Føler folk bagatelliserer svangerskapskvalme...arg

[Trebarnsmamma30]

Jeg var veldig plaget av svangerskapskvalme i forrige svangerskap (til uke 16), og er nå 14 uker på vei med nr 2 og nesten enda dårligere denne gang.. Har kastet opp hver dag siden uke 6, på det verste opp mot 10 ganger daglig..! Først nå den siste uka er kvalmen blitt til å leve med, selv om jeg kaster opp enda.. Klarer nesten ikke gå ut av huset, og har måttet ha endel barnevakt til datteren min. Har hatt problemer med å gå fra et rom til et annet på det verste.. Har gått ned ca 6 kg i begge svangerskapene i starten.

 

Men det er jo bare svangerskapskvalme, og det gir seg jo nesten alltid etter uke 12 (ja særlig) får jeg bare høre. Blir nesten provosert over venninner som klager over at de også var kvalme i 2-3 uker, uten å kaste opp eller noe.. som ikke måtte sykmelde seg engang. Folk aner ikke hvordan det er å ikke kunne gå i postkassen engang uten å måtte spy!

 

Måtte bare skrive dette, selv om det hørtes en smule negativt ut:)

[Gjest]

huff... føler virkelig med deg. Jeg var kvalm en stund rundt den tiden du er nå og jeg var ikke så dårlig som deg en gang og syntes det var fryktelig. Jeg kastet opp da jeg bøyde meg og reiste meg igjen, om jeg spiste noe eller ikke spiste noe.. det var kjempe tungt både psykisk og fysisk syntes jeg og ingen som ordentlig ville forstå hvordan jeg hadde det. er ikke en sånn person som "syter og klager" og dermed tror jeg mange ikke "trodde" at jeg hadde det sånn....

 

ville bare sende deg litt omtanke jeg... og håp om at du skal bli bedre snart... :-D

[Piken på landet]

Åååå, kunne ikke vært mer enig! Fikk en kommentar fra svigermor (som egentlig er verdens beste) når mannen måtte i søppelet å kaste spyposen etter å ha kjørt inn til dem; "Jaja, det er jo bare en periode, og det kommer jo noe hyggelig ut av det!" Det er IKKE det du vil høre akkurat da, selv om det er hyggelig ment. En vil ha litt SYMPATI og FORSTÅELSE, ikke bagatelisering. Det skulle vært hun som hadde hatt spysyka i flere måneder, det er rett og slett til å bli gal av. Fatter ikke at de ikke ser hvilken belastning det er, for at kiloene renner av er jo helt tydelig, og ansiktsfarge, hva er det?

 

Det hørtes visst en SMULE negativt ut dette også, men skjønner deg SÅÅÅ godt! God bedring!

[Gjest]

Helt enig!

Nå er min kvalme over (er i uke 22), men da det sto på som verst fikk jeg høre -"Det er ikke no synd på deg". Ååååh, jeg ble så forbanna!!

 

Ja, selvsagt er jeg overlykkelig over å være gravid, men denne kvalmen er faktisk noe av det verste jeg har opplevd!

[Trebarnsmamma30]

Når jeg sier til folk at jeg ikke vil ha flere barn pga jeg orker ikke dette igjen, bare ler de av meg og sier at det glemmer jeg fort..

[mrss83]

Forstår deg godt har vært kvalm helt frem til uke 20 selv... heldigvis har jeg for det meste klart å holde på maten, men kastet opp en del når jeg ble sliten på jobben, eller fikk lite søvn. Og er lei av folk som sier " jaja det må du regne med når du er gravid". festlig å høre fra sjefen.... og at kvalmen gir seg etter 12. uke haha, jeg fikk en 2 uker 13-14 hvor jeg ikke var dårlg men så kom det tilbake!

 

Håper jeg slipper det resten av svangerskapet. og alle som er dårlige når de går gravide har min fulle sympati!

[Gjest]

Har hatt hyperemesis i to svangerskap nå, og i det siste varte det, med litt letning i tredje trimester,til jenta kom ut. Det tyngste jeg har vært med på fysisk og psykisk. Kunne i flere måneder ikke gjøre noenting- alt handlet om å la være å spy så mye at jeg måtte legges inn. Husker rundt juletider, så fikk vi omgangssyka her i huset, og både far og sønn havnet i seng og var sååå dårlige- jeg merket bare at jeg fikk diare i tillegg! Kunne overhodet ikke kjenne forskjell på omgangssyka og hvordan jeg følte meg hver dag.

Alle i nærmeste familie tar det som en selvfølge at vi ikke skal ha flere barn nå- og det skal vi ikke heller. Pappa'n skal snippes :-)))

Men det er de nærmeste...andre folk og venner...huff, er så kjipt å merke hvordan enkelte ser på en...

 

Jaja, er ferdig med det der for alltid jeg nå:-))) ( Er bare innom og smugleser, synes fortsatt det er så fasinerende med de som nærmer seg fødsel)

[UnePune äntligen hemma!]

Jeg er en sånn som slipper unna med å være småuggen i 2-4 uker bare, og jeg synes det er mer enn nok! Å være kvalm må være noe av det verste jeg vet om! Synes så synd på dere som sliter skikkelig, så du har all min medfølelse.

[håper på fulltreff]

Du har all grunn til å høres negativ ut.

Jeg slapp spying, men har en søster som "bare" spydde i 2 uker. Hun vurderte altså selvmord. Ble kjempe deprimert og suisidal "bare" av to uker. Selv syntes jeg det var ille nok å kjempe mot kvalmen til uke 16 begge gangene, men aner ikke hvordan jeg skulle ha klart det om jeg hadde spydd..

 

Sender deg mine aller beste anti-kvalme-vibber og håper det går bedre snart!

[Gjest]

du har vel hyperemesis?? det er da ikke vanlig svangerskapskvalme du sliter med ihvertfall! Jeg var bare kvalm til uke 8 med alle 3! stakkars deg:(

[Trebarnsmamma30]

De kaller det ikke hyperemesis, fordi jeg beholder endel av det jeg spiser nå og har hele tiden klart å få i meg væske.. er bedre nå da, selv om jeg er kvalmen enda. Dagene går opp og ned, i går var jeg veldig dårlig igjen og lå i senga halve dagen.. I dag er jeg endel bedre.

[Fruktmos- 2 prinsesser:)]

Har vært kvalm hele tiden ,men for et par uker siden tok jeg akupunktur mot kvalme. Var som å komme til himmelen

Føørste dagen kunne jeg til og med tømme tissepotta til snuppa uten å spy. Seier. Hehe

Har fått akupunktur 3 ganger nå og det er mye bedre. Ikke helt kvalmefri men kaster ikke opp

ANBEFALES:)

Er i uke 23 nå

[Gjest Riga+snulla & vesla]

Til og med jordmora mi tok ikke kvalmen min på alvor! Sa at det var ingenting å gjøre med den!:-( Dette var i svangerskapet med snulla, og da hadde jeg ikke data, så hang ikke særlig på bim, og trodde jo på det den dustedama sa. Hver eneste gang tok jeg det opp med henne, men fikk samme svaret...spurte også om jeg mangla vitaminer og om jeg burde ta tilskudd, men hun bare neida. Takk og pris for at jeg ikke hørte på henne og dro til apoteket og fikk da detaljert oversikt over det gravide burde få i seg og en boks vitamintilskudd som jeg kunne ta siden jeg jo ikke fikk i meg noe særlig.

 

Var jo kvalm til 3. trimester, og mista matlysta i et år...var utarma etter fødselen!:-/ Hadde jo psykiske problemer i tillegg så hadde det helt jævlig under svangerskapet med snulla. Tok alle forhåndsregler med spira, og slapp unna den værste kvalmen (synes jeg...men var jo kvalm lenge, så andre ser vel på det som mye kvalme), og la faktisk på meg under det her svangerskapet!:-)

[Gjest]

Vi er forskjellig og hvor kvalm vi blir er jo veldig individuelt. Selv har jeg vært så utrolig heldig at jeg ikke har vært noe spes kvalm i d hele tatt. Ikke kastet opp en eneste gang. Men vet at det er mange som har det som deg. Ei veninne ble innlagt på sykehuset for å få næring intravenøst i 3mnd på grunn av kvalmen. Vil bare fortelle deg at jeg VET jeg er utrolig heldig, og at jeg føler med deg! Håper d går over snart så du heller kan nyte svangerskapet enn å gå å bare være dårlig. Sender deg en stor klem:)

[Kvitrebekk]

Er så enig med deg! Jeg har også slitt med svangerskapskvalme nesten helt fra starten. Det har roet seg en del nå, er i 23. uke, men det er ikke borte. Kvalm hver dag og matlysten er ikke på topp nei,

 

Mens det stod på som værst fikk jeg høre at det er sånn det er å være gravid (å være kvalm) og at man må spise allikevel. For det hadde enkelte måtte gjøre pga av andre sykdommer. Kjente at jeg ble så utrolig provosert! Det er faktisk ikke bare å spise dersom man har ekstrem svangerskapskvalme!!!!!! Var ikke veldig lett å levere sykemelding på jobb når man fikk høre slike kommentarer. Men takk og lov så har jeg familie og venner som har vært veldig forståelsesfulle og som selv har vært igjennom dette.

 

Folk vet ikke hva de snakker om noen ganger altså!

[Smånetta 14.mai]

Her skal du få ubegrenset sympati. Har bare litt kvalme, men synes det er fælt nok. Samme om tilstanden går over snart eller ikke. Det er like jævlig mens det står på.

 

Hold ut, Kristina.

[Venezia 1]

Hei! Jeg forstår deg kjempegodt! Jeg var helt fin med nr 1, men med nr 2 har det vært en prøvelse i perioden ca uke 6 - 13. Jeg har ikke vært så dårlig som deg, og var bare sykemeldt en liten periode ( i ettertid ser jeg vel at jeg burde sykemeldt meg for en litt lengre periode...) Men når man er så kvalm er alt en utfordring; klare å stå opp og tisse uten å kaste opp; gå til bussen uten å kaste opp; ta bussen 10 min til/fra jobb uten å kaste opp osv. Jeg har klart å unngå å kaste opp på jobb, men jeg har sittet lange perioden på do og konsentrert meg hardt for ikke å gjøre det. Etter jobb har jeg vært fullstending utslitt pga jeg har brukt så mye krefter på å komme meg gjennom jobbdagen, så jeg altså i etterkant at jeg burde ha sykmeldt meg for å spare litt på kreftene. NÅ er jeg i uke 14 og er bare kvalm litt innimellom. MEN når jeg ser hvor mye det har tatt på å være i så dårlig form så må det være SÅ heftig å være så dårlig som deg! Det er liten trøst i at det statistisk sett skal bli bedre etter uke 12, hvis du er i uke 8 og skal spy hver dag i 4 uker til... Jeg tror de som bagatelliserer slike ting ikke klarer å sette seg inn i hva det egentlig vil si å være så sårlig. Håper kvalmen din gir seg snart slik at du kan begynne å nyte svangerskapet ditt!

 

Lykke til videre

[GuriMalla - ♀♂♂]

Kjenner meg igjen der ja. Var kvalm til uke 17 med førstemann og var sykemeldt lenge. Er kvalm nå også men heldigvis ikke i nærheten så dårlig denne gangen. Men når det kommer over meg klarer jeg ingenting. Vil bare ligge flatt og sove! Men får desverre ingen forståelse for det i heimen. Prøver å forklare mannen min at det føles akkurat som å være skikkelig fyllesjuk, men det er visst lenge siden han har hatt den følelsen.........................

[CB-BabyBoy]

Jeg tror kroppen min skulka den timen hvor den lærte at kvalmen og spyinga skulle gi seg...

 

Og ja jeg er helt enig, det er vanskelig å få folk til å forstå med mindre man har vært gjennom det selv. Jeg var sengeliggende fra midten av juni til godt ute i august, så fant kroppen ut at hvorfor bare være kvalm når du kan spy i tillegg

Akkurat som det hjelper når folk sier "ja du må jo spise ellers får jo ikke babyen noe næring". Nææææ tror du ikke jeg veit det eller? Tror du ikke jeg griner av fortvilelse blant annet for det? Tror du jeg vil dette? Tror du ikke jeg hadde spist av all lyst om jeg hadde kunnet?

 

Jeg har fått plass på ABC på Ullevål og har en jordmor som har veldig forståelse for dette. Hun har også jobbet endel med at jeg ikke skulle bli deprimert. For jeg har grått myyye - når du ligger på badegulvet for ørtiende gang og bare brekker deg, da er det lett å ønske at dette aldri hadde skjedd. Jeg har vært mye redd for at jeg ikke skulle ha følelser for mitt eget barn fordi jeg bare forbinder et svangerskap med å være dårlig.

 

Håper det bedrer seg for deg og alle dere andre som sliter; jeg sender et tonn med sympatiklemmer.

 

 

 

[Gjest mphs]

Jeg føler med deg.

I første svangerskap spydde jeg og sto i til uke 24 og så kom det tilbake de 6 siste ukene.

Nå er jeg i uke 16 og holder på enda.

Det er så utrolig slitsomt. Håper hver dag at det skal gi seg.

Her blir det ikke flere barn etter denne.