Tanten hans er en bitch

[Anonym bruker]

Hadde besøk av tanten til min sønn(min svigerinne) igår.. ting har vært litt turbulent mellom oss,men jeg ble overrasket over at ting gikk så bra.. helt til hun skulle gå. Da åpnet hun kjeften og uhørte ting rant ut av henne.. jeg sa flere ganger at vi kunne diskuterere dette en annen gang uten at min sønn hørte på. men det gikk visst ikke.. så da satt jeg der i 15 min og bare tok i mot helt forferdelige ting om meg. er sjokkert over at en person klarer å si så mye dritt om en annen person på så kort tid... og hun hevet stemmen til sønnen min og sa: stakkars! sånn at han skvatt til og begynte å gråte. Da gikk hun-endelig.

MEN,vi skal møte henne i dag igjen,for å levere noe. Jeg mener det, så mye som et skeivt blikk fra henne på min sønn og jeg slår henne så det smeller skikkelig! Greit at hun lar problemene sine gå ut over meg,men å la det gå utover min sønn,det finner jeg meg rett og slett ikke i. Kjerringa er jo syk! huff.. håper virkelig hun holder kjeft i dag.

Ellers så er jeg ferdig med henne, jeg kommer til holde både meg selv og mine barn vekke fra den dama der. Barna mine trenger ikke ei sånn tante altså,det er min mening.

[Tiriltutta]

Huff, dette hørtes jo veldig utrivelig ut.

 

Regner med at du har snakket emd mannen din om dette, og håper for din del at han er på din side...

 

Som voksne må vi vel bare innse at det er folk vi ikke alltid går like godt overens med, men man bør jo kunne oppføre seg alikevel! Når din svigerinne ser ut til å ikke klare det så mener jeg du bør gjøre alt du kan for at sønnen din skal slippe å oppleve dette. Han kommer til å oppdage at det finnes mennesker han ikke liker like godt som andre han også, men etter min mening bør han skjermes mot slik oppførsel - spesielt også siden det er fra en person han burde ha et godt forhold til. Skal hun oppføre seg slik mot en av de personene han setter høyest for tiden (nemlig deg), så får hun bare ha det så godt spør du meg. At hun var så brysk at hun fikk han til å gråte uten tydeligvis å bry seg om det sier jo sitt....

 

Noen folk er bare merkelige...

 

Utrolig trist med sånne familieforhold da, men sånt bestemmer man jo ikke selv dessverre.

 

Lykke til da

[Anonym bruker]

Takk for svar:)

Ja, mannen min er på min side.. han er drittlei alt styret og vil jo sønnen sin sitt beste han også.

Jeg kunne ønske hun kunne oppføre seg som en voksen og ikke la ting gå utover uskyldige.

 

men som sagt, hun kan holde seg langt unna oss.. nå har jeg i laaaang tid prøvd alt.. men hun tar alltid kontakt og legger opp til en krangel.. er lei av det.. for vi har skværa opp,men hun er tydeligvis ikke over det. synd for henne..

 

Problemet hennes er at hun er sliten og er ensom.men hun gjør alt for å ikke vise det. men det synes jo tværs igjennom..hun ser sliten ut,hun skjelver og hun ser rett og slett ulykkelig ut.. hun er "alene " med et barn, mannen hennes(min bror) er på sjøen stort sett hele året..kun hjemme et par dager hver 4.mnd eller noe sånt..

jeg har prøvd å hjelpe henne men da er det JEG som er ulykkelig,ensom og deppa...:S huff nei.. da mister man lysten på å hjelpe altså.. ,men hun innser det vel snart at hun må kunne vise seg litt menneskelig. hun streber slik. hun strekker seg stadig vekk etter nye ting, hun tar seg aldri tid til å verdsette det hun har. hun skal liksom hele tiden ha mer. det må da være utrolig slitsomt. og hun streber etter å hele tiden være perfekt og feilfri,men hun har jo vist gang på gang at hun ikke er det. og hun er av typen som skal alltid være bedre enn alle andre.

 

huff.. blir så lei meg.. håper bare hun får hjelp snart...

[Gjest Lykkeliten2]

ikke la det gå mer inn på deg, hjelpen er der når hun trenger den som for de fleste andre. Hun høres jo litt ustabil ut da med å snakke slikt til deg foran sønnen din, det vitner jo om mangel på innsikt og er direkte slemt gjort. Jeg ville ikke strukket ut flere hender til henne, det er sikkert og visst. At hun er en sliten, ulykkelig alene-mor som streber etter mer og mer ting er jo faktisk overkommelige ting, kanskje med tiden så innser hun at hun må stresse litt ned og være litt medmenneske og da spesielt med familien sin

 

[Gjest]

Dette hørtes slett ikke trivelig ut, hverken for deg eller henne, og ikke minst for din sønn!

Fæle greier...

Har ikke så mange gode råd å komme med, men kan "trøste" deg med at jeg har ikke mindre enn 4 sånne svigerinner... (som jeg styrer unna så godt jeg evner)