Tror dere dette er pga alt jeg har vært gjennom?

[Phiphi]

Føler meg så elendig om dagen, sleper armer og ben etter meg, prikker og nummen i hele kroppen, fryser, og føles ut som noen har kjørt over kroppen min... og så fort jeg bruker en muskel bare litte grann er den helt utslitt etter kort tid. Begynner å bli redd for en nevrologisk sykdom, men kan jeg skylde på det jeghar vært gjennom i stedet?:

 

Har hatt fullt ansvar for tvillinger i tre måneder nå (pappaen jobber så mye), sover rundt tre timer i døgnet, konstant stressa for det er så mye som må gjøres, har vært gjennom en svangerskapsforgifting hvor blodtrykket fortsatt er høyt men går på medisiner, var innlagt og sengeliggende i ti uker, dramatisk fødsel med akuttsnitt, premature barn (men de er friske), og en haug med minner jeg ikke har rukket å ta og føle på enda.

 

skjønner at dette bør være grunn nok til å føle seg elendig, men er det normalt å ha en nevrologisk reaksjon??

Følte meg fin (men vanlig sliten) den første mnd etter fødsel, men føler at formen bare har blitt verre, er ikke det rart?

 

Sliter også med masse dårlig samvittighet ovenfor jentene mine siden jeg ikke klarer å strekke til 100% for dem begge, tenker hele tiden at et spedbarn ville vært så mye bedre for da kunne jeg gitt ALT, men med to så blir liksom alt bare sånn halvveis og alt er stress.

 

Hva tror dere?

Og hva skal jeg gjøre, har tatt en del blodprøver eneste som viste var ekstrem jernmangel.

Burde jeg skifte kosthold, gå til en terapaut, begynne å trene? Hjelper ikke å ligge på sovaen å slappe av, har prøvd og ble ikke noe bedre i det hele tatt.

 

Takker for alle svar, hilsen utslitt

 

[Gjest]

Avlastning vil jeg si at er et nøkkelord her.

Høres rett og slett ut som om du ikke har fått kommet deg på beina etter er tøft svangerskap, fødsel og premature barn. Ingen som kan forvente at du skal klare alt dette alene...

 

 

[lilletupp & spira]

Hei Phiphi

Det kan være alt du har gått igjennom ja. Kroppen din reagerer på lite søv og hvile, samt stress. Jeg fikk fødselsdepresjon etter jeg fikk min datter for 2,5 år siden. Hun sov aldri, hadde kolikk, samt at jeg var alene med henne pga sambo pendler. Det verket i hele kroppen og jeg hadde også dårlig samvittighet for at jeg ikke strakk til for min lille skjønne pike, og jeg hadde da bare 1 barn å tenkte på. Hvis du i tillegg sliter meg jernmangel bør du begynne på jerntabletter, uten nok jern i kroppen føler du deg konstant trøtt og sliten. Kanskje det hjelper litt å begynne med jern ??? Har du noen som kan avlaste deg litt, familiemedlemmer, venner ?? Det er bra for deg at du får en dags hvile i ny og ned, barna har det bra de så lenge du har det bra, dette var noe jeg måtte lære meg når jeg hadde det som værst, hadde alltid dårlig samvittighet når jeg var borte fra henne.

Jeg gikk også i terapi en stund og det hjalp, hadde så mange vonde tanker og dårlig samvittighet. De på helsestajsonen har ett opplegg for dette, de fikk meg inn i terapien, fikk ei flink dame som kunne alt om fødselsdep og lignende ting.

 

Ønsker deg masse lykke til, det blir bedre, men det kan ta litt tid : )

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[kokosyklus]

Enig med alle under her. Samtidig går det an å få "nevrologiske" utfall av stress. Det er ikke noe man kan gjøre noe med, ingen medisiner å ta. Jobbet på nevrologen en periode og der hadde vi ei som hadde mistet mannen sin i en tragisk ulykke. Hun fikk samme symptomer som om hun hadde hatt et hjerneslag. man fant ikke noe feil med henne overhodet, de lurte faktisk på om det var en reaksjon på alt hun hadde vært igjennom.

 

Du h ar mange ting på en gang phiphi. Ikke vær redd for å be om hjelp av familie og venner, eller andre rundt deg. Det er ikke meningen at man skal tåle alt det der på en gang. For noen kan det føles som et nederlag å be om hjelp, men det er den beste muligheten du har rtil å komme deg igjennom. Du trenger ikke ha dårlig samvittighet for tvillingene dine, de har det kjempefint med deg!!! Kan tanke meg at du gir de massse og mer til til tross fro at du er så slipten:)

Ta tiden til hjelp, prøv å ta det med ro og kanskje du kan prøve å skrive dagbok i rolig stunder? Skriv ned alle dine opplvelser rundt svangerskapet og fødselen om igjen og om igjen. Kanskje der det lurt å gå til en terapeut for å få snakket deg igejnnom opplevelsene også.

 

Du må iallefall be om hjelp fra omgivelsene rundt deg. Spist mat med mye jern, leverpostei, osv.

ta jerntilskudd og ta livet med ro så godt det går....

 

Lykke til!