Fant akkurat ut at mannen min er bifil....

[Anonym bruker]

Føles som hele verden raser sammen.

Noen som kjenner seg igjen ?? Har noen råd og komme med??

 

Jeg har hadt en liiiten mistanke, men fant ut at han hadde vært inne på et homo, bifilt forum i går.

Jeg spurte han så om han var homo siden han hadde vært inne på siden.

(håpet jo i det lengste at han ikke ville si ja...)

Men han ble helt stille. Jeg hadde ferska min mann gjennom mange år med buksa godt nede.

Han sa han var bifil, men hadde håpet jeg ikke skulle finne ut av det før om 10-15 år til...

Men når da katten var ute av sekken, ringte han bror sin med engang og sa det til han og.

Smør det tykt inn med engang tenkte jeg....

 

Han sier han ikke har vært utro, og at han ikke akter å gjøre noe mer med sin legning enn at han vet at han er bifil.

 

Men jeg føler meg uansett brukt, løyet for, holdt for narr, skuffet og usikker.

 

Aner ikke hva jeg skal gjøre.

Er jo så utrolig glad i han og vi som prøver å bli gravide.

Ikke faen om jeg skal ha unger med han før jeg VET at det er meg og ingen andre han vil ha.

 

Huff. tårene renner jeg hikster av gråt. Vi som har vært ærlige(trodde jeg) og hadt gode samtaler i alle år, vi har hadt homsevenner, snakket om legninger etc i alle år.

Også måtte jeg finne det ut på denne måten.

 

Why??? Me???

[Anonym bruker]

Sorry at jeg skriver anonymt, men dette er tøft for meg.

[Anonym bruker]

Huf å huf stakkars deg. Jeg skjønner deg godt dersom du dumper fyren, jeg hadde iallefall ikke klart å leve med en som likte begge deler..

 

Lykke til, håper det ordner seg for deg/ dere.

[-Mariposa-]

Jeg ser ikke egentlig på det som noe problem hvis han er bifil. Jeg mener, han kommer jo ikke til å være noe mer utro selv om "paletten" er en smule større.

 

"Han sier han ikke har vært utro, og at han ikke akter å gjøre noe mer med sin legning enn at han vet at han er bifil."

 

Det jeg reagerer på er måten du beskriver at han reagerer på. Det virker ikke som han er særlig ærlig med deg. Jeg hadde forventet på en måte at det å komme ut av skapet hadde vært en litt mer sår prosess for ham, men han virker som en person som er veldig avlsappet i forhold til dette (siden han ringer sin bror med en gang osv).

Hvis han er så avslappet i forhold til det, burde han ikke kunnet si dette til deg for lenge siden? Særlig siden det virker som dere ellers har et godt forhold. Jeg synes han kunne hatt såpass respekt for deg og fortalt deg det. Hva mener han egentlig med at han ikke håpet du skulle finne det ut før om 10-15 år til?

 

Jeg skjønner at du er usikker og føler du har blitt holdt for narr. Jeg aner ikke hvordan jeg hadde reagert om det var min samboer. Lykke til.

[Anonym bruker]

Jeg trodde forholdet vårt var basert på ærlighet.

Jeg må også innrømme jeg ble litt i sjokk da han plutselig ringte bror sin. (han har da ikke noe med dette å gjøre....)

 

I dag har han nærmest unnskyldt seg med at han helt sikkert ikke er bifil likevel...bare hjernen som spiller han et puss....

sikkert for å redde seg selv....blir ikke mindre engstelig av den grunn..

Jeg blir mer og mer fortvilet.

 

Som jeg sa til han hadde jeg vist dette før vi giftet oss, hadde følelsene mine vært anderledes og lettere å hanskes med.

Men når man er blitt holdt for narr i 7 år er det ikke lett å kontrollere følelsene heller.

 

Føler meg sviktet av min beste venn, kjæreste, mann.

Jeg vet det er tøft for han også, som har sittet i mange år og lurt på sin legning.

Men jeg kunne aldri forestille meg at han kom til å skuffe meg på denne måten.

 

Jeg har i dag lest masse på nettet om andre i samme situasjon.

Felles for de er ihvertfall at mannen har vært så ærlig og sagt dette, og kvinnen ikke å funnet dette ut på egenhånd.

 

Hva mannen min mente med 10-15 år er jeg usikker på.

Men tror han håpet på å fortrenge sin legning, og leve på en løgn.

Jeg vet ikke....

Alt ser så håpløst ut.

Enda jeg ønsker å fortsette forholdet mer enn noe annet.

Vi er et team, har alltid vært der for hverandre. Har gode samtaler, og et flott ekteskap.

Dette er selvsagt et skår i gleden for den fine "fasaden" vi har bygget.

Men noe vi må komme oss igjennom.

Jeg er bare utrolig redd for konsekvensen dette kan få.

 

Kommer jeg til å spionere på han, holde han i hånda hver gang han skal ut døra, passe på at han ikke er alene med kompiser......

 

Er det noen her som er i samme situasjon??

[Anonym bruker]

Signerer med anonym jeg også...

 

Jeg tror jeg er i samme situasjon, men her har det ikke blitt sagt rett ut!

 

Min samboer var faktisk utro, for å prøve å leve ut en fantasi, for noen år siden. Jeg aner ikke hvordan, men jeg har klart å tilgi han og gå videre. Jeg vet at min kjære ikke kommer til å være utro mot meg igjen, og jeg vet at han ikke går og tenker på andre enn meg. Han er en helt vanlig kar, som ikke bare bruker hetero-porno for seg selv. Når jeg bruker porno, så kan det likesågjerne være bare lesbesex som heterosex jeg ser på og fantaserer om, uten at jeg vil kalle meg bifil for det. Jeg antar at det er noe lignende hos han.

 

Han har sagt til deg at han er bifil, og det har sikkert vært vanskelig for han. Både å innrømme det for seg selv, og å nå innrømme det for deg. Men saken er at han er glad i deg, og kommer ikke til å være utro mot deg på noen måte, bare fordi han er bifil. Sjansen for at han skal være utro, er like stor som hos alle andre par!

 

Men du trenger tid til å bearbeide dette, få forståelse, og få tilbake tilliten og bygge opp et naturlig sexliv igjen. Det må han også forstå. Men det er ikke håpløst! Snakk om det, snakk om dine følelser og hans følelser. Han vil sikkert snakke om hvordan det har vært å holde på hemmeligheten, men jeg tror det er lurt at dere tar opp tillitsbruddet og hemmelighetsholderiet først.

 

Men du skal tenke på at han valgte deg, han valgte å gifte seg med deg! Han forelsket seg i deg! Han tenner på deg! Dere har et liv sammen, som ikke skal kastes bort på grunn av dette!

 

Ønsker deg lykke til!

[Anonym bruker]

Men grunnen til at han ikke har innrømt det til deg, er jo kanskje for at han ikke ville innrømme det for seg selv?!

Jeg tror heller ikke han plutselig har større mulighet til å være utro, bare fordi han nå innrømmer at han er bifil!

Ta det heller som et kompliment, av alle kvinner OG menn han har møtt, så har han valgt DEG!!!

[Anonym bruker]

har en kompis som er bifil og han forklarer at han ikke bryr seg sånn om kjønn, sånn som vi som er hetero eller homofile, siden vi utelukkende er m enten en av motsatt kjønn eller samme. men mer om personligheta til den han er sammen med :-) Om dette stemmer for alle er sikkert ikke riktig... Ut i fra det er d ikke større sjanse han går i fra deg på bakgrunn av det enn av andre ting ... nei ikke vet jeg... men lykke til iallefall!!

[Anonym bruker]

nå er jeg blitt gravid etter å ha prøvd i lang tid.

Han sier pluttselig nå at han ikke er interessert i barn, har aldri ønsket det sier han.

 

Jeg er helt fortvilet nå.

Vi som har prøvd så lenge, den ene dagen tror han at han er steril og sier at vi kan adoptere, den neste dagen skal han ikke ha barn.

Men nå er vi gravid og jeg er i en fortvilet situasjon.

 

Klarer ikke å glede meg over graviditeten i hele tatt, så lenge han ikke er glad.

 

Noen som er i samme situasjon??

[Anonym bruker]

Selv om han er bifil så betyr jo ikke det at han ikke elsker deg.

Grunnen til at han ikke har sagt det før er sikkert fordi at han har vært redd for hvordan du ville reagere.

Jeg ser ikke problemet med at han er bifil?

Det at han fortalte deg det sier jo litt om at han er ærlig og jeg tror nok at han er glad i deg for den du er

Stå på videre. Håper det ordner seg for dere og at dere skal være sdammen fortsatt. Tenk om du hadde vært i hans situasjon...

[Gjest]

Både jeg og forloveden er bifile, og jeg kan berolige deg med en gang: det gjør oss ikke til notoriske utroe eller nymfomane av den grunn. Som det ble nevnt over her; verken jeg eller han ser på kjønn når vi forelsker oss, og når vi har funnet noen er vi trofast mot vedkommende uansett kjønn. Jeg tror de fleste bifile er sånn, selv om jeg også har vært borti dem som bruker legningen sin som en unnskyldning til å presse på partneren et åpent forhold - fordi de "trenger" å ligge med personer av begge kjønn innimellom. (Jeg personlig tror dette bare er en unnskyldning for å være utro... Har man møtt den man elsker, uanvhengig av kjønn, så trenger man ikke mer )

 

I forhold til det du skriver om mannen din... er du sikker på at han selv har visst i så mange år at han er bifil? Det er en vanskelig ting å finne ut av, og det at han driver og undersøker på nettet får meg til å tro at han kanskje nettopp hadde oppdaget det? At han hopper på telefonen med en gang og sier det til broren kan tyde på det samme - når jeg "kom ut av skapet" i forhold til mine venner tok jeg en runde og fortalte det til alle i løpet av en times tid, fordi det ble mye lettere å handle før man tenkte over hva man gjorde. Det betød ikke at jeg "tok lett på det", men mer at jeg hadde kommet over skrekken over å si det til bestevenninna mi, og svevde på den bølgen lenge nok til å tørre å si det til alle andre også... Har dere snakket om hvor lenge han har visst dette med seg selv og ikke sagt noe til deg? Jeg tror kommunikasjon er tingen her. Forklar ham at du trenger tid til å fordøye dette, og at du trenger at han er dønn ærlig med deg hvis du skal få det til. Og så må du være flink og lytte til hva han sier og tro på det Jeg tror nok det ordner seg for dere, bare dere får snakket litt sammen og sortert litt tanker og følelser rundt det

 

Lykke til!