Må være en forbannelse over meg..har mistet igjen :(

[Mammaen til Emilie med ny mage]

Jaja.så var det over da. For tredje gang på rad har jeg mistet og vi har bestemt oss for å vente et år før vi prøver igjen. Orker ikke flere positive tester nå når jeg netsen vet med sikkerhet hvilken vei det går.

 

Trodde jeg skulle være heldig denne gangen. Mistet 13 Juli,og ble gravid igjen på første eggløsning. Testet positivt mandag 13 August og Tirsdag 14 hadde jeg 648 i Hcg. Påfølgende mandag 20 August hadde jeg 5600 i Hcg. Fin stigning og gravididteten var bekrefetet.

Hadde første kontroll hos legen den uken for tidlig Ultralyd og,normal kontrolll forrige fredag den 14 eptember..Ultralyden hadde vi da nå på fredag (21 Sept)..den viste et lite foster på ca 5-6 uker uten hjerteaktivitet. Det er jo bare å legge sammen to og to der..jeg kan UMULIG ha testet positivt før egget har festet seg ergo..det er dødt.

 

Jeg var helt sjokkert. Mitt første svangerskap uten blødninger,og alle disse symptomene? Jeg er jo en hormonbombe! har fortsatt masse symptomer og de bare øker på! Hva er det som skjer med kroppen min??? Har alltid tikket som en klokke men dette vil den ikke,den reagerer jo ikke på at fosteret er dødt engang. Jeg er helt fra meg innvendig.

 

Og jeg er sliten..sliten av positive tester for nå forbinder jeg det rett og slett med noe jævla drit. Regner vel med at jeg får utskrapning på mandag eller noen piller som får dette ut. Herregud hva er det som skjer med meg.

 

Skal på ny Ultralyd på mandag.

[Mamzen]

Huff, så leit å høre!

vet ikke helt hva jeg skal si..men jeg ser du har ei jente fra før, så du kan jo få barn. Kanskje greit å vente litt så kroppen får kommet i orden igjen ja.

Håper det ordner seg for dere etterhvert!

[line_n & sara]

så utrolig leit!

*trøsteklemmer*

[♥♥mortil4♥♥]

Stakkars

Jeg føler virkelig med deg. Har mistet 2 ganger selv, og det er virkelig slitsomt.

Lurt av dere å vente litt nå, og samle krefter til neste forsøk. Håper det går bedre da.

Rart hvordan den kroppen fungerer!

 

Sender deg trøsteklemmer.

[lotta72 har fått Anders]

Sender deg trøsteklem.

[Gjest]

Hei! Føler med deg jeg nå. Forstår at du er mentalt sliten. Selv har jeg har mange SA og vet det er fryktelig slitsomt. Når du har hatt 3 på rad, er det kanskje på tide med en utredning, det kan jo være ulike årsaker til at du mister, og det kan kanskje være hjelp å få (medikamentell behandling etc.). Har ikke noe annet å si enn at du får kose deg med jenta du har, prøve å slappe av (vet det ikke er lett) og kose deg med andre ting, og prøve på nytt når dere føler for det - det kan gå bra selv om det har gått skitt tidligere.

 

Klem fra meg

[Mammaen til Emilie med ny mage]

Ja..tusen takk for trøst. Har vært uten pc siden forrige mandag så jeg har ikke fått #"rutine-sjekkenen" mine på internett heller om det kan være mulighet for å teste postivt så tidlig eller om det er mulig å ha så mye hcg så tidlig. Egentlig bare greit nok, for jeg kan ikke sette meg ned å råtne foran pcèn og surfe nettet rundt etter lignende tilfeller i håp om at hjertet skal begynne å slå denne uken heller. Jeg har ting å gjøre.. Emilie å ta meg av og i morgen kommer sønnen til mannen min på høstferie.

 

DET er det værste. Sist han var her var jeg syk fordi jeg mistet,mannen jobbet dag og kveld og jeg hadde ikke krefter til å ta meg av begge barna med et smil. Nå kommer han..og nå skjer det igjen. Stakkars gutt Han kommer til å forbinde meg med sykehuset snart.

 

Nei..jeg må dra stumpen vekk fra stolen og starte dagen.

 

Lykke til jenter!!!

 

Uff,kan jeg ikke bare begynne å blø og bli ferdig med det.

[Venezia 1]

Kjære deg, dette høres ufattelig hardt ut. Jeg har aldri mistet og vet jeg ikke kan fatte mer enn overflaten av hvordan det kan føles, men du som har mistet for tredje gang...! Jeg vil bare si at jeg føler med deg og at jeg syns det høres fornuftig ut å drøye det litt før dere prøver igjen. Du må være temmelig kjørt psykisk og har sikkert godt av å pleie deg selv litt før du prøver på ny. Alle bærer nok endel angst de første ukene, men for deg med din bakgrunn må det være en stor belastning...

[Tooblind]

Heisann!

 

Veldig trist å høre at du har mistet igjen, jeg vet hvor vondt det er.

 

Ville bare sende deg en trøsteklem og si til deg at du har krav på utredning av habituell abort nå som du har mistet tre ganger. Da vil du også få hjelp neste gang du blir gravid med tanke på evt medisiner. Jeg gikk selv på Crinone de tre første månedene og går på albyl-e (blodfortynnende) nesten hele svangerskapet.

 

Jeg vet hvor fortvilende det er, men håper ikke at dere gir opp, men at kroppen kanskje trenger en litt pause for å hente seg inn, kan nok være lurt

 

Lykke til!

[håper på fulltreff]

Så fryktelig leit!

Jeg vet ikke hvordan du har det, men tårene triller på dine vegne. Krysser fingrene for at neste år blir det rette året!

[Tryne_ nr.3 på vei]

Ikke gi opp. Nå har du rett på utredning. Nå skal lege/gynekolog være med å finne ut hva som gjør det. dersom de finner noe kan de hjelpe deg, og dersom de ikke finner noe er det kanskje tilfeldig, da er det jo berre til å prøve igjen.

 

Har mistet selv 2 ganger på rad nå, og dersom jeg blir gravid igjen mister jeg nok da jeg trenger medisin som jeg ikke får

[L-O-V-E&prinsen+spireimagen:)]

Jeg vet akkurat hvordan du har det! Jeg sier bare ikke gi opp! Vi mistet 4 ganger før denne gutten klorte seg fast i magen... (har nå 1 dag til termin). Så jeg er et levende bevis på at det faktisk kan gå bra...

Jeg følte selv liksom, hvorfor skjer dette meg? Hva gjør jeg feil? osv osv... Den 4 gangen skulle vi få utredning, men det ble noe tull så vi fikk ikke det.

Når vi ble gravide med lille gutt så såg alt veldig bra ut, men jeg gikk jo med hejrte i halsen fremt il uke 18 liksom... Var på mange ul og tok blod prøver etc for å sjekke osv.

Jeg har ingen forklaring på hvorfor akkurat VI mistet så mange ganger. I følge legene så er det stor sannsynlighet at det var noe feil med de, at kroppen ordnet opp selv. Kroppen er jo utrolig innstilt slik da!

Du må bare prøve å tenke positivt og det er mange som er i samme situasjon som deg, selv om du kanskje føler deg som den eneste!

Masse lykke til, klemmer fra

[Gjest]

Jeg vet ikke hva jeg skal si jeg, kan ikke egentlig tenke meg hvordan du har det.. Så utrolig trist, sitter med tårer i øynene etterå ha lest innlegget ditt. Vil bare sende deg mange trøsteklemmer.

[*stolt mamma 2 prinsesser*]

hei.

 

jeg må bare si at det er bra du skal ha ny ultralyd på mandag..

jeg her ei venninne som var inne å fikk ultralyd i 6 uke. da sier legen til henne at bare fant kanskje 1 mm med noe de ikke trodde kunne være et foster- de mente hun hadde spontan abortert og dette var restene.. (dette var en fredag) hun skulle få komme tilbake på mandagen å få ny ultralyd for å se om de skulle ha utskrapning.

 

men da hun kom på mandagen så var det faktisk et lite foster som lå der med bankene hjerte:)

 

så det kan fortsatt være håp.. vil ikke gi deg falske forhåpninger men håper at det kunne gå slik for deg også.. siden du fortsatt har symptonene tenker jeg...

 

så slapp av og plei deg selv de nærmeste dagene.. kanskje det ikke er så ille? ....

 

klem

[Mammaen til Emilie med ny mage]

Hei..ja jeg vet det er et ørlite håp,men faktaene sier at det ikke er det. Har enda ikke hatt smerter eller blødning,det nærmeste jeg kommer vondt er at faktisk livmorbåndene strekker seg. har ikke hatt farget utflod engang.. jeg skjønner ingenting.

 

Men faktaene som ikke stemmer med at dette har gått bra er jo at jeg testet positivt den 12 August! Kan jo ikke teste posotovt så tidlig..

[Solstrålen80 *gutt og jente*]

huff stakkar:(

vet hvordan du har det,har mistet 3 ganger på rad jeg å.

vi prøver på nytt nå,håper jeg fort blir gravid å att jeg klarer å fullføre ett sv.skap med ett friskt barn.

har ett barn fra før,mye trøst i det,ser du å har det.

men er fryktelig trist,er ikke moro å se store mager når jeg selv skulle ha hatt det nå,tror man aldri klarer å komme helt over det,men blir jo lettere etterhvert håper jeg.

håper vi begge sitter med baby snart!!

lykke til!!

trøsteklem

[Mammaen til Emilie med ny mage]

Hei Solstrålen.

 

Ja det er veldig tungt..og det er nesten blitt slik at jeg gruer meg til å bli gravid igjen i frykt for at det atter en gang skal gå galt. Husker det var greiere da jeg gikk med Emilie..før det hadde jeg hatt en spontan abort med en eks, den gang visste jeg ikke at jeg var på vei engang og endte opp på sykehus med magesmerter. Så traff jeg mannen min,ble gravid og gikk da med Emilie. Fikk en kraftig og klumpete,smertefull blødning i uke 7 og legene mente det var en tvilling som "gikk føyken" som de sa..

etter at hun ble født, ble vi gravide igjen forrige Nov,mistet da..så i Mai og mistet 13 Juli. Og igjen nå.

 

Når jeg tenker tilbake hvordan jeg de 3 siste gangene har fart igjennom babytøyet etter Emilie,og hver bidige gang måtte pakke det sammen igjen og stappe det der jeg fant det.. liksom alt jeg har gjort hver gang en test ble positiv..abonerer på Gravid og bare DET er jo en tåre i øyet når popper ned i postkassen.

 

Nei det er tragisk.. men jeg vet med sikkerhet at neste gang tanten ikke kommer,og jeg får "stripen" fra navlen og ned (den kommer med en gang egget er festet hos meg..utrolig men sant) så skal jeg IKKE ta test..IKKE se det krysset..ikke på hvertfall 2-3 mnd. Jeg har begynt å innbille meg at jeg forandrer på så mye hver gang en test er ositiv,og lurer nesten på om jeg selv forårsaker det som skjer fordi jeg skal bli så innmari sunn og propper frukt og kutter ut kaffe og alt det der. Men jeg ser jo at tankene mine er galskap.. det er bare leting etter en grunn til at det bestandig skal skje.

 

Men ja akk du har rett..jeg er velsignet med en nydelig datter og skal kose meg med henne.

 

Får håpe vi begge får en spire som vil SITTE snart

 

Klem

[Ulldott]

Søsteren min mistet 3 ganger rett etterhverandre. Da hun ble gravid for 4 gang fikk hun er flott jente og 3 mnd senere fikk hun plutselig positiv graviditetstest igjen! (ikke helt planlagt... )

Ikke gi opp håpet! Det går bra til slutt skal du se! Du har jo "bevist" at du klarer å bære frem et barn.

[lille_me85*Fødeklar*]

Skal du ikke inn til en nu UL om en ukes tid får å se med sikkerhet om det er live der?? Eller ta nye blodprøver for å se om hcgen stiger eller synker??

 

Det heter jo at et befruktet egg kan ligge i som et dvale i en ukes tid slik at man får litt senere termin enn man hadde regnet med.

 

[Solstrålen80 *gutt og jente*]

samme her,men engang det er 2 streker så planlegger jeg alt i hodet mitt,tvillingvogn,ny seng til min sønn osv pga at de skulle jo være så tette,men så blør man igjen og igjen og igjen:( nedtur på nedtur:(

så ble det da altså ikke 2 tette denne gang,men håper vi blir fort gravide med spirer som sitter,å da skal jeg jammen meg overtale gubben til å prøve på neste med engang i tilfelle jeg skulle miste igjen,ønsker meg 3 barn før 30,å da må man bare kjøre på om det går.

Men om det ikke skulle gå så har vi verdens nydligste herligste sønn hvertfall,å det er jeg dypt takknemlig for!!

 

å det med testing,er ikke enkelt å la være å ta de,hvertfall ikke når man er inn på bligravid,så jeg skal prøve å holde meg unna den siden fra EL til lenge etter mensen skulle ha kommet for den FÅR ikke komme på 9 mnd nå altså... å så teste når jeg er 1 uke eller 1 mnd etter ikm:P

[Mammaen til Emilie med ny mage]

 

lille_me(med bolle i ovnen)

 

Hei. Jo det er sant det,men i mitt tilfelle er vel oddsen 1-100 000 eller værre for at hjertet slår i morgen. Dette fordi Hcg målingene tidlig i August var så høye, hvertfall ALT for høye til at jeg kun skal være 5-7 uker på vei i dag.

 

Men det går greit.. jeg er innstilt på beskjeden i morgen, får jeg en annen beskjed enn forventet kommer jeg mest sannsynlig til å svime rett av. Da får jeg sjokk.

 

Me takk for svar,jenter. Dere er så gode alle sammen

 

Signerer ut jeg da. Lykke til med mager!!

 

[Trultemora er presseklar!!]

Huff og huff mamman til Emilie!!!

 

Dette fortjener dere ikke assa!!! Hadde virkelig håpet at dere skulle få et barn til nå ja!! Men som de sier ¨så KAN jo embryoet ligge i dvale litt da! Får virkelig håpe at det er det som har skjedd sånn at du kan fortsette morgendagen med voksende mage!!

 

Sender deg en stor og lang klem jeg snuppa!!!

 

 

*kleeeeem*!!!