Gjest Skrevet 26. september 2007 #1 Skrevet 26. september 2007 Blodtrykket har gått ned til normalt nivå igjen, og den hektiske rødmen begynt å av ta... Helt utrolig at ei normal, oppegående kvinne (i hvertfall anser jeg meg for å være det, gubben har begynt å tvile) kan bli SÅ sint av uforutsette hendelser, rådyr som krysser veien - kan noen gi dem et kurs i vikeplikt ???, ustrukturerte og idiotiske medmennesker Dagen startet nokså bra, og var planlagt i minste detalj, som seg hør og bør i en småbarnsfamilie. Jeg var kommet meg over stresset fra morgentimene - klokka var nærmere 17.00... SÅ, SÅ ringer mobilen mens vi er på butikken, fotballtreneren til eldstemann kan berette at det er trening klokka seks - om en time! HALLOEN!!! Det gikk selvsagt ikke, og vi fikk en sur åtteåring. Det var han som tok telefonen - heldigvis- så rant det ikke over for meg inne på butikken. Så med begge barna innstallert i bilen, og rullende på vei hjem må vi stoppe i et veikryss, fordi det kommer bil i mot. Da kommer det et vogntog opp bak meg som bare så vidt greier å bremse ned - du kjenner følelsen, du ser i speilet og sitter med foten klar på gassen i tilfelle du må kjøre frem for ikke å bli påkjørt. Også TUTER HAN PÅ MEG OG DEN MØTENDE BILEN!!! Fytti he #¤%&= . Hadde det ikke vært for at den forb/&%¤# gravid-selen hadde vært så vanskelig å få av seg, skulle jeg gått ut å spurt om han hadde fått lappen i Ellos. Og hvem er det egentlig som har designet et slik knappe-produkt som man må fomle slik med for å få av og på seg??? Jeg valgte det nest beste og rettet finger samtidig som jeg bannet saftig. Og ja, det var da, akkurat i det den siste glosen unnslapp min ellers så veloppdratte gane, at jeg kom på at bilen også var lastet med mine to søte små... Et lite, skal vi kalle det, gisp unnslapp åtteåringen mens fireåringen lo rått. Det var en mor som kom krypende inn døra til far - for han, han hadde selvsagt blitt ferdig på jobb akkurat for sent til å hente de to søte små. Dermed var jo egentlig litt av skylda hans. Dessuten har han vært yrkessjåfør tidligere, så han var sikkert nært beslektet med den orangutangen som tutet på meg!!! Heldigvis er han av en rolig type, så han satte på Disney til barna, plasserte fruen ved kjøkkenbordet og lagde middagen selv, mens han bablet om at sinne ikke var særlig bra for vårt kommende avkom, og nynnet på Prøysens "Du skal få en dag i mårå"...
Gjest Skrevet 26. september 2007 #2 Skrevet 26. september 2007 *ler* Hadde en heller dårlig dag selv, så dette var godt å lese ;o)
lykkeliten i magen Skrevet 26. september 2007 #3 Skrevet 26. september 2007 Jeg ler meg skvett!! Så utrolig godt skrevet!! Kjente meg igjen i det ukontrollerbare sinne som bare ligger og ulmer i magen......
jente08&jente2010<3 Skrevet 27. september 2007 #4 Skrevet 27. september 2007 haha:) kjenner meg selv igjen:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå