat eller sove,er jo det bekymringsfullt. Hva med å få deg en time på helsestasjonen eller familievernkontoret alene og høre hva de har å si om dette? Det må jo være vanskelig for deg å skulle hanskes med han alene,og finne gode løsninger,når du også er så følelsesmessig involvert? Det høres ut som om du har prøvd hardt for å gi han en sjanse til å prøve seg på egen hånd,og at han ikke har gitt barnet tilstrekkelig omsorg. Hvis han har hatt barnet mange ganger før,og du har forklart han hva han må gjøre med barnet,og han enda ikke klarer å følge opp,synes jeg du har god grunn til å være bekymret. Om det bare var at han feks. valgte klær som ikke passet sammen,eller lot han være litt møkkete i ansikt og på hender,eller skiftet en tissebleie litt senere enn du ville gjort,sånne ting som egentlig ikke er til fare for barnet,ville det nå ikke vært så nøye vel. Men sånne ting som mat og søvn,det er grunnleggende behov som man må kunne følge opp hvis man skal ta vare på et barn. Og spesielt et barn som ikke kan snakke enda og gi uttrykk for behovene sin selv!

[Sabina og gjengen]

Han er snill fyr, men det hjelper jo dårlig når han virkelig ikke klarer å ta vare på mini:(

Han vasket faktisk aldri av mini før etter han hadde spist, om han var full av snørr o.l , dette tok jeg opp med han og han har blitt bedre, men jeg kan jo ikke rundt hele livet og fortelle han hva han skal gjøre i forhold til mini?

 

Jeg tror nok jeg skal ta en time hos familievern kontoret eller helsestasjon og snakke om det ja, vet ikke hvordan jeg skal gå frem..

 

Uff, han kommer nå snart for samvær, gruer meg veldig.. Vet ikek hva jeg skal si, har ikke veldig lyst til å vise hvor sinna jeg er for da sprekker jeg nok med alt det andre som irriterer også..