Fu** altså... (langt, samme som sexdebatten...)

[Anonym bruker]

Forstår ikke hva som er galt med meg... Er sammen med verdens beste mann, vært sammen i 6 1\2 år nå. Sexen er god nok den og vi har det bra sammen...men likevel har jeg enda en gang( har dessverre vært i en sånn situasjon da vi nettopp hadde blitt sammen...) greid å bli litt småbetatt av en kompis av han og jeg vet det er gjensidig. Vi har ett barn sammen og ønsker oss flere etterhvert. Vet at det er han jeg vil dele livet mitt med, men likevel greier jeg ikke å la være å søke bekreftlese på at jeg fortsatt er attraktiv fra andre. Nå har det gått så langt at jeg har kyssa kompisen til mannen min og vi snakker en del på msn. Vet at det er utrolig råttent gjort men jeg greier ikke å la være heller:-( Er vel bare dumt å legge det ut her men har liksom ingen jeg kan prate med om dette... er bare så redd for at det skal slå tilbake på meg en eller annen gang, at han finner det ut for da er det over og ut med forholdet vårt og det vil jeg jo egentlig ikke!! Men har så vannvittig lyst på han kompisen at det verker i hele kroppen avogtil, men vet at det kun er rent begjær, kunne aldri tenkt meg å bli sammen med han. Ble sammen med mannen min når jeg var 16, har bare vært med han og en til så det er vel kanskje en av grunnene tenker jeg....vet mange av vennene mine snakker om at de er så gla de fikk "rast av seg" og vært sammen med flere før de fikk barn... uff.... noen som har noen gode råd å komme med?

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Du bør tenke igjennom om det er verdt å ødelegge forholdet ditt pga han andre. Er det det, gjør det slutt, er det ikke, kutt kontakten med kompisen så mye som overhode mulig....Men tenk godt over situasjonen før du gjør noe som helst...

[AO3]

Hvis du *vet* at det er kjæresten du vil være sammen med resten av livet, og sier selv at han er verdens beste mann, da bør du ta konsekvensene av det du selv skriver, og kutte ut flørtingen med kompisen hans. Spør deg selv - er det virkelig verdt det?

 

Egentlig har jeg ikke tro på at man absolutt *trenger* å "rase fra seg" mens man er "ung", før man "slår seg til ro med den rette". Noen slår seg til ro med den første mannen de blir sammen med, de fleste gjør det ikke. Det er ikke mange forunt å møte den store kjærligheten når man er 16, og mange vokser fra hverandre. Hvis du er en av dem som faktisk er så heldig å ha møtt drømmemannen i ung alder - husk at du kan risikere å miste ham hvis du fortsetter med det du driver med nå. Å snakke om å "rase fra seg" blir bare en unnskyldning ovenfor deg selv, slik at det blir "greit" å bedra kjæresten din.

 

Begjær kan faktisk tøyles, men det krever at man prøver.

[Clue]

 

Så dårlig en venn mannen din har da, som går etter kona hans. Hva ville du tenkt om din venninne gikk etter mannen din?

Hadde du ment at hun var noe å ha?

 

Men du blir selvsagt smigret av at en som er venn med mannen din trosser de moralske grensene for din skyld?

Han gjør det nok mer for sitt eget ego, akkurat som du gjør det for å få bekreftelse.

Det er jo fint å få bekreftelse på at man fortsatt er attraktiv, men det går også an å ha litt høyere standard for seg selv enn du har nå. Kompisen til mannen er lavmål for meg!

 

Bekreftelse kan du få på andre måter, du trenger ikke å kysse eller videreføre kontakten på msn, det blir det bare trøbbel av, og spesielt når du driver på med han der.

Et blikk i butikken, en liten flørt når du er ute, en trenger slett ikke gå over grensa for hva som er akseptabelt for å få bekreftelse.