Stress?

[AO3]

Av og til blir jeg nesten litt stresset av å være her på bim. Det virker som om alle har stålkontroll over eggløsninger, sykluser, fruktbare dager, måler hormonverdier etc.

 

Er det bare jeg som bare har tenkt å ta folat, slutte med p-piller, og rett og slett ta ting som det kommer? Jeg har uregelmessige sykluser, og jeg aner ikke når jeg har eggløsning (eller når jeg får eggløsning, da, nå på p-piller har jeg jo ikke det), og jeg tenkte ikke begynne å finne ut av når jeg har det, heller... Det blir et problem jeg evt får ta hvis vi ikke er så heldige at vi blir gravide på egenhånd.

 

Jeg håper at når vi begynner å prøve, skal vi klare å bare slappe av og nyte det å være sammen like mye som vi gjør nå - kanskje med en liten ekstra spenning, men det kan ikke være det *eneste* fokuset vi har i hverdagen, for da tror jeg at jeg blir gal. Jeg regner på en måte med at det å bli gravid kan ta tid og kanskje bli vanskelig, så får jeg heller bli positivt overrasket hvis det går raskt?

 

Kanskje litt usammenhengende, dette, men er det noen som kjenner seg igjen?

[DolphinGirl]

Ja, jeg. :-) Jeg har ikke peiling på eggløsning, syklus, frukbare dager, ulike tester osv. Jeg har heller ikke tenkt på hvilken vogn jeg skal ha og slike ting. Jeg regner med det vil ta tid å bli gravid, så jeg orker ikke stresse, jeg heller. Så du er ikke alene ) Vi har noen i min slekt som ikke kan få barn også, så jeg er klar over den muligheten også. Har ikke lyst til å bli vanvittig skuffet hvis det viser seg at jeg ikke kan få barn. Jeg har veldig lyst til å adoptere i tillegg til egne barn uansett, så jeg tror det skal gå bra. Uansett, jeg tar det helt med ro (foreløpig i alle fall)

[Nummer tre <3]

ja, du sier noe.. er veldig redd for at jeg skal begynne å stresse for mye, rundt prøvetider.. selv om jeg vet at eggløsning er sånn ca 14 dager inn i syklusen så tror jeg ikke at jeg kommer til å ta noen el-tester forde.. ikke så tidlig i prøveperioden.. men det er greit å vite når man kan prøve litt ekstra!!

Men det er veldig vanskelig å unngå å få med seg sånne ting når man "henger" her inne på bim, er liksom det som foregår her inne på en måte. Å dele kunnskap og erfaringer. Før jeg "fant" bim så kunne jeg nesten ingen ting om noe av det som blir prata om her inne. Jeg syns det er kjempe spennende å lære om kroppen sin og alt det som er rundt det å få et barn. Ikke for at jeg skal stresse for mye med det når jeg skal begynne å prøve.

Syns det er greit å vite litt før jeg løper til legen og spør og graver om alt mulig.. Hun legen jeg har er helt forferdelig..

 

Men jeg har faktisk tenkt tanken at jeg kanskje skal ha et totalforbud fra bim i april når vi skal prøve, for å roe ned litt og ikke tenke for mye på det...

[tuppa prøvd lenge]

jeg har en viss peiling på syklus og eggløsning men det er rett og slett fordi vi bruker eggløsningstester som prevensjon!:)når vi får positiv eggløsningstest, ja da har vi ikke sex.

men når vi begynner å prøve om et par, tre måneder så kommer jeg ikke til å bruke noen ting, men jeg kommer vel sikkert til å tenke på det for jeg veit jo sånn ca når eggløsningen kommer for jeg har jo testet med eggl. tester i nesten et år da:)

[AO3]

Puh, godt å vite at man ikke er alene! Men klart dere har rett i det, det er jo positivt å bli litt mer bevisst hva som skjer i ens egen kropp. Men alt har en grense, da. Mulig jeg også satser på bim-forbud når vi begynner å prøve... Det kan jo gå litt for langt, også. Drømte t.o.m. at jeg var gravid i natt, og at fødselen hadde startet. Legen tok ultralyd for å se hvor stor ungen var, og jeg var dritforbanna på samboeren min, som bare var fokusert på at han skulle lære hvordan han bestemte størrelse på barnet ut fra ultralyd (han er lege). Ungen var 4,5kg og jeg var skikkelig stressa pga det, hadde vondt, og her skulle han lære seg å ta ultralyd!!! Han fikk virkelig høre det i søvne, hehe.