Dramatikk og panikk...

[phantomet]

Idag var det mildt sagt action i phantomhulen, og mamma hjertet har slått over flere slag...

Pga. svært lite søvn nattestid står jeg ikke opp før phantom-mannen sender de største barna til skolen, og er klar til å levere Junior i barnehagen. Pleier å være våken, men slapper av så lenge som mulig i sengen.

Måka får ny bleie, og så krabber han etter de store barna rundt omkring i 2. et. mens pappa gjør seg klar på badet. Det er fast takst at jeg spør om trappegrinden er ordentlig igjen, og også idag gjorde jeg det.

Det blir litt løping opp og ned trappen for de eldste, og selv hunden gjør det hun kan for å få være med på kosen oppe.

 

Plutselig hørte jeg store bror rope frenetisk på Måka, etterfulgt av et fryktelig rabalder. Jeg stod ute i gangen før jeg fikk tenkt meg om, og så den lille kroppen til Måka rulle ned trappen. Det var som om alt gikk i slow motion, uten å kunne gjøre noe. Phantom-mannen reagerte kjapt og løp etter gutten, men jeg ble bare helt panikkslagen...

Så hørte jeg hylet fra Måka. Første tanken i hodet mitt var,"Han overlever!" Så kom den store skjelven i kroppen, mens jeg så phantom-manne løfte opp gutten som hylte som besatt, og hylende ble han båret opp trappen igjen.

 

"mammammammammammamma....." En redd og fortumlet gutt ble gitt meg i armene, for pappa kunne ikke trøste, det var sikkert og visst. Bare mamma som kan trøste og få bort det vonde...

Tårene rant hos både mammaen og gutten, og de store barna fulgte dramaet fra sidelinjen. Junior var borte flere ganger å trøstet lillebror, og han var sikker på at nå hadde Måka fått "Stort hull i hodet", men det fikk han heldigvis ikke...

 

Det tok litt tid før jeg klarte å fungere sånn noen lunde. Jeg bare knuget og trøstet gutten, og sakte men sikkert roet han seg ned, men jeg kunne fremdeles kjenne hjerteslagene hamre i den lille kroppen...

 

Jeg vet jeg er en elendig mor når ungene slår seg. Jeg blir så fryktelig redd og med det handlingslammet. Derfor sikrer jeg dem så godt jeg kan hele tiden. Desverre kan jeg ikke beskytte dem mot alt, for noen ganger må jeg jo la pappaen ta ansvaret også, selv om det blir nok en stund til jeg slapper av med det, nå etter dagens action...

 

Nå må jeg bare følge med på den lille gutten, og sjekke etter tegn på event. hjernerystelse...men så langt ser det ut til å ha gått forbausende bra.

[dritgrei hei hei!]

Å hjelpe meg.....lille babyen - for et syn.......

 

jeg kjenner redselen og angsten i kroppen! takk og lov for at det gikk bra!

 

grinda kommer til å være lukket hele tiden nå.... Alle fikk se hva som skjer om ikke den lukkes.

 

klem klem klem

[Tiggywinkle]

Skrekk og gru i et mammahjerte det der, ja.

Venter på det samme her.

 

Barn opp og ned - trappegrinden opp og igjen, såå fort gjort å glemme.

Det har jeg gjort selv også...

 

Stakkars Måka fikk seg nok en støkk...

 

Du får følge godt med ham i dag da,

 

Klem

[Urtete]

Huff & huff, for en dramatisk start på dagen, Phantomet!

 

Trappegrinden har jeg også et nært forhold til - kjekk sak når alle i huset bruker den!

 

Tenker det blir ekstra mange kosestunder på dere to i dag...

 

 

Klem! )

[Trollmora]

Stakkars Måka og stakkars phantomfamilien som fikk kjempesjokk!

Enig med dritgrei, nå er nok den grinda lukket i lang tid fremover.

Selv om det gikk galt i dag kan du være ganske så sikker på at den lille krabaten ikke kommer til å ta trappa på den måten på en lang stund. Han har nok fått støkken nå, sammens med at resten av gjengen passer bedre på.

 

Har ett bare et lite tips på handlingslammelsen din når ungene slår seg. Tenk igjenom det som kan gå galt (det har du forsåvidt gjort siden du sikrer det som er) og planlegg utfra hva som har skjedd hva du kan gjøre. Hvis du har en mental strategi klar er det utrolig nok slik man etterhvert vil respondere når ting skjer.

 

Kos dere begge to idag, krysser fingre for at Måka kun får blåmerke og ikke hjernerystelse!

 

Trøsteklem fra

[phantomet]

Jeg vet godt hva jeg skal gjøre i ulike situasjoner, der ungene slår seg. Har lang fartstid i barnehage, med endel dramatikk, har hatt årlige livredningskurs, vært aktiv i Rødekors som ung etc. men når mine egne unger skader seg blir hjernen helt blank...

Min egen frykt tar over, frem til jeg klarer å overbevis meg selv om at det har gått bra.

Phantom-mannen ble ganske så overrasket første gangen han så hvordan jeg absolutt ikke mestrer slike situasjoner. Blir noen lunde lik når barna er syke, som bitte små, men det bedrer seg etterhvert som de har blitt eldre.

[Maud]

Kjære deg phantomet, for en start på dagen! Dere kommer vel til å kjenne på skrekken i dag alle seks. Heldigvis går det som regel bra og heldigvis lærer vi noe av sånne opplevelser. Du får en strevsom dag med å se etter tegn på alvorlig skade, men jeg håper du får mange bekreftelser på at det gikk bra denne gangen også.

 

Ingen mennesker takler alt til 100 i stil og det å takle kriser rundt dem du er glad i, er en av dine "svakheter". Det gjør vel ingen ting? Det gjør det i hvert fall ikke til en elendig mor. Barna har jo en pappa som reagerer på instinkt og er på vei ned trappa i det ulykken skjer. Innen Måka kommer til deg er du så samlet at du kan trøste og roe ham ned. Det viser bare at dere er et godt team det - han reagerer og du trøster og er nær. Når du er alene kan du sikre og passe på og slipper forhåpentligvis de store sjokkene. Jeg tror allikevel at hvis du hadde vært helt alene med Måka når dette skjedde, så hadde du klart å reagere også. Kanskje ikke like fort som phantom-mannen, men fort nok. Når han er der, slipper du. Han får dessuten være den som ordner opp for en gangs skyld og det er sikkert bra både for ham, de store barna og kanskje for deg også.

 

Stor trøsteklem fra meg til deg. Jeg mistet storebror ned fra stellebordet en gang da han var 10 mnd. Den gangen var jeg alene med ham hele tiden og måtte klare å handle i tillegg til å trøste. Reaksjonen kom ikke før mange timer etterpå, når vi hadde vært på legevakta og gutten var lagt for kvelden. Da skalv jeg over hele meg og og skjønte at jeg kunne ikke dele dette med noen før dagen etter, da ville jeg mistet helt kontrollen over meg selv...

[Gjest]

Stakkars vesle måka di,godt det gikk bra !!!! Men skrekken kommer nok til å sitte lenge i. Har selv panikk for trappene her, de eldste løper opp og ned hele tiden.Håper bare at de aldri glemmer grinda..

En klem til deg og vesle måka :0)

[solkrem]

Den grusomme følelsen fikk jeg også når lille bablegull tok salto ned 3/4 av trappa.... De få sekundene når alt står stille og en håper og håper og håper at det går bra.

 

Klemklem til dere begge

[♥Snulder]

Vet AKKURAT hvordan du følte deg der og da.... Leah stupte ned trappa her for noen mnd siden...

[Karomamma]

Oi da, for en start på dagen!! Vi har samme reaksjonsmønsteret hjemme hos oss, men omvendte roller. Glemmer aldri da Karopappa og snuppa herjet og så mistet han henne på flisgulvet med hodet først. Du kan trøste deg med at den som tar aksjon ikke klandrer den som ser på

 

Så bra at det gikk fint med Måka, det gjør jo helst det