orker ikke mer!!

[lillium]

nå har mannen min jammen trådd over streken.det får være grenser for egoisme med seg og sin sønn. jeg og min sønn samt vårt felles barn er tydelig i veien. vi lever som to familier de dagene ungen hans er hos oss. det er bare han og ungen hans .faren er sur og grinete og ungen er uoppdragen. gidder ikke ha det sånn mer ,nå kaster jeg inn håndkledet. jeg har funnet meg i mye men nå er det nok!!! så da ønsker jeg han lykke til,og det er noe som heter :man vet ikke hva man har hatt før man har mistet det.

[Anonym bruker]

Det er veldig viktig at du forteller han hvorfor du drar, for det er så mange som blir helt blind så lenge avkommet er involvert, eller får skylapper på. De hører ikke etter hva du sier, alt de hører og forstår er at DU LIKER IKKE UNGEN MIN! Uten at det er det du engang sier, bare med littetann kritikk eller noen som helst kommentarer om barna.

Min mann er sånn en hyper sensitiv mann, men vi har funnet vår vei utenom, han må ta seg sammen. Han må forklare seg, jeg klarer alltid å forsvare meg, har hold for de fleste ting jeg sier når det gjelder barna hans, så det er greit. Om han ikke greier å skille mellom kritikk av dårlig oppførsel og kritikk av ungene som person, så er det vel egentlig han som ikke liker sine egne unger, han ser vel det hele i sin konteks.