En stemor...

[Anonym bruker]

Hei igjen.

Den ble så langt den forrige seansen så jeg risket meg til å begynne på ett nytt emne....Synes det var ganske greie svar innimellom og da er det litt ok å debattere. Nei, verden er ikke enten eller, men full av nyanser. Det som passer best for noen er helt feil for andre igjen. Og så lenge dette ikke er samtaler mellom folk som kjenner hverandre, hverandres bakgunn eller miljø så prøver jeg å være litt forsiktige med å buse ut med kommentarer som om det bare er en fasit i verden...Men det er litt ok å høre andres erfaringer synspkt. om div. tema som angår mine dine og våres barn.

Jeg grubler litt over en av kommentarerne...tenkt om stemor ble biomor? Og der er jeg enig med deg. Jeg er stemor, som ønsker å leve ett liv mest mulig utenom biomor, men ja, som biomor hadde jeg vært nervøs for om ny kjæreste til pappa ville være god nok til mine/våre barn. Og hvis da pappa har oppført seg dårlig mot meg (som evt. endte i en skilsmisse eller etter skilsmissen) så hadde jeg virkelig vært nervøs for den nye dama hans.

Jeg pleier aldri å ta telefonen hvis biomor ringer til oss. Tenker at hvis det er meg hun vil ha tak i så ringer hun meg på mobilen min. Men kanskje jeg skal bli litt mer imøtekommende, ja. Jeg føler ikke noe behov for kafebesøk eller noe i den duren...men kanskje la henne bli litt kjent med meg slik at hun får en sjans til å bli litt trygg på meg også, for hennes skyld? Det var ett godt poeng du hadde der....

 

Ellers lurte jeg en ting: Håper jeg ikke sender ut det rene stormvarselet her, men dette med samværstid, har noen erfaring med at delt omsorg 50/50 likevel ikke har passet for barna? eller har noen erfaring med det at en skiller lag og en av partene er nødt til å flytte litt lenge bort slik at han/hun ikke får se barnet sitt så ofte som ønskelig?

 

Jeg har sett det siste gå veldig greit for barnet. Mor flyttet fra bygda og fant seg en kjekk mann og de flyttet bort med barnet pga jobbsituasjon. Far ble igjen i bygda og har fått ny familie der. Utenfra ser alle lykkelig ut og jeg tror faktisk de er det. Så for de som synes at det er egoistisk å pakke sakene sine og ta med seg barnet så trenger det nødvendigvis ikke ende i en tragedie slik jeg oppfattet at noe mente i sta.

Har noen erfaringer fra disse to tilfellene?

[Anonym bruker]

Barna jeg er stemor til bor 20 mil fra oss. De har derfor bare fast samvær en helg pr mnd, pluss ferier. I tillegg kommer de eldste noen helger inn i mellom, når de ønsker, og det passer for oss. De yngste synes det er tungt å reise så langt, så de kommer ikke så mye utenom de faste helgene.

 

Opplever at far savner barna og barna savner han.. De får altfor lite tid sammen. Så det er ikke noen fordel å bo så langt unna.. Men det fungerer og barna har det bra. Vi prøver å benytte tida godt når de er her.

 

Også prøver vi å kjøre dem ofte, slik at de slipper bussen, det gjør at de kan komme litt oftere i perioder. For det er ganske slitsomt for dem å reise med buss 20 mil fredag og 20 mil søndag..