Arcticas Skrevet 25. september 2007 #1 Skrevet 25. september 2007 Hei dere ! Jeg skrev litt om meg selv under "snart alenemor" tidligere - der jeg skrev mine tanker om jeg skulle fortsette svangerskapet eller ta abort. Min ex kjørte meg så hardt at tilslutt gikk jeg med på abort, selv om jeg ikke sto 100% inne for det. Ja, jeg hadde vurdert det selv også - og det var et vanskelig valg. - Og uten å legge all skyld på han er jeg desverre svært bitter pga måten han har oppført seg på under graviditeten min, samt hvordan han har "presset" meg for å få sitt ønske oppfylt. I allefall - i dag skjedde det, og nå er jeg kommet hjem til mamma, pappa og søskene mine. Det kjennes bra . Humøret kan beskrives som stille, bitter, trett og sliten - men jeg er ganske bestemt på å komme meg videre nå. Ex ble med meg ned til byen der aborten skulle gjennomføres. Vi reiste dit på søndag, men ifht sist gang jeg gikk igjennom dette var det ikke samme støttende følelsen fra ex som jeg fikk sist fra en annen ex... Var mer hyklersk og kald han. Liksom bre med for å sjekke at alt gikk som "planlagt". Irriterte meg nesten bare over at han var med. Vi kranglet litt søndag kveld, spiste en pizza og så tv, og mandag morgen gråt jeg meg ferdig - før en taxi tok oss til sykehuset. Der var det 2t venting før jeg ble tatt inn til ny GU, tester og UL. 10 uker og 3 dager på mandag - POSITIV klamydiatest (gjett om jeg var sjokka!) og avtale om abort tirsdag morgen. Følte meg lettet da jeg kom hjem på ettermiddagen. Glad for å få spise (hadde fastet fra 00:00 da jeg trodde jeg skulle legges inn) - og hadde forsåvidt en grei mandagskveld... inntil det nærmet seg leggetid. Da kom bitterheten for fullt, sinnet, gråten, følelsen av å grue seg, usikkerheten over valget. Vi kranglet i senga så fillene føyk, og jeg beskyldte han for kun å være med ned for å sjekke at alt ble "gjort"... ... ... Idag sto jeg opp, smelte med dører, skjelte han ut flere ganger og sa ingenting til han før jeg lå i kjortelen i senga og pilla var satt... Ex sa da at han måtte dra i 11:00 for å reise hjem (med fly) da han MÅTTE tilbake til jobb, mens jeg bare sa.. jaja, jeg blir ikke tatt inn i kirurgi før etter 12:00 - så takk for 110% støtte (som han hadde lovet meg dersom jeg tok abort - i motsetning til hva han ville gjøre dersom jeg ikke tok abort...). Heldigvis kom pappa, og ex kjøpte med 4 blader til meg før han dro. Selve inngrepet gikk veldig fint. Greie sykepleiere, ingen smerter og alt var over etter 30min. Da våknet jeg og ble trillet til rommet mitt igjen. Gråt rett før jeg ble lagt i narkose, og også når jeg våknet - men igjen, sykesøstrene var helt fantastiske. Iallefall - tilbake på rommet lå jeg å slappet av der i 3,5t. Spiste litt og drakk og pappa satt og skravlet med meg hele tiden. Kjente at det rant mye blod ut av meg, og fikk sjokk da jeg reiste meg fra senga for å gå på do. Det var ikke et veldig delikat syn. Etterhvert kjørte vi de 2t hjem til der jeg mamma og pappas hus, og nå sitter jeg her og drikker te og spiser litt frukt. Jeg er bitter, jeg er trist, men også lettet. Lettet for at alt er over og jeg nå kan glemme ex og komme meg videre. Bitterheten overfor han vil jeg sikkert gnege om lenge - men jeg håper jeg snart kan slutte å tenke på han iallefall. Det er han ikke verdt. Han hadde sendt 5 røde roser hjem til mamma og de, med et kort til meg på; "tenker på deg" - så hyggelig (ironi) ! Vet det er frekt, men jeg har ikke takket... Han tenker nok mest på seg selv, sin nye flamme og at han nå slapp og få et barneansvar. Men jeg driter i det - nå skal jeg videre, men jeg skal slappe av først og være trist og være sint... Også skal jeg reise meg igjen. Takk for alt jenter, jeg gir mer lyd siden. Nå skal jeg slappe litt av. Hilsen ei som fremdeles er usikker på hvordan reaksjonen blir når den slår ut for fullt i morgen eller i natt...
Anonym bruker Skrevet 27. september 2007 #2 Skrevet 27. september 2007 Varte aborten din seriøst 30minutter? hørtes veldig lenge ut....
JC:-) Skrevet 27. september 2007 #3 Skrevet 27. september 2007 Det var kanskje best det som skjedde. Jeg har en venninne som har en liten jente og faren vil ikke ha noe med jenta å gjøre. Det er så vondt å se den skjønne jenta og vite at faren ikke vil vite av henne. Så kanskje det er best slik. Hadde dette vært min ex hadde jeg ikke latt han fått bli med på sykhuset. Hadde heller tatt meg en venninne. Og det at han gav deg roser er et hån. Ikke takk han. Jeg håper at alt er bra med deg, jeg har selv akkurat vært gjennom en abort, så jeg vet hvordan du har det. Klem
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå