Mamma TB Skrevet 26. september 2007 #1 Skrevet 26. september 2007 på en måte angrer je og på en annen måte må jeg bare se deg selv om jeg aldri lærer!jeg får sjikkelig blanda følelser er så redd for at jeg ikke skal klare å få barnet ut og redd for at barnet kan vær for stort!?
Vektbaby, prinsesse 07 + spire Skrevet 26. september 2007 #2 Skrevet 26. september 2007 Ja, har sett sett den jeg også.. Det jeg ble mest redd for var svangerskapsforgiftnig faktisk... Hun såg frisk og bra ut, ingen hevelser i ansiktet eller noe. Hadde bare vondt under ribbena.. Hvordan kan man da vite om man har svangerskapsforgiftning??? Vondt under ribbena og i brystryggen har jeg hatt lenge.. Huff.. Men såg traumatisk ut med hun som fødte stor baby også! Men hun var virkelig flink da! Ble litt redd for stor baby jeg også.. Har fått beskjed om at den er lang, men den har ikke hatt unormal vekt. Dessuten er jeg normal høy så tror ikke at jeg trenger bekymre meg så mye for dette.
smillas Skrevet 26. september 2007 #3 Skrevet 26. september 2007 Hm, jeg fikk et helt gråteanfall under den utenlandske kvinnens tapre fødsel.... særlig når de kalte inn "full pakke". Det er mitt store mareritt, når alarmen går og alle krefter blir kalt på. Det er jo ingen vei tilbake heller, den må jo ut! Har selv fått vite at jeg har en som er litt over gjennomsnittet i vente, når det gjelder størrelse, ca 4 kg ved termin. Uhu, tenk om det er mer. Ja, ja. det går vel.
Gjest mor75 Skrevet 26. september 2007 #4 Skrevet 26. september 2007 Har nettopp pressa ut en på 4,7 kg. Gikk helt supert. Alle mine har vært over 4 kg, og selv er jeg vanlig høy, 167 cm. å det trenger ikke by på problemer.
Mamma TB Skrevet 26. september 2007 Forfatter #5 Skrevet 26. september 2007 Jeg tenkte også på kor redd jeg virkelig ble da jeg såg hvor stor denne babyen var....hun var utrolig flink da!Knall stor mage....var jo nesten helt svart magen! Og svangerskapsforgiftning trodde jeg også at du skulle merke det mer en bare vondt under ribbeina....skummelt!?gjett om jeg skal ha en stoooor samtale med jordmoren den 4 oktober!!Jeg er også normal høy,selv var jeg 3650 når jeg ble født men min samboer var rett over 4000 og da kommer igjen panikken for store jente!??!?
Anonym bruker Skrevet 26. september 2007 #6 Skrevet 26. september 2007 Jeg angrer oså.Å jeg sitter samtidig å blir skikkelig sint fordi det virkelig skal være så vanskelig å få keisersnitt i en slik situasjon?Er det verdt at det nesten går galt med både mor og barn? Huff, må prøve å tenke på noe annet jeg nå. Stakkars tapre dame i allefall. Hun var tøff. Stort sett er det vel sjelden så dramatisk som dette (må prøve å berolige meg selv jeg...)
Mamma TB Skrevet 26. september 2007 Forfatter #7 Skrevet 26. september 2007 store barn jah...begynte også selv å gråte da de måtte tilkalle mer folk...da kom panikken for fullt så kom gledestårene når jenta kom til verden!!off jeg jeg liker ikke å være så nærme mål å alikevel grue meg så til fødselen,redd jeg ikke skal fullføre det.Klarer jeg det er jeg sikekr på at jeg vil gråte for full hals!Vil kunen si at jeg fikk de krefter alle snakker om for den panikken med at det faktisk ikke er noen veg til bake og at en bare bli kastet ut i det.....når det sjer....blir helt varm i trøya og hiver etter pusten.Mens andre tider gleder jeg meg litt,....en liten smule....
smillas Skrevet 26. september 2007 #8 Skrevet 26. september 2007 Det var fint å høre, tusen takk!!! Jeg er også 167 cm. Er jo vanligvis superoptimist, men det er jo første gang, så det ligger vel en liten uro dypt inne et sted. Da hjelper det med andres erfaringer, særlig positive!
rød Skrevet 26. september 2007 #9 Skrevet 26. september 2007 Jeg ble livredd, min første var 4300 gr... skal til jordmor på tirsdag 2 oktober, syns det er lenge til! Er så redd for svngerskapsforgiftning også. Mamma har heldigivis utstyr til å måle blodtykk så målte d i helga og fikk roet bekymringene. Lure på om jeg skal dra til legesenteret imorgen å spør om en ekstra sjekk. Får se over natta. Om jeg kjenner bra med liv, blir jeg nok roet ned... Men vil be om en ultralyd og sjekk på babyens størrelse når jeg er hos jordmor. Var skremmende å se hvor alvorlig de tok det at babyen var stor. Er bare 1.60 m selv jeg... Med førstemann var også fødestua full av hvitkledde folk, men de slapp heldigvis å ta han fra meg, han kom rett på brystet. Huff,bekymra. Blir godt å komme til jordmor på tirsdag.
vero:o) Skrevet 26. september 2007 #10 Skrevet 26. september 2007 ja jeg og ble faktisk litt bekymra av den svangerskapsforgiftninga..hadde vont oppe i magen og igjennom til ryggen i dag...å lurte på hva det var,men tenkte ikke mere på det..men nå ble jeg litt skeptisk...varte bare en liten stund da men...
vero:o) Skrevet 26. september 2007 #11 Skrevet 26. september 2007 hmm..jaja bror min var 5kg jeg var 4,4...samboer 4... så er vel fare for stort barn kensje...har ikke målt noe da...jeg er 180 så det hjelper vel :)håper jeg :/...
chianti70 Skrevet 26. september 2007 #12 Skrevet 26. september 2007 Jeg ble beroliget jeg faktisk. Ja, damen fra Filipinene imponerte meg, det er klart, men jeg ble beroliget av at de hele tiden hadde oversikt over barnets helse og at de hadde hatt god tid. Det var tøft da, det er klart. De spurte også om hun hadde født et stort barn før, og hun hadde et barn som var over 4 kg fra før. De vurderte vel situasjonen ut fra flere faktorer. - Og hun ba vel egentlig aldri om keisersnitt, men lot det være opp til føden å se an situasjonen. Når det gjelder svangerskapsforgiftning så er det også flere faktorer enn bare smerter. De tok jo blodprøver og fant det ut på den måten. Det er vel bedre å sjekke en gang for mye enn for lite om man er bekymret. Lykke til videre alle sammen! Hilsen ei som har termin til mandag og som har opplevet et akutt ks fra før, og håper på en bedre fødselsopplevelse enn sist!
Krokodillemor Skrevet 26. september 2007 #13 Skrevet 26. september 2007 Ei venninne av meg så det og anbefalte meg å ikke se den episoden.
Tuppamor Skrevet 26. september 2007 #14 Skrevet 26. september 2007 Jeg er 1.65 (på en god dag. ) og har fått beskjed fra lege at knøttet i magen blir over 4 kg ved termin. Begynnte å grue meg skikkelig da jeg så hu på jordmødrenen idag. Men gruer meg enda mere til neste episode. Den vet jeg ikke om jeg vil se. Men må nok få med meg hvordan det går med silje som ble sendt til riksen. Blir skikkelig lei meg om det ikke går bra.
Anonym bruker Skrevet 26. september 2007 #15 Skrevet 26. september 2007 Uff... Jeg venter nr 2 og er også bekymret for størrelsen. Førstemann veide rett over 4kg, stort hode (39 cm). Selv er jeg bare 157, meget engstelig for at denne er større. HJÆÆÆÆLP!
Anonym bruker Skrevet 26. september 2007 #16 Skrevet 26. september 2007 hva vet vel vi om hun var hoven i ansiktet eller ei? Hun hadde kanskje voldsomt til ødem på føttene og protein i urinen o.l. Det er mange ting som viser tegn på forgiftning...
Anonym bruker Skrevet 26. september 2007 #17 Skrevet 26. september 2007 vanskelig å få keisersnitt??????? Tror du at hun ville det? Det er ikke alle som vil det fordi om ungen er stor. Det er større risiko å ta keisersnitt enn å satse på å føde en stor unge. Keisersnitt er liksom redningen på alt for enkelte og så tror de at det er det største ønsket for alle andre. Jeg har fått min estimert til 4,5 kg og vil gjerne prøve å føde enn å gå gjennom en operasjon....
Anonym bruker Skrevet 26. september 2007 #18 Skrevet 26. september 2007 Helt enig. Hun fikk den jo ut. Det er mange som må ha hjelp til å få den ut. Det er som oftest verdt det. Ungen og mora satte ikke livet på spill her. Akkurat det samme skjedde med meg under forrige fødsel og jeg gjør det gledelig igjen fremfor ks.
Fugl Phøniks Skrevet 26. september 2007 #19 Skrevet 26. september 2007 I min sviger familie, har det alltid kommet store barn; fra 4,5 - til 5 kg. Dette har kommet i generasjoner, uavhengi av morens høyde og medisinsk hjelp. En sterk slekt for å si det slik. Ingen har så langt mistet barn eller helse pga disse store barna, så ikke vær redd du som kanskje ble det etter å ha sett jordmødre i dag. Tenk heller på hvor fantastisk heldige vi er som er kommet så langt medisinsk og faglig på dette feltet. Ang brenndende smerter øverst i magen, tror jeg det er veldig vanlig på slutten av svangerskapet. Hadde det de to siste mnd sist og har fått det nå også. Tror det også er en forbindelse med halsbrann der.. Det som er "ekkelt " med dette programmet er vel at vi får se virkeligheten med egne øyne. Dette gir en helt annerledes opplevelse enn når vi leser om det samme -ja kanskje værre ting i bøker? Tror vi skal være glad for at vi har fag-team som er der for oss, om noe skulle skje. Likevel de aller fleste fødsler går kjempe bra og er gode opplevelser - dog sterke.
lilleklompen *ganske klar* ;) Skrevet 26. september 2007 #20 Skrevet 26. september 2007 hmm,hvor stor var denne babyen på jordmødrene idag? så det ikke
Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira Skrevet 26. september 2007 #21 Skrevet 26. september 2007 Fikk med meg at de to første sifferene var 44...vet ikke resten. Men altså ikke mer enn 4500 gr.
straxmamma:) Skrevet 27. september 2007 #22 Skrevet 27. september 2007 baby'en på jordmødrene var 4410 g:)
LiKr Skrevet 27. september 2007 #23 Skrevet 27. september 2007 Jeg sitter og gråter for hver episode jeg.... det bare kommer... huff... hehe.... Jeg tenker "åå, jeg skal ikke drive å hyle", men det er nok myye lettere sagt enn gjort...
Anonym bruker Skrevet 27. september 2007 #24 Skrevet 27. september 2007 Moren min hadde en veldig lik fødsel med min attpåklattlillebror.. jeg gråt som bare det da jeg så reaksjonene til mannen hennes.. veit at pappa gikk gjennom et h****te under fødselen.. lillebroren min satt altså fast ved skuldrene og det holdt på å gå skikkelig galt..tror det var enda mer dramatikk der enn det vi så på jordmødrene..heldigvis hadde jordmora hennes akkurat lest at om man snur den fødende rundt på alle fire, så blir det lettere å få lirket ut barnet og det ble da redningen:) jeg fødte faktisk på samme sykehus med min første og da jeg prata med noen av jordmødrene og barnepleierne så var det mange av dem som husket den fødselen enda!! 12 år senere.. var veldig koselig å hilse på jordmora som hadde redda livet til mamma og lillebror da.. han var forresten 4,8 da han kom til verden.. uff.. ikke særlig hyggelig historie da, men det gikk da bra! og nå er det vel enda mer vanlig med store barn også, så de har vel enda mer rutine på slike fødsler..?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå