Gå til innhold

Angrer du på att du fikk det siste barnet?


Anbefalte innlegg

Skrevet

 

En dame sa til meg en gang att hun kunne ønske hun hadde sluttet på tre barn, istede ble det fire. Hun er like glad i alle barna, det er ikke det. Men hun følte att med tre, så hadde det vært passe.

 

En annen dame jeg kjenner har 6 banr og hennes store sorg, er att hun ikke fikk flere...

 

Angrer du, og i såfall:-hva er det som gjør att du angrer?

På småtroll 0-1 år, kan du svare anonymt, det samme innlegget finner du der.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

jeg kommer til å angre hvis sønnen min ikke får søsken. gjerne to til

Skrevet

Jeg angrer absolutt ikke på at vi fikk nummer to. Vi ventet 7 år etter førstemann pga at jeg utdannet meg, så nummer to var veldig velkommen både hos storesøster, oss og alle rundt :-)

Skrevet

Samme som ejiec++, venter 7,5 år så det var veldig velkomment. :o)

Skrevet

Jeg tror det er vanligere å angre på de man ikke får.

Dessuten vet jeg om et par enebarn i voksen alder nå som sier at det er beintøft å være aleine om omsorgen for foreldrene som begynner å bli gamle. Noe å tenke over det og..

Skrevet

Nei, jeg angrer ikke for at jeg fikk siste mann.. Og det er vel veldig få som angrer at de har fått barn vil jeg tro.=o)

Skrevet

Merkelig sagt av en firebarnsmamma.

Jeg har litt fleipete sagt noen ganger at hvis nummer 5 var nummer 1, så hadde jeg hatt enebarn.

;o)

 

 

Nei,angrer ikke hverken 1.,2.,3.,4.,5. eller 6.barnet mitt. Og det 6.er absolutt det siste.

Angrer ingen av dem =o)

Velsignelser og gaver alle sammen.

Skrevet

Kunne ikke falle meg inn å angre på ett barn! Aldri uansett. Jeg personlig klarer ikke å forstå at noen kan angre noe slikt.

Begge barna mine er hjertelig velkommen til denne verden til oss, og vi håper på ett til når jeg er ferdig med utdanningen. Altså om 3 år til:)

Gjest Renate&nydelige Christina
Skrevet

Hvem angrer på at de fikk barn da??! Hallo!

Ok..jeg angrer på en genser jeg kjøpte men det blir litt annerledes:-) hehe

Skrevet

Hehe... Hadde nr 2 vært nr 1 her, så hadde vi kun fått en. Men jeg angrer ikke på nr 2, selv om det til tider er utrolig slitsomt.

Elsker begge to og hadde aldri ville vært foruten dem!

Skrevet

Nei. Hun er vår første, og jeg håper ikke hun blir den siste :)

Skrevet

Angrer absolutt ikkje. Synest dei er like hærlige begge to. Er jo selvfølgelig ikkje bare-bare om dagen, men det er slik det skal være. Trur nok slike kommentarer som 4. barnsmora kom med, gjerne kommer på dager da alt er bare stress og mas. Er ein veldig sliten, er det nok lett og sei ting ein seinare angrer på.

Enkelte dager er eg kanskje litt misunnelige på dei som er uten unger, men så kommer det eit blikk eller ein kommentar, og alt er glemt. Barna både sliter meg ut, og gir meg styrke. :-)

Skrevet

Venter nr 2 nå jeg og kjente jeg ble litt lei meg. Kan ikke helt sette meg inn i problemstillingen!

 

Nei, ikke svar på hva du ba om, men måtte bare si det.....

Skrevet

Mitt tredje barn er et barn jeg elsker like høyt som de to andre. Kunne aldri tenkt tanken på å angre på det engang.

 

Jeg har også veldig lyst på et fjerde barn, men jeg har så kompliserte svangerskap/fødsler at jeg bør nøye meg med de tre jeg har.

Skrevet

Nei, absolutt ikke. Har to stykker og det er helt perfekt.

Skrevet

jeg kunne aldri angret på noe som jeg har laget selv,bært fram i 9 mnd,kjent alt av liv han har laget osv..

skjønner ikke hvordan man kan det egentlig..

men men...:)

Skrevet

Nei, for mitt siste er jo mitt første! :-P Men jeg tror jeg heller vil angre om jeg stopper her, enn om jeg får "for mange".

Skrevet

Selvfølgelig ikke...

Man angrer vel aldri på et barn man har fått??

Skrevet

Jeg fleiper med at hadde nr 4 vært førstemann hadde han blitt enebarn,men jeg angrer ikke ett sekund..Fordi om han er 11 mnd og ikke aner at natt skal være natt! Merkelig sagt av den dama da...

Skrevet

Har kun to stk og angrer selvfølgelig IKKE.

Skrevet

Nå har jeg bare ett barn, så må vel svare nei på spørsmålet.

 

Det med å si at man angrer på at man fikk det siste barnet faller vel i samme kategori som å si at hvis man skulle gjort det om igjen, så ville man ha ventet litt, vært ferdig med utdannelsen, osv. Man er jo like glad i barna sine selv om man reflekterer over disse tingene. Fire unger er MYE og det kan vel hende at man ser i ettertid at det ble veldig tungt å ha så mange. Det betyr jo ikke at man skulle ønske man ikke fikk barnet.

Skrevet

Ja,det er akkurat det jeg mener piazava!:) Altså det med att det gjerne ble litt mye, men man vil jo ha barnet likevel. Det var jo det hun 4 barnsmoren mente også! Og så lurer jeg påom det er flere som fant ut i ettertid att det kanksje hadde vært nok med de to, eller tre for den saks skyld.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...