Fikk barn for 1mnd siden,ikke romantikk lengre.....

[Tessa-81]

Var lite romatikk også i slutten av svangerskapet,noe jeg forstår.Men nå har vi fått et nydelig barn og blitt en familie for alltid.Trodde det skulle binde oss sterkere sammen og gi mer liv til følelsene i forholdet....det skjedde da ikke.Jeg savner litt mer berøring og "kjærestehandlinger" fra samboeren min.Merker at jeg blir skuffet over lite oppvartning, og gjør ikke noe selv heller. Flere som har det slik? Hva gjør dere for å ha det godt sammen og ha litt romantikk og kjærlighet selv om man er blitt foreldre! Kanskje blir det bedre etterhvert.....

[Anonym bruker]

Siden du er oppmerksom på problemet bør du kanskje ta første steget til å vinne romantikken tilbake. Kanskje dere har furtet over det begge over en periode, uten å være oppmerksomme på det, kanskje dere begge forventer mer av den andre uten at dere gir noe selv. Start du som ser hvilken vei dette kan gå.

 

Et barn binder ikke kjærlighetsforholdet tettere sammen, det er det bare dere to som kan gjøre. Jeg vet at det er stressende i førsten med barn og at andre ting får vente, men kanskje du kan ta første intiativ når du har overskudd til det.

 

Ofte gror foreldrene fra hverandre med tiden etter at de får barn, og det vil du vel ikke. Man må jobbe for forholdet og ikke tro at det bedre seg med bare å vente. Men ikke stress heller, trå varsomt fram med en visshet om at du faktisk kan gjøre noe med det.

[Tessa-81]

Takk for svaret! Jeg skal ta steget og være den som gjør litt romantiske handlinger og være mer kjærlig mot samboeren min. Jeg er stort sett veldig kjærlig, men når det avtar fra den andre siden og jeg føler jeg bare gir og ikke får igjen, slutter jeg sakte, men sikkert selv og! Jeg tar det opp med ham, er en person som tar opp det som plager meg, og prater om det. Får forståelse, men ingen handling. Det er frustrerende!

Har hatt en fin helg nå, med roser til bursdagen og flott gave og kort:-)

Så nå har jeg krøpet inn i armkroken hans og har det bedre:-) Krever ikke så mye, men berøring er viktig for meg, og ikke føle at jeg er et innvetar i huset!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen her. Vårt forhold er også "dødt" for tiden. All fokus går til den lille, og jeg kjenner meg svært ensom, selv i samme rom som min samboer. Vi er heller ikke intime lenger, lite berøring og slutt på alle de små tingene som fikk det til å sprudle i kroppen. Det er så trist at det har blitt sånn. Jeg mener jo at det må komme litt fra han i og med at det er han som ikke har vært int i sex de siste mnd. Vi er jo veldig glade i hverandre, men jeg ser jo at det er så mange som snakker om forhold som går i oppløsning at jeg lurer på om det er det som er i ferd med å skje med oss.

[Tessa-81]

Det er ikke uten grunn at de sier at det er en utfordring for forholdet når man får barn. Det å flytte sammen er en hard prøve, neste er når man får barn. Vi ønsker å opprettholde romantikken og den intime delen av forholdet selv om man får barn. Min samboer har fått en vegg tydeligvis som har bygget seg opp etter fødselen. Han ser på meg nå som mor til vårt barn, og klarer ikke ha sex med meg. Det er ganske deprimerende og i tilegg til å føle at kroppen er veldig forandret, viser han absolutt ingen tegn til å tenne på meg lenger. Det er ikke lenger visking i øret, plutselige armer som tar rundt meg når jeg står på kjøkkenet, forslag om å dusje sammen. Nei, nå er det banking på døren om jeg er på badet i tilfellet jeg står uten klær, og er jeg på badet og fikser meg, bruker han det andre badet. Jeg føler hele den nye tilværelsen har skubbet oss fra hverandre. Det er så vondt....Jeg koser meg om dagen alene med lillemann, men med en gang samboer kommer hjem fra jobb, blir jeg deppa og i trist.