hvorfor er gubbene så sure ....

[Anonym bruker]

min er så sur hele tiden og føler ikke at han gleder seg til og bli pappa . Hvist jeg begynner og snakke om det får jeg høre at jeg maser hele tiden. Og denne her da " var ikke du på do for 2 min siden"

hærregud .. jammen godt at han snart skal på jobb sier jeg bare ... !!

[Anonym bruker]

De har jo sine hormoner og uroligheter de også. Husker godt min kjære under første svangerskap, er ikke lett å gå fra 1 plass til andreplass selv om det er ditt eget barn.... Det rettet seg opp etter at vi hadde gjenskap harmonien, og funnet våre nye roller etter fødselen (tok litt tid, men hjalp veldig når jeg først lot far få slippe til med pumpa melk og flaske).

 

Lykke til :-)

[Anonym bruker]

Godt og høre :-) Takk =)

[Anonym bruker]

Aha, det er kanskje der det ligger ja.. ang 1 plass og 2.plass. Min klager nemlig på at jeg alltid på nevne noe om graviditeten, eller at jeg plutselig kommer på noe ang det selv om vi snakker om andre ting. Jeg prøver å forklare ham at det er jo ikke så rart i og med at jeg hele tia blir mint på hva som skal til å skje, med tanke på konstant spark og bevegelse i magen. Sjalu ja, det er vel der det ligger. Han er heller ikke så ivrig kommende far kan man si.

[Anonym bruker]

Slik var min mann og for noen uker siden!!

Har vert mye slik under svangerskapet. Har ikke villet snakke om det, ikke være med å handle (har blitt med likevel da, men humøret deretter...), og har ikke ville tatt meg på magen. De få gangene han var med meg på svangerskapskontroll fikk jeg høre det også.. :-((

 

Det nådde toppen da jeg ble innlagt på sykehus med premature rier. Han var helt i sin egen verden, stengte seg helt, og jeg følte ikke at han var der for meg, men derimor at jeg trengte å være der for ham. Heldigvis kjenner jeg ham som en åpen bok og gidde ham tid. Prøvde å snakke med ham og etterhvert løste ting seg.. Forstod at det var vanskeig for ham også. Vi fikk snakket ut og det var godt.

 

De siste ukene har han forandre seg helt! Han er blitt den mannen jeg elsker, og han er eksemplarisk. Er opptatt av alt som har med barnet å gjøre, klarer ikke å holde hendene unna magen og sier at jeg må slutte å knipe han inne. Nå vil han møte barnet sitt!

 

Jeg ville bare gitt ham tid til å venne seg til tanken på å blir far og ha forståelse for at dette ikke er bare bare for ham heller. Det jeg opplevde var at han følte at alt dreide seg om meg. Ingen spurte ham hvordan det gikk med ham.. Han følte at han kom i annen rekke. Noe han kanskje har gjort også. Jeg må innrømme (og det tror jeg ikke bare gjelder meg... ) at jeg har nok vert mer opptatt av den voksende magen enn å være kjæresten hans. Han føler det ikke på samme måte. Han ser jo magen, men får ikke det samme forholdet til barnet som vi gjør. ;-)

[Willy Wonka]

Min sambo er ikke sur...her er det heller jeg som er humørsjuk.... ;o)

(11 dager igjen...og lei)

[Anonym bruker]

jeg kjenner meg igjen i masse av dette... Min samboer virker veldig lite engasjert i det som skjer. Jeg prater jo masse om baby og viser fram klær og greier... men han bryr seg lissom ikke. Ikke koser han med magen heller, sier bare at han har kjent det før. Men han har jo sagt til meg at det kjennes annerledes ut for han fordi han kjenner jo ikke det samme som jeg gjør inne i magen =) Og det forstår jeg jo så jeg har slutte å mase på han om det. Men han koser aldri med meg..det er heller motsatt at jeg må kose å dulle med han for han er jo sliten etter jobb! Jeg blir litt irritert jeg.. for det er ikke mye hjelp å hente i denna gubben...Så sliten som han er stakkar!!... Men det vil nok forandre seg håper jeg =)