Hjelp, pusen min har blitt til et villdyr =(

[Tigermor.]

Huff!

Hadde en søt liten pusegutt som elsket å ligge på fanget å få kos, han var verdens herligste kosepus, kunne ligge i timesvis å bare nyte oppmerksomheten han fikk! Men den 23juli forsvant han, han var da 9mnd og begynte å bli kjønnsmoden, skulle kastereres uka etter hadde vi planlagt.

Vi trodde først at pusen var død, men etter et par tre uker så vi han ute på plena en kveld, da vi kom ut var han borte!

Naboene våre og bekjente fikk jo vite at han var savnet og skulle holde utkikk etter han, men ingen så noe!

For 3 ukers tid siden anskaffet vi oss en ny kattunge, og dagen etter fikk vi høre av noen som bor en liten km unna at det de trodde var våres pus hadde vært hos dem kvelden før og spist av kattmaten som de har ståendes ute til pusen sin! Vi ble glade og letta fordi pusen vår levde =)

Men han var så sky at de som han spiste mat hos klarte ikke å få kose med han!

Vi fant ut at det var en umulig oppgave å fange inn pusen med bare nevene, så vi satte opp ei felle. Men pusen vår er tydeligvis en luring for fella måtte stå i ei hel uke før han våget seg inn i den!

Men sent i går kveld, etter at vi hadde lagt oss ringte telefonen, pusen vår hadde gått i fella!! Jippi, jeg ble superglad, nå skulle lillepusen til mor komme hjem igjen =)

Men skuffelsen ble stor da jeg så hva slags vesen som satt i buret....det var riktignok vår pus, men så absolutt ikke den søte lille kattungen han var da han forsvant! Han har vokst masse, fått et arr i øret og ser ut som gatas skrekk, og han freste og smallt inni buret, vettskremt =(

Det virker som han kjenner oss igjen, men klarer ikke å roe seg!

Så nå er vi veeeldig i tvil om hva vi skal gjøre, for en ting er sikkert og det er at pusen forsvinner som en rakett når vi åpner luka på fella!

 

Sånn som vi ser det så har vi 3 valg:

1, Ta med fella med pusen i inn i kjelleren og slippe han løs der. Enten roer han seg da etterhvertsåpass at vi kanskje kan komme bort til han.

Eller så blir han helt vill i kjelleren og vi risikerer at han vil forsvare seg selv med det resultat at vi både blir klønt og bitt, noe som jeg egentlig ikke tør å risikere nå som jeg er gravid.

 

2, Kjøre kattepusen i fella til dyrlegen, få han dopet og kasterert og håpe at han kanskje er roligere når han våkner. Kan "tvangskose" med han mens han våkner så det første han registrerer i våken tilstand er et varmt fang og kjærlig behandling.

 

3, Kort og "brutalt" bare avlive han og iallefall ha god samvittighet for at han ikke farter rundt på bygda å avler lauskatter!

 

Om jeg ikke hadde vært gravid hadde jeg nok prøvd med på alternativ 1, men jeg tør ikke, og sambo gidder ikke, han vil egentlig bare avlive med engang!

Noen som råd, tips eller bare en mening om hva som blir rett å gjøre i denne saken?

Å slippe han løs igjen er ikke et alternativ da jeg synes det er uforsvarlig at ukastererte kattepuser farter rundt og lager nye puser!

[Enda en på vei]

Jeg ville ha ringt til dyrelegen og snakket med dem. De har sikkert noen gode råd på lur.

 

[Vibbi :o)]

Jeg hadde tatt katten med meg til dyrelegen og hørt med dem hva de mener! Hvis de mener at det er en sjanse for at kattene kan blir rolig ved kastrasjon, hadde jeg gjort det. Mener de at det ikke er noe sjanse for å få den til å bli tam igjen.....så har de nok rett!!

 

Jeg har hatt katter selv og har jobbet som dyrelegeassistent, så jeg skjønner at du er frustrert over hva du skal gjøre. Det viktigste er at du gjør det rette ovenfor dyret.

 

Så masse lykke til!!!

 

 

[Adriansmor med tulla]

Det er vanskelig å temme en katt som først er blitt vill... det lar seg gjøre med få desverre.... tror ikke å kastrere han hjelper for han er blitt redd for mennesker ... men ring til dyrlegen å hør men jeg tror personlig det mest humane er å avlive katten...desverre

[Mamzen]

Så rart at den er blitt så vill etter å ha vært så tam! Kanskje den har vært utsatt for noe traumatisk?

Huff, høres ekkelt ut ja. kasterering skal jo gjøre de roligere ja, men dette hørtes jo helt villt ut..

Ring dyrlegen event et katteforbund og snakk med noen skikkelige kattekjennere.

Håper det ordner seg, stakkar pusen.

[Krokka og prinsessa]

Er selv stor katteelsker, og har hatt katt hele livet. Jeg hadde villet tatt han med til dyrelegen i "fella"/buret og snakket med dem. Kanskje er det mulighet for å få noe beroligende, så kan dere ta han hjem og slippe han løs der han levde før. (Altså, dersom han brukte å være i stua, så la det være der. Litt synd hvis kjelleren er ukjent, da er det dumt å slippe han ut der.) Legg ham der han brukte å ligge før, gi ham den maten han likte på den FASTE plassen. Kos med ham, stryk ham, men gi ham tid til å få deres tillit. Kanskje ikke så lurt med tvangskos da..... La han lukte på dere og gå å undersøke huset han har bodd i før på nytt. Han kjenner seg garanert igjen!!

 

Om du skal sterilisere med en gang, eller vente en liten stund, synes jeg dyrelegen skal avgjøre. Uansett; slipp han ikke ut igjen før han er sterilisert.... (Kanskje må han være inne minst 2-3 måneder før han blir trygg og finner roen, men det er verdt det!!) Vær tolmodige med ham, men ikke godta det han innerst inne vet at ikke er lov. Snakk strengt og ta ham i nakkeskinnet og rist ham, eller spray med vann, dersom han gjør noe galt. (Eventuelt benytt de metodene dere brukte for å straffe ham før.) Her må dere være konsekvente.

 

Håper vi får høre hva dere velger og hvordan det går =o)

Husk å merk ham før dere sender ham ut igjen (om lenge, når han er trygg hjemme.) Merk enten med halsbånd, eller microchip.

Lykke til!!

[Krokka og prinsessa]

Hvordan går det, og hva velger du å gjøre?

[Tigermor.]

OPPDATERING!

Uff dette har vært en trasig dag =(

I samråd med dyrlegen fant vi ut at det beste var å velge den "lette" utveien, nemlig å avlive våre lille pusegutt =(

Dyrlegen mente at det ville være vanskelig å få ham tam igjen, det kom til å ta laang tid.... Vi måtte først ha kasterert han, og muligens måttet gi ham beroligende piller en stund siden han var så vill. Han måttet også kun ha blitt holdt innendørs, og faren for kloring og biting ville vært stor!

Med tanke på at jeg er gravid og ikke kan få noen vaksine mot stivkrampe og at vi har en liten sønn på 4år som ikke er så flink til å lukke dørene etter seg fant vi ut at det greieste i dette tilfellet var å la dyret slippe!

Har superdårlig samvittighet nå, men håper at det går over etter hvert...Om vår situasjon hadde vært annerledes hadde nok gutten vår fått en sjangs, men sånn som situasjonen er så var det nok best sånn =( Uff, føler meg så fæl....

Takk for alle råd og meninger =)

[sikat]

Du kan jo trøste deg med det i allefall at dyr som blirr avlivet ikke har det vondt! Nå slipper han å være innestengt og redd, og kanskje gå i flere måneder uten å greie å slappe av i det hele tatt

[Krokka og prinsessa]

Stakkars lille pusegutt, og stakkars dere.... Men trøst dere med at han er i pusehimmelen <3