Så fælt

[Tiggywinkle]

Har så vondt av søsteren min. Lille nevøen min, som jeg har fortalt om før, har de nesten gitt opp nå....

 

Han er et veldig sjeldent tilfelle og de står nå rådvill.

Det verste er at han har sluttet å vokse pga all kortisonen. Så nå er han 25 cm lavere enn de andre på samme alder.

De kan ikke gi han vekstfremmende så lenge han går på kortison.

 

De er på KArolinska nå, og siste forsøk nå er at de skal ta ut de hvite blodlegemene (gudene vet hvordan de får det til...) stråle dem, så sette dem tilbake og se om de da kan kutte kortisonen...

 

Tøffe runder med isolat osv..

 

Tror jeg må ta noen dager i Stockholm og avlaste litt når dette skal skje.

 

Uff, uff - helt vondt nå jeg..:-(

[Milli Vanilli]

Uff, ser ut som du trenger en god klem nå.

Den får du nå.

 

Har ikke så mye å si... Kryssser fingrene for at det går bra!

[phantomet]

Husker at du har fortalt om den tapre nevøen din før her inne...og husker godt at det gjorde sterkt inntrykk på meg den gangen.

Det er ikke lett å være såpass nær tilskuer til et scenario man ikke kan bidra med særlig mye. Å avlaste, trøste og være der for foreldrene er likevel en viktig oppgave. Du er god å ha for søsteren din nå, det er jeg sikker på!

 

Det er nesten umulig for meg å skjønne den bunnløase fortvilelsen foreldrene bærer på, samtidig som de balanserer hårfint håpet om at noe skal redde den lille skatten deres.

Som mamma med et enormt behov for å ta bort all smerte, beskytte mot alt vondt og som vioer livet til at barna mine skal ha det beste livet mulig, kjenner jeg at slike historier får hjertet mitt til å blø, samtidig som jeg fylles med ydmyk respekt, ærbødighet og beundring for dem som på mirakuløst vis klarer å skaffe til veie nok kraft til å stå løpet ut..

 

Sender deg en stor klem Tante Tiggywinkle, og de aller beste tanker, til den lille gutten med familie!

 

[Tiggywinkle]

Takk:-) det trengs. Snakket med søsteren min i går, da hadde hun en skikkelig "down". Som du sier, vi vil beskytte barna våre mot alt vondt og gi dem det beste.

Så fryktelig når sykdom rammer på den måten, og man blir hjelpeløse vitner til at barna lider.

 

For min søster er det verst når de får beskjed om at de ikke vet hva mer de skal gjøre, og stakkars gutten gråter av smerte og sier at "det er nok best at jeg dør". Gråter bare jeg skriver dette jeg...

 

Men han er så tapper, så tapper karen - og dødsangst har han ikke.

Gleder seg til å møte morfar igjen.....i himmelen, for det er han sikker på at han kommer til å gjøre:-)

 

Jeg ber for at det skal gå bra med gutten....

[phantomet]

Jeg kom på at et venninne har anbefalt meg å lese en litt annerledes bok som kan minne om det du forteller...og den skal være fantastisk!

Den handler om en 4 år gammel gutt som skriver brev til gud. Han er veldig syk, og vet han skal dø og har forsonet seg med tanken, mens foreldrene er livredde for å miste ham...

 

Den heter. Oscar og den rosa damen. Skrevet av Erik Emanuel Smitt.

 

Jeg har ikke lest den selv enda, men bestilte den igår på bokklubben for 99 el 79 kroner.

[phantomet]

Jeg sender deg enda en stor STOR klem...

[Tiggywinkle]

Takk for tipset. Nå har jeg bestilt den fra Amazon.

 

[trøndermamma]

Har ikke fulgt med på historien før så jeg vet ikke hvor gammel han er eller hva han lider av, men får helt vondt av å lese dette. Ingen barn skulle oppleve å ha det vondt, og stakkars foreldrene som står rundt og bare kan trøste.

Tårene renner når jeg leser av gutten sier at det er best han dør. Stakkars liten!

 

 

[gunnelisa*fikk jente 06.01.07*]

Så grusomt!!

 

Er ikke lett å vite hva man skal si i en sånn situasjon, siden jeg ikke kjenner noen av dere. Utrolig trist når sånt skjer, stakkars nevøen din,og dere alle sammen for den del.

 

*sendermassevarmeklemmer*

[Reveenka]

Blir så lei meg når jeg leser om dette - tapre lille gutten, som skal plages så mye! Og hvor mye foreldrene skal greie å bære; nei - det er nesten ikke til forstå for meg som har friske barn. Men jeg kan godt sette meg inn i redselen og avmakten man føler som mamma eller pappa(eller tante)...

Å ha deg i Stocholm sammen med seg blir sikkert til stor hjelp; godt å ha noen å dele med, og til å avlaste litt når det blir tøffe tak.

[Trollmora]

Stakkars liten!

Det må være ille for dere rundt som ser hvordan han sliter. Å være foreldre i slike sammenhenger må være helt grusomt. Kjenner jeg får vondt langt ii i hjerterota nå.

 

Stoooor klem fra

[Maud]

Så fælt! Jeg kan nesten ikke forestille meg hvordan det er å være foreldre oppe i en slik situasjon. Skulle se på at ens eget barn lider og vite at man ikke kan gjøre noe som hjelper. Når legene nå også er rådville, så raser vel fortvilelsen på. Håpet blir mindre og muligheten for at dette ender med døden blir større.

 

Som tante og søster, føler du sikkert noe av det samme. Man vil så gjerne hjelpe til og støtte dem, men er usikker på hva man skal gjøre. Hvis de opplever det som en avlastning at du kommer til Stockholm, synes jeg du skal gjøre det. Dessuten har vi jo snakket om før at et viktig bidrag fra deg i denne situasjonen er å være der for storesøsteren. Da slipper søsteren din dårlig samvittghet for henne og du kan bidra med noe verdifullt for dem for familie og for den stakkars jenta som helt sikkert ikke blir sett og som føler seg både redd og alene.

 

Sender en stor trøsteklem til deg. Dette er tøffe tak!

[Plutseliten :)]

Dette var trist å lese.Alle foreldres og familiers mareritt.Høres lurt ut å reise til dem,som støtte og avlastning i en vond og vanskelig tid. Sender en stor klem!

 

 

Stolt mamma til 2

[allerhelstNorge]

Huffa meg så trist. Kjenner at jeg får klump i halsen jeg. Det er godt for søsteren din og familien hennes å vite at de har deg. Dere trenger å ta vare på hverandre nå. Ønsker dere lykke til og sender varme klemmer i tankene:)

Koz

[Karomamma]

Huffameg, dette er helt forferdelig å lese!! Skjønner at du har det helt for j... Og den tapre lille gutten, jeg får helt vondt i magen!

 

Det høres ut som en fin ting å reise til Stockholm og avlaste søsteren din litt. Det hadde i hvert fall jeg satt pris på, vet jeg

[temasti - vil ikke ha nr 4]

Kjære deg Jeg har dessverre ikke ord som lindrer... skulle ønske jeg hadde... Sender bare en stor varm klem til deg og alle gode tanker til hele familien!

[Gjest]

Kjenner ikke historien ,men det trenger en ikke gjøre heller for å forstå at dere har det vondt å vanskelig nå.Tenker på vesle gutten og familien.Det føles så urettferdig når barn må lide og ha det vondt.

Mine tanker går til deg som er tante og søster opp i denne situasjonen.

En stor klem til deg og dine.