til dere kommende fedre!

[Anonym bruker]

jeg lurer bare på hvor engasjerte dere er i graviditeten til kjæresten/ kona deres?

har selv en samboer som viser null interesse for barnets utvikling i magen min og hva jeg går igjennom både fysisk og psykisk.

jeg har prøvd å engasjere og inkludere han, men han er fortsatt like uinteressert... er 17 uker på vei nå...

er dette normalt? og hvis ikke har dere noen råd på hvordan jeg kan få litt mere støtte?

[catolh]

Min kjære samboer venter også barn, og er i 3 trimester nå. Det er veldig mye liv i magen hennes iblant og det er spennende å ligge å høre på evt lyder og kjenne bevegelser. Jeg tar meg selv av og til i å faktisk glemme hva vi har i vente, men minner meg selv på det titt og ofte.

 

Jeg føler jeg engasjerer meg, av og til kunne jeg vel ha gitt litt mer enn det jeg gjør.

 

Hvordan prøver du å engasjere han? Prøv å sette frem en kosekveld der du og han kan sitte å prate om hvordan fremtiden kommer til å bli, og hva dere gleder dere mest til.

 

Alle er vel ikke like, så det finnes jo forskjellige personligheter der ute, så det finnes ingen svar på om det er normalt eller ikke normalt. Kompromisser derimot, og det å få begge parter til å forstå hva partene går igjennom, det kan bli en fin ting tilslutt. Men da er det først nødvendig for begge å åpne seg opp for hverandre.

[Teltpluggen]

Da jeg var i uke 17, så var det ikke sånn kjempemasse engasjement og interesse fra sambo heller;) Tror det har MYE å gjøre med at de ikke klarer å sette seg helt inn i din situasjon, for han kjenner og ser det kanskje ikke så godt enda. Men jeg merket veldig at etterhvert som magen voks og bevegelsene ble flere og flere (Og h*n ikke gjemte seg hver gang far var i nærheten), så ble også far mer og mer engasjert.

Jeg tror han kommer til å bli engasjert før eller senere:) Har jo de som ikke virkelig forstår at det er en baby der før den kommer ut;)

[Chunky81]

da jeg var 17 uker på vei tror jeg faktisk ikke samboeren min gjorde noe.

første uken "babyen" kan høre tror jeg han sang litt og sa "dette er pappa". etter det ble det ganske mange måneder uten å vise interesse. første gang han kjente det sparket ble han nesten litt skremt og holdt seg borte fra magen en stund.

men da magen begynte å bli ganske stor begynte han å ta på den og passet på at jeg spiste vitaminer og drakk mye vann (han hadde sikkert lest en plass at det var lurt)

nå som magen er "borte" er han forsatt ofte borte og stryker meg på magen av gammel vane...

 

engasjemanget kommer når han er klar, og da vil du og magen bare få mere og mere oppmerksomhet fra pappaen...

[Anonym bruker]

Spill ham god. Vet du hvilket kjønn det er så få ham til å føle seg stolt over hva han som mann kan tilføre, som ikke du som kvinne kan få til