Livet rakner fullstendig:(

[Anonym bruker]

Et eller annet sted på veien gikk det fryktelig galt, men jeg oppdaget det ikke før det var for sent. Mannen vil ikke mer og på lang sikt er det sikkert det beste for oss alle. I mellomtiden synes jeg fryktelig synd på meg selv. Aner ikke hvordan jeg skal løse fremtiden eller hvordan jeg skal overleve. Skulle ønske jeg kunne legge meg til å sove. Våkne igjen om 6 mnd. Huset er solgt, penger og innbo fordelt og vi har blitt enige om fordelingen av ungene. Livet stinker akkurat nå. Synes mest synd på ungene for det har aldri vært min store drøm å bli alenemor. De elsker pappan sin og kommer sikkert til å hate meg.

[Lektor Doppler med tillegg]

Alle unger hater mamman sin. Og pappan sin. Men ikke for at de ikke bor sammen. Synes synd på deg selv, gjør deg bitter og gir deg rynker i ansiktet og sur mus. Slutt med det. Se heller det positive i å bli alene. Ingen å klage på, ingen å krangle med.Og ta turen til trygdekontoret og fiks papirene snaret. Være offensiv, og ta fra han initiativet.

[Anonym bruker]

Er veldig enig med deg egentlig. Min største skrekk er å bli like bitter bitch som andre jeg kjenner. Det største problemet mitt egentlig er at jeg har et relativt nystartet firma. Jeg tar ikke ut lønn og da er spørsmålet om jeg må legge ned med et gedigent tap i kroner og øre, eller om jeg har krav på noe støtte så jeg kan fortsette. Alle tankene skaper bomull i hodet mitt så fokus er litt vanskelig. Må vel ta en telefon til NAV å høre så jeg kan planlegge fremtiden ut fra det.

[Lektor Doppler med tillegg]

Vet ikke hvordan reglene er for OS når man har eget firma, men den skal jo beregnes ut fra lønn? Snakk med nav. Husk det ordner seg til det beste til slutt. Det er bare noen fartsdumper på veien frem.

[Anonym bruker]

takk:) Snill du Doppler!