Huff, så fælt dette kommer til å bli...

[mammasgo`jente]

Jenta mi på 6 mnd spiser mer og mer om natten. Jeg holder nå på med å få i henne mer fast føde, men hun spiser fortsatt mer på natten. Merker at hun ikke drikker så mye, men hun vil oppi senga vår, ha litt pupp og så sove. Når hun har sovnet så legger jeg henne forsiktig opp i senga, men det tar bare 1/2 time så er hun våken og vil tilbake i senga med meg. Så nå må jeg vere streng!! Skal prøve å få henne til å sove mer i sin egen seng, og vere litt strengere på når hun skal få pupp. Jeg blir jo sliten av dette!

 

Og så blir det nattavvenning...og jeg gruer meg så fælt! Når hun spiser mer fast føde, så skal vi begynne med nattavvening. Hun kommer til å hylskrike!! Hun gråter veldig på kveldene etter hun har lagt seg likevel, for hun vil ikke ligge i senga og hun vil ihvertfall ikke sove. Hvis vi ikke tar henne opp å bysser henne så er det ramaskrik til den store gullmedalje.

 

Hun vil ikke at faren hennes skal legge henne, og hvis han kommer inn i rommet så blir hun nesten hysterisk. Jeg får så vondt lang inn i hjertet mitt, og får en panisk følelse når hun gråter og jeg ikke kan gå inn til henne. Han må jo få prøve å roe henne. Det går ikke så etter noen minutter må jeg ta over. Sikkert veldig dumt at det blir sånn, for da gråter hun bare enda mer neste gang for hun vet at jeg kommer.

 

Jeg klarer bare ikke å høre henne gråte sånn... Hvordan skal det gå når jeg må vere streng og nekte henne pupp og kos om natten?? Jeg gruer så j......!! Kommer til å gråte med henne igjennom natten...

 

Noen som har noen tips til meg om hvordan jeg skal gå frem med denne nattavvenningen?? Når gjorde dere det? Noen som har linker til sider der jeg kan lese om?

 

Jeg har egentlig ikke så veldig lyst å avvenne henne sånn med en gang altså, men jeg kjenner at det blir for mye med 3-4 puppinger hver natt og at jeg aldri får senga mi i fred for hun vil bare ligge der å kose...

[Mayken]

Hadde ikke nattavvending før Ina var 9 mnd.

Frem til da samsov vi.

Syntes det var veldig kos, men er jo ikke alle som liker det.

La henne i hennes egen seng, men når hun våknet for 1.pupp i 24.00 tiden, tok vi henne inn til oss.

 

Før selve avvendingen, begynte jeg å amme henne inne på rommet hennes og legge henne tilbake i sengen etterpå.

Flyttet henne altså inn på eget rom.

 

Etter en uke kuttet jeg ut kveldpuppen.

Så kuttet jeg ut de andre måltidene, og gav henne kun vann hvis hun våknet på natten.

Gikk egentlig over all forventning.

 

Hun har alltid vært vanskelig å legge og å få til å sove.

Har vært skikkelig puppeguri og aldri tatt flaske.

 

Hun våkner fortsatt 2 ganger om natten, da får hun litt vann og så legger jeg henne igjen, går helt fint.

 

Når hun våkner kl 6, får hun komme opp i sengen til oss, da får hun morgen-pupp og vi sover sammen en time til.

 

Det går sikkert bra skal du se.

Må bare ikke gi etter når dere først skal begynne, for da kommer hun ikke til å gi seg med protestene.

 

Jeg avvendte ikke før Ina spiste 4 måltider om dagen.

Grøt til frokost, brød til lunsj, middag og grøt til kvelds.

Så jeg visste at hun ikke var sulten når hun våknet på natten.

[mammasgo`jente]

Jeg kommer ikke til å avvenne henne før jeg vet at hun er mett og har spist nok gjennom hele dagen. Men alle maser sånn om at nåmå jeg snart avvenne henne om natta, så det er derfor jeg har begynt å grue meg. Skal begynne nå med å legge henne tilbake i egen seng etter amming på natta, men etter 6 skal hun få lov å å sove litt sammen med meg!

 

Høres veldig greit ut å ta det gradvis. Sambo og de fleste andre mener vi skal ta kampen hardt og brutalt med å nekte henne all pupp og kos om natta. Da skal hun ligge i egen seng.

[Mayken]

Jeg synes du skal gjøre det som du føler er best.

 

Helsesøsteren min har vært veldig på meg fra Ina var 6 mnd om at NÅ måtte jeg nattavvende.

Men jeg følte meg ikke klar.

Har heldigvis en samboer som selv syntes det var kos med samsoving.

Og vi tenkte som så at det kun var for en kort periode uansett.

Hvis det var kos hun trengte og ville ha, så skulle hun få det.

 

Hun er ei veldig blid, fornøyd og trygg lita jente på 10 1/2 mnd.

Som ikke er skeptisk eller redd.

Liker å tro at det er fordi hun har fått og vet at hun får kos og nærhet når hun trenger det.

 

tror også at nattavvendingen går lettere når det er noe du virkelig vil og føler er rett for dere begge.

Barn har en utrolig evne til å forstå ting, og hvis du gjør noe du føler deg presset til og ikke vil, kommer nok nurket ditt til å merke dette og ikke akkurat være samarbeidsvillig;)

 

Men dette er bare mine tanker om saken da:)