Ser på God Kveld, Norge.. Dere som er skilsmisse barn...

[Frk. Vable]

Har dere mistet troen på ekteskapet???

 

Enrique Iglesias vil ikke gifte seg fordi foreldrene hans er skilt.

Jeg er selv skilsmisse"barn", mine foreldre skilte seg når jeg var 17 år. (Nå har ikke min far oppført seg som Julio, da, så skjønner jo Enrique)

 

Men jeg har ikke mistet troen på ekteskap fordet.. Virker som om mange har det? Iallefall skilsmisse barn.

 

Selvsagt ville jeg ikke giftet meg med hvemsomhelst, men det hadde vel ingen, og risikert at det røk til...

 

Jeg tror ikke nødvendigvis at selv om mine foreldre og samboers foreldre er skilt, så vil vi også skille oss dersom vi gifter oss.

Hva syns dere?

[♥Prinzessin♥]

Nei, er du gal. :-) Jeg vet så godt hvorfor foreldrene mine skilte seg, så det der har ingen innvirkning på meg. Selv er jeg nemlig gift og har en urokkelig tro på kjærligheten, som jeg alltid har hatt! :-)

[Nicita73]

Jeg er ikke skremt, men min samboer er. Man kan jo ikke gå inn i et forhold med den innstillingen at man ikke skal gifte seg fordi ens foreldre er skilt. Men det er dessverre en del av de, som feks min samboer, og det er trist.

[Salat]

Jeg har skilte foreldre og har ikke mistet troen på ekteskapet, er jo gift selv! Mine foreldre burde ikke giftet seg i det hele tatt, og de ville ikke gjort det om de hadde vært sammen i dag. De giftet seg fordi det var forventet. Det gjorde ikke jeg og mannen.

[Frk. Vable]

Samme med mine foreldre, de giftet seg mest fordi mamma var gravid... hehe.. og da var det forventet. men de var jo et par, så de holdt ut i 18 år.

Men jeg har også tro på kjærligheten og tror ikke man nødvendigvis gjør de samme feilene som foreldrene.

Synd med de som tenker slik...

 

For vår del har vi ikke giftet oss enda pga. økonomi og barn. Vil vente til de blir større, uten baby, bleier osv.

[Winterlady]

Jeg er også skilsmissebarn, men har troen på ekteskap for det. Kjenner derimot en som giftet seg uten at de hadde bodd sammen først(veldig konservative), og det hadde jeg nok aldri gjort selv. Men folk får bestemme selv.

[Mulan - Og to søte trollunger!]

jeg har ikke så stor tro på ekteskapet egentlig... men det gjelder samboerskap også ;o) men det er vel fordi jeg ikke har truffet den rette. Ser ikke for meg at jeg skal møte the one og leve happily ever after...

[Rumpleteazer]

heller tvert om, jeg har troen på ekteskapet og et høyt ønske at forholdet skal holde hele livet, jeg syns at det er for mange skilsmisser rundt omkring

[mettings]

vil gjerne tro på ekteskapet, men må nok innrømme at innerst inne tror jeg ikke noe på å love å være sammen med en person et helt liv.

Mine foreldre er skilt, noe som overrasket de fleste. Vært gift i nesten 40 år, og alltid virket som det var et bra ekteskap. Så feil kan man ta.

 

Begge søstre er skilt, mormor var skilt og onkelen min var skilt. Så vi har ganske høy skilsmissestatistikk i min familie.

 

Selv venner som man var sikre på skulle greie det, har skilt seg..

 

Er samboer og veldig glad i ham, men tar ingenting for gitt. Kommer vi til å holde sammen et helt liv, er det flott, men vil ikke binde meg til det.

[♥Prinzessin♥]

Jeg skjønner egentlig ikke hvordan ens foreldres skilsmisse kan ha innvirkning på folks egne bestemmelser angående ekteskap. Da må skilsmissen isåfall ha vært særdeles grusom for ungene. Likevel - man er jo ikke sine foreldre! Selv ligner jeg verken mamma eller pappa, og hva de valgte å gjøre med sine liv er deres business. Det påvirket meg like lite som naboens skilsmisse gjorde. Klart at det gjorde vondt da jeg var 9 år gammel, men jeg vokste da opp og ble til et individ med egne tanker og følelser. Jeg har som sagt alltid hatt en urokkelig tro på kjærligheten. Og vips - jeg ble forelsket, giftet meg og dreit totalt i hvordan det gikk med ekteskapet til foreldrene mine. :-)

[FuriLaks]

Vet du, jeg har alltid vært kjempeskeptisk til det å gifte seg, ikke skjønt vitsen liksom. Mamma var forlova 4 ganger og gift 2 etter pappa, så ja, syns ikke ekteskapet var så innmari hellig i oppveksten.

 

Men etter at jeg møtte min kjære og fikk barn har jeg forandret mening totalt! Nå har jeg kjempelyst til å gifte meg:) Er en trygghet i det.

[Leeloo76]

Jeg tror absolutt barn blir farget av sine foreldres forhold på godt og vondt. Jeg fikk nesten litt sjokk da jeg, etter å ha blitt gravid uplanlagt, innså hvordan jeg ubevisst har tenkt på et fremtidig familieliv. Jeg har de siste årene hele tiden tenkt jeg skulle ha barn (frem til midten av tyveårene skulle jeg IKKE ha barn), men jeg har overhode ikke sett for meg familieliv med mann og 2,4 barn. Jeg innså at jeg hele tiden har sett meg selv som alenemor, muligens med en helgepappa. Jeg har hoppet over hele bli forelsket-forlovet-og-gift biten og gått rett på skilt. Jeg har en mor som var i et dårlig forhold veldig lenge, det gikk 8-10 år på overtid og det var vold inne i bildet (ikke min far, selv om de også var en dårlig kombinasjon, når jeg ser dem sammen nå er jeg glad jeg i det hele tatt eksisterer, en mer ulogisk match skal men lete lenge etter). Nå er hun i et like dødfødt forhold på 8. året. Resultatet er at jeg selv er livredd for å bli "stuck" og løper i motsatt retning bare jeg lukter trøbbel. Har hatt flere fine kjærester, tviler ikke på at jeg kunne blitt gift med flere av dem, men ender alltid opp med å dumpe dem. Nå endte jeg opp som alenemor uansett, og uten en far inne i bildet, med min innstilling er det kanskje like greit. Har troen på evig kjærlighet, bare ikke for egen del.

[hjertebank m/gutt07&jente09]

Jeg er også skilsmissebarn og har da ikke mistet troen på kjærligheten og ekteskap for det... Er selv gift for andre gang nemlig! ;o)

Om foreldrene har gjort feil valg her i livet, bør da ikke innvirke på en selv når man er voksen. Jeg har da alltid trodd på at jeg skal kunne være lykkelig gift! det funket ikke helt i første ekteskap, men nå som jeg er gift på ny og nybakt mamma har jeg endelig fått det jeg har drømt om.

[suseduse]

jeg HADDE det sånn.. ,mamma og pappa var det perfekte par for meg, verdens beste venner og giftet seg av kjærlighet, ikke "tvang".

de var flinke til å finne på ting sammen, både hjemme og ute, og var bare herlige.. alle så på de som det "perfekte" par.

men slik gikk det ikke..

 

men så møtte jeg min samboer, og litt etter litt begynte jeg å få troa tilbake

men er fortsatt redd, for mener fortsatt at mamma og pappa var perfekte for hverandre...

[♥♥mortil4♥♥]

Jeg er skillsmissebarn, men er selv gift

Og har ikke tenkt å skille meg.

[Lille søtnos]

Han bruker det som en unnskyldning tror nå jeg. De har vært sammen i 6 år, men bor fortsatt ikke sammen. Kanskje han er en evig ungkar i et forhold.

[Gjest]

Jeg er et lykkelig skilsmissebarn, som tror på ekteskapet

 

Når sambo og jeg er samboere og foreldre, så syns jeg likegreit at vi en gang kan gifte oss, for det er et mye større ansvar å ha et barn sammen, og når vi har det, så er giftemål med tiden naturlig, syns jeg.

 

 

[Gjest]

absolutt ikke..

jeg vil fortsatt gifte meg enda mer tror jeg enn før de skilte seg..

det gir meg faktisk bare mer styrke til at dette skal ikke skje meg og mine unger..

[mammaen til nissejenta:o)]

nope..er er skilsmissebarn,men har absolutt troen på å gifte meg med sambo en dag:)

må bare få ring på fingeren først