Lettere irritert..

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg kan jo begynne å fortelle litt om meg selv. Jeg og samboer har vært sammen siden januar, og flyttet sammen i sommer. Har hele tiden visst at han muligens var pappa til en liten jente som ble født nå i juni.. var flere andre som kunne være pappa.. nå er testen tatt, og han er far! Jeg ble egentlig lettet når jeg fikk vite hva resultatet var, endelig slippe å gå rundt i uvitenhet.. Er faktisk glad på hans vegne, og ønsker meg barn selv Jeg har sluttet på pillen, så vi kan vel kalle oss prøvere nå Det som irriterer meg er at alle har en mening om det.. Jeg tar dette veldig bra, og gleder meg igrunn til vi begynner med samvær, men dette er liksom "galt" - mener andre.. klart "mine, dine og våre" ikke er en drømmesituasjon, men hva gjør man da når man føler man har funnet den rette? Dette er mannen jeg vil dele resten av mitt liv med. Egentlig bryr jeg meg ikke om hva andre sier, det har ingen innvirkning på meg, det bare irriterer.. Måtte bare få det ut..

[tinderella]

Det er vel ingeting som er bedre enn at du synes dette er en situasjon du så absolutt kan leve med?

 

Det kan selvfølgelig være vanskelig å føle at man blir dømmt av andre, bare fordi kjæresten nettopp er blitt fra, og moren ikke er du. Men hva forventer de at du skal gjøre? Løpe din vei?

 

Som du selv sier, hvis du har det bra og er lykkelig med valget ditt, så står du så mye sterkere selv om enkelte har et behov for å dømme deg for det valget du har tatt.

 

Du vil med andre ord etter hvert bli stemor. Selv er jeg stemor til to, og innrømmer gjerne at jeg til tider må svelge opptil flere kameler. Men jeg kom inn i livet til barna da de var ganske store barn, og måtte bruke tid på å venne meg til dem, og de til meg.

 

Slik jeg ser det, synes jeg du er ganske heldig som får være med og oppleve stebarnet ditt fra hun eller han er bitte liten. Du har her en unik sjangse til å knytte sterke bånd. Husk hvor mye flott du og kjæresten din kan oppleve sammen i forhold til barnet

 

Synes du er kjempe tøff jeg, som synes dette er helt ok

[Anonym bruker]

Synes du skal gå inn i dette,med den positive holdningen du har - for noe annet kan faktisk bli ulevelig i lengden.Tror også dere har en fordel at dere starterpå bar bakke begge to. Han har ikke vært far for dette barnet førnå, og du har ikke vært stemor. Derfor kan dere på en måte gå opp veiene sammen. Prøv åfå et godt forhold til biomor, det kan lønne seg på lang sikt (hvis du har lest litt her inne har du kanskje lært noe om det)

 

Synes du er tøff, jeg. Så ikke hør på alle som dømmer dette.

 

Lykke til, dette fikser du:)

 

Lise:)

[Lassi83]

Enig, Lise!

 

Er nok lettere på mange måter siden dere begynner med blanke ark begge to. Tror du i mange situasjoner ikke vil føle deg så utafor som om han skulle hatt ei datter han har hatt samvær med noen år.

 

Lykke til! Tøft av deg:)

[Anonym bruker]

HI her igjen Tusen takk for tilbakemeldinger alle sammen Jeg vet at dette kommer til å gå bra, for jeg VET at dette er gutten jeg vil dele resten av mitt liv med. Nå begynner biomor å bryte avtaler, allerede. Han har ikke møtt datteren sin enda engang, men hun påstår at hun har avtaler hele tiden og aldri har tid.. Var meningen han skulle møte henne imorgen, men da kunne hun plutselig ikke, så nå blir det på søndag. Hvordan stiller han seg egentlig? Hvilke rettigheter har far? Hun bruker mot han at han ikke kom og besøkte henne etter fødselen, hvorfor skulle det haste sånn nå da plutselig? Grunnen er jo at hun var "dum" og lå med flere andre. 2 andre faktisk, så det var jo i bunn og grunn 3 potensielle fedre. Han har ikke villet innvolvere seg tidligere, før han fikk svar på testen, og det skjønner jeg veldig godt. Vi får se hvordan det går, men var godt å høre litt positive ting også, selv om jeg aldri har vært i tvil om hva jeg vil Tusen, tusen takk

[Anonym bruker]

hmm....

 

det kommer helt sikkert ikke noe konstruktivt ut av mine spekulasjoner, men jeg kan rett og slett ikke la være å undre meg :

 

Hvordan er det mulig å gå i den fella i 2007, ligge med tre, og bli gravid, og ikke vite hvem barnefar er? Har dama hørt om prevensjon? Eller har dama et kjempe ønske om å få barn, koste hva det koster vil?

[Kreoline]

Så var det denne ansvarsfraskrivelsen av menn/gutta. Han har da like stort ansvar for prevensjon som jenta. Jeg er mer forundret over at denne mannen litt over et år etter, prøver å gjøre en ny kvinne han har vært sammen med 1/2år gravid, mon tro om han samler opp bidragsbarn.