Her sitter vi helt knust

[Gjest]

Sitter med tårene trillende nedover kinnene, min kjære fikk svaret på sædtesten i dag, han er 100% steril, finnes ikke en levende sædcelle i han. Så da trenger ikke jeg å sette noen flere pp her inne eller kjenne etter graviditets tegn, jeg føler meg veldig motløs, tom og trist nå, skal jeg virkelig aldrig få kjenne en baby inni meg igjen. Har lyst å bare å bare hyle og skrike, men må holde maska for min kjære har det jo egentlig værst, men jeg har det så kjempe vondt jeg og. Ikke skal vi oppleve å kjøre barne vogn sammen, eller nattavåk, kolikkeller å se et barn sammen ta sine første skritt, det føles så urettferdig nå.

[rampejenta - ny spire]

åhhh. syns så vanvittig synd i dere... har ikke ord en gang....

[Gjest]

så ufattleig trist.. syns kjempe synd på dere.. jeg vet ikke hva jeg skal si..:(

[fruen81 med mirakel i magen]

åååå kjære vene, så vondt og måtte skrive disse ordene for deg.

Jeg føler virkelig med deg, renner en tåre også for jeg skjønner alle tankene du\dere må ha nå.

Sender deg mange store trøsteklemmer

[*stjerneklar med GULLSTJERNE*]

Fryktelig trist! Sender mange varme klemmer. Husk at det er mange andre muligheter! Om dere ikke får biologiske barn sammen, betyr ikke at dere ikke skal få barn i det hele tatt!! Har mange venner som har adoptert de nydeligste barna.. Dette er kanskje ingen trøst akkurat nå, og dommen var knusende brutal. Håper dere klarer å trøste hverandre og fokusere på andre muligheter..

[Turva med ♥novembergull♥]

Dette var jo bare helt forferdelig trist lesning da, Inger. Du og din kjære har det nok tungt nå, men husk å ta vare på hverandre i denne tunge tiden. Vet ikke hva jeg skal si... bare at det må være helt grusomt!!!

 

Trøsteklem til deg.

[Gjest]

Ja turva, er det noen gang vi må ta vare på værandre så er det, tenker på han som fikk beskjeden, en så bastant og endelig beskjed, men fikk ett lite håp nå, ei inne på assistertbefruktning sa det finnes muligheter og vi er villig,o g det er vi virkelig, vi ønsker oss veldig ett barn sammen, og det setter vi ingen pris på i kroner og ører.

 

Men takk for påminelsen Turva

[lioness*]

Hei du,

 

Dette var trist å lese. Skjønner veldig godt at du er fryktelig lei deg når du har fått denne beskjeden. Er det slik at det ikke er noen ting som kan gjøres? Ikke noen hormonfeil eller slikt som kan rettes opp i slik at sædproduksjonen kommer i gang? Skjønner veldig godt at det må være en fortvilende situasjon.

 

Det kan selvfølgelig godt være at det ikke er noe for dere, men det finnes jo noe som heter anonym sæddonasjon. Kan være et alternativ for noen - selv om pappaen da ikke blir biologiske faren selvsagt.

 

Dere kan allikevel oppleve graviditet og fødsel hvis dere ønsker å gjøre det på denne måten. Rikshospitalet har informasjon for dem som er interesserte.

 

Lykke til uansett hva dere velger å gjøre med den frustrerte situasjonen dere nå er i. Føler med deg!

[Gjest]

Har snaket lenge og godt sammen nå, han ringer Dr. Purvis sitt kontor i morgen, og vi kommer til å søke om å få kommet i gang med IVF behandling så raskt som mulig. For han innenbærer dette en oprasjon hvor de snitter i testiklene eller bitestiklene hans for å finne ut om det er sædceller der, er det det, blir de fryst ned mens jeg enten venter på min naturlige syklus eller en hormonelsyklus, så hentes det ut egg fra meg og en vanlig kunstig befruktning finner sted. Men skal vi ta det gjennom det offentlige vil første periode være på 10 uker, så om vi blir godkjent en ny periode på 30 uker. Men hos private klinikker koster dette ca 56 000 kr, så vi får vente og se hva som skjer nå, men vi er hvertfall klar for å prøve dette, for baby ønsker vi oss alle sammen, far, mor og lillegutt på 8 år.

[2 nøster]

Kjære vennen min.

Så ufattelig trist å høre om resultatet. Jeg håpet at det skulle ordne seg.

Tenker på dere og sender dere noen STORE klemmer!

Håper at det ordner seg på andre måter, er vel viktig å tenke på andre muligheter, ja!

Vi snakkes nærmere på msn vi, snuppa!

 

KLEM!!!

[90210]

Huff så trist!!!

 

Men du...

Nå skal du høre...

For rett rundt 2 år siden så gikk sambo ned til legen sin for å teste sæd kvaliteten sin...

Han tok med seg et beger hjemmefra og leverte det hos legen..

Noen dager senere fikk han brev i posten om at han var steril!

De hadde funnet 0 levende spermier..

 

Vi ble knuste...

Vi ble deprimerte over tanken på at vi aldri kom til å bli foreldre til vårt eget barn...

Men så noen måneder senere hendte det!

Jeg ble gravid!

Vi kunne ikke forstå dette, for jeg hadde aldri vert med en annen mann...

 

Han ringte ned til legen sin og forklarte det hele, og de kunne ikke forstå hva som hadde skjedd...

Han ringte deretter til en gynekolog, og der sa de at spermiene antakeligvis hadde dødd i perioden fra han fylte begeret til han var hos legen med dem.

 

Så han var slett ikke steril, men spermiene hadde dødd på den timen han brukte til legesenteret.

Nå er vi stolte foreldre til en nydelig liten jente på 8 mnd.

 

Kan dette kanskje være et tilfelle verdt å undersøke?

Eller ?

 

Tenkte bare å dele dette med meg, slik at dere ikke mister håpet når det kanskje er en mulighet for at han ikke er steril likevel.

 

Men om han skulle vise seg å være det, så kjenner jeg hvordan du har det!

Jeg gikk slik deprimert selv i 3-4 mnd før jeg da ble overraskende gravid.

Men om dette er tilfelle, så vet jeg at ingen ord kan fjerne depresjonen og smerten du føler nå, men da denne perioden vi trodde sambo var steril, snakket vi om donor...

 

Og selv om spermiene da kommer fra en annen mann så hadde det vert like mye hans barn som mitt..

Det er et alternativ verdt å tenke på.

 

Maaaaaaaaaaaaaaange trøsteklemmer til dere!!!!

Tenk over dette!

Sjekk en gang til!

Slik hender skjelden, men det er verdt å undersøke!

Mvh

Heidi

[Gjest]

Tror nok resultatet av testen min kjære tok er riktig, for han var på klinikken da han tok testen, og han har vært hos en av landets beste leger Dr. Purvis, han er landetssbeste androlog.

Men vi har etter en smatalen vår i går allikevel håp om å få barn sammen.

[trillepike]

Hei Inger 75 2 pp

Vet så immari godt hvordan du har det.Ganske dritt egentlig, i allefall rett etter dere har fått beskjed. Men det er lys i tunnelen, tro meg.

Min samboer har null svømmere etter kreft i fjor. Han er nå frisk og vi har satt i gang forsøk med donor. Vi har snakket veldig mye om dette og vi er helt sikre på at dette er det riktige for oss.

Rikshospitalet og Haukeland tilbyr åpen donor, dvs at barnet har krav på å vite hvem den biologiske faren er når han/hun fyller 18. Vi ønsket ikke dette og drar utenlands for å få anonym donor.

Ekte fedre blir de uansett, slik føles det i allefall for oss.

Masse lykke til!