"Hva tror dere?"

[Anonym bruker]

Når foreldra skal bo et stykke ifrå hverandre, f.eks. Oslo - Trondheim, er det en fordel at den med hovedomsorgen også har foreldreansvaret alene?

[Anonym bruker]

Personlig synes jeg det er en fordel uansett.

[Anonym bruker]

Er jo enig med deg der. Jeg får høre med barnefaren hva han tenker om det.

[Anonym bruker]

burde ikke ha noen betydning...synes det er helt feil å frata den av foreldrene barnet ikke bor hos all medbestemmelsesrett over barnet !

og hvis du skal ha den alene må han gi deg denfrivillig...en rett vil ikke gi deg annet enn daglig omsorg alene.

 

[Anonym bruker]

det spiller vel ingen rolle hvem som har foreldreansvaret dersom man kan fungere som normalt oppegående mennesker? Pappaen her har ikke foreldreansvar, men er likevel med og bestemmer i barnets liv. Ingen av oss ser på det som vår rett å gjøre livet vanskelig for barnet, og da er det jo heller ikke noe hensikt å måtte oppsøke den andre for å få underskrift til bhg, pass, bankkonto osv?

[Anonym bruker]

HI her. Enig med deg der. Er samarbeidet som teller. Var det med å måtte få underskrift fra den andre parten som jeg tenkte ville bli en ulempe med om man hadde felles foreldreansvar og gjerne bodde på hver sin kant av landet.

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke tenkt å prøve å få foreldreansvaret via rettssystemet, jeg hadde evt. tenkt å spørre faren om å få ha den alene, p.g.a. det med underskrifter på ulike ting. Men det betyr ikke at jeg ikke skal la faren få være med å bestemme. Var ikke det som var hensikten med spørsmålet mitt.

[Anonym bruker]

Det er en fordel med tanke på pass...

Vi bor et godt stykke unna hverandre... Jeg og datteren min skulle til syden, dagen før fikk jeg panikk, fant ikke passet. Løp opp på politistasjonen, måtte ha nødpass, skulle reise tidlig dagen etter... Men, det gikk ikke uten farens underskrift...

 

Nå ordnet dette seg gudskjelov.. han var på jobb, fikk tatt seg fri, kjørte til nærmeste politist. og ga godkje ning der, de fakset over til "min" stasjon...

 

Men, det var egentlig bare flaks.

[Anonym bruker]

Hi her.

 

Ja er det jeg også tenker på, med tanke på pass o.l. Men at faren skal få være med på bestemmelser er jo en selvfølge for min del. Så tenker jeg tar det opp med han, at han kan tenke på det. Men behøver ikke ordne med det før en av oss evt. flytter lengre bort. No er det bare en time mellom oss.

 

Takker for svar!

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg syns (les min persjonlige mening) at om SF (=samværsforelder) skal ha delt foreldreansvar så skal SF ta det ansvaret og være med på konferansetimer, foreldremøter, lege, helsesøter osv.

det heter den rett og plikt til og være med og ta viktige avgjørelser på vegne av barnet.

da må man være til stedet. om man bor langt unna eller ikke ønsker og være med på slike (for noen) kjedelige ting så burde det være unødvendig at den som HF som da sitter med alle avgjørelser alene uansset siden HF er den eneste da som vet hele sakens omfang skal løpe til SF og forklarer saken og forhåpentligvis få en underskrift.

 

mye lettere og ringe SF om nødvendig og spøre om SFs mening eller informere.

det betyr ikke at SF ikke skal få informasjon om SF ønsker det. det går helt fint ann og si i fra til skole, lege, helsestasjon osv. at SF skal få all informasjon SF ønsker.

loven sier jo bare at HF har plikt til og informere SF om SF spør og at SF kan får informasjon av lege og slikt er lett og ordne.

sånn sett taper ingen på en sånn ordnign med at HF har foreldreansvaret alene.

om foreldrene kommer fram til denne løsningen selv så har de nok et så godt sammarbeid at SF får mere informasjon en det HF er pålagt og gi uansett. eller at SF er så fraværende at det er ett fett om SF har ansvar eller ikke.