Er litt i tvil ang soving på eget rom...

[Gjest Sekretøsa]

Snuppa ble lagt på eget rom når hun var ca 3 uker gammel. Det var vegg i vegg med vårt, så følte det gikk bra.

 

Nå er lillebror fast inventar på vårt rom, han er 22 dager gammel. Jeg syns det er kos og ha han der!! Føler at det og legge han på eget rom vil bli trist, samtidig som det er i 2 etasje (rett over vårt rom, så ikke noe fare sånn sett)

Grunnen til at jeg ønsker og legge han på eget rom, er fordi det da blir lettere og få min 3åring til og forstå at også hun må sove på eget rom..

Hun har til nå ligget inne hos oss, så har vi bært henne over når vi skal legge oss... Men når hun her om dagen sa "jeg vil også ligge sammen med deg mamma", så ble jeg jo litt trist....

WHAT TO DO?

[Mille**]

Når hun er blitt stor jente på 3 år så må hun nesten kunne sove på eget rom selv om lillebror sover sammen med dere. Prøv å fokuser på hvor stor og flink hun er. )

 

Jeg hadde ikke flyttet en så liten baby på eget rom, de lå inne hos oss til de var 6-7 mnd. Men vi gjør jo alle det som passer oss best da. Egentlig er det vel anbefalt å ha de på samme rom i 1. år.

 

)

[Gjest Sekretøsa]

Jada, hun har sovet på eget rom siden hun var 3 uker hun, frem til den siste mnd før fødsel. DUMT av oss og si det var greit den gang, men jeg var så sliten at jeg ikke orka et ramaskrik på kvelden... så det har bare vært de siste par mnd at hun har lagt seg hos oss, og blitt bært over. Noe hun har syns vært HELT greit!

Problemet er når hun våkner når vi skal legge henne over, og hun kommer inn på morningen og finner lillebror der.

1 år skal vi nok ikke ha han der ) Men takk for svar!

[Gjest]

Vi har selv en 3 åring og en baby (og en 5 åring) og klart de to store synes det sr kos ut at babyen får ligge inne med oss, men da forklarer vi bare at slik er det bare babyer som får og at når de var babyer fikk de lov også, nå er de blitt for store. Slik synes jeg bare de må akseptere rett og slett, babyer har noen privilegier som større barn ikke lenger har :-)