Orker ikke mer!!!

[Anonym bruker]

Er så frustrert.. Jenta vår på 6 måneder har plutselig "slått seg vrang" .. Eller hva jeg skal si. Hun har vært så snill og flink frem til nå, men nå vil hun ikke ligge alene på gulvet, hun spiser ikke så bra som hun gjorde, og hun vil iallefall IKKE sove!!! (ps: kvelden går bra) Og våkner ett par ganger på natten...

Jeg blir så sliten av sutring, og grining hele dagen lang.. særlig lei er jeg når pappan må jobbe overtid slik som i dag...

Vet egentlig ikke hva poenget med dette innlegget var.. hehe.. men måtte få "blåst ut litt" frustrasjon..

Noen som kan komme med litt oppmuntring kanskje...? Føler meg bare helt skutt... og skjønner ikke hvordan dette kan fortsette.. går jo ikke ann å ha hun på armen HELE TIDEN?!?!?

[MissAntrop]

Åh, som jeg føler med deg!!! Har hatt det akkurat slik her også, men det har gjerne gått i perioder og vart max 2-3 dager før alt er som før. Folk sier det er tenner, men ingen har dukka opp enda. Hun har nå hatt en periode hvor hun våknet hver eneste time fra vi la henne og til det var morgen. Nekta å sove om dagen og jeg skulle bare bære henne. Å sette seg ned skapte voldsom frustrasjon hos henne. Men nå er denne perioden over ser det ut som. I dag har hun vært en fryd å være sammen med. Sovet 3 ganger i dag, spist og lekt seg leeeenge alene på teppet. La seg kl 1900 og hun sover fortsatt. Og da tenker jeg; "Jøss, det varte jo ikke så lenge!"

 

Det er ille når man står oppi det og det føles helt håpløst og uendelig. Men plutselig får du den blide jenta di tilbake og da er det fort glemt! Håper hun har såpass korte perioder hun også.

 

Klem

[Anonym bruker]

Magicka: å så herlig svar... takk!

Er jo bare det jeg lengter etter.. å få den lille snuppa tilbake!! Da skal jeg vel klare å holde ut litt til.. =)

Takk for supert svar

 

HI

[Anonym bruker]

jenta mi er 6 mnd også , var på helsestasjonen i dag og da så helsesøster at i denne alderen begynner de å forstå at de er en og ikke sammen med moren , de kommer inn i en seperasjonsangst fordi de er en egen person og redd mammaen skal forsvinne .

det er helt normalt men slitsomt .

men bra de finner ut at de er seg selv :-)

[MissAntrop]

Så bra at det hjalp deg litt! Det er så vanskelig når de plutselig endrer seg, man er jo blitt vant til deres mønster når de er såpass gamle og når det snur blir man jo så fortvila. Husk i den alderen skjer det mye med de, både fysisk, psykisk og motorisk og alt dette kan jo få hvem som helst til å endre atferd og ha behov for ekstra nærhet og trøst. Du er nok en god mor

[Mamma til to tette]

Hadde meg en sytekveld her på søndag, -) Da hadde han våknet 10 ganger på 1 time og endte med at jeg satt og stortutet ved siden av sengen. Prøvde ALT sukkervann, dentinox, vann, mme, raping osv osv. Hos oss er det definitivt tenner for han spiser på langfingeren som om den er laget av sukkervann ,-). Han har to tenner allerede og kan si at det tok 1 1 /2 mnd før de kom og på den tiden gikk sutring, sikling og biting i faser, kunne være totalt intenst i 2 dager og så kunne det være ok i 5 dager osv. Trøsteklem fra meg!

[Anonym bruker]

Jeg har også ganskel lik erfaring som magicka. Gutten min er 6,5 mnd. Sånn rundt 5,5 mnd. alder, så begynte han med perioder hvor han våknet oftere om natta (hadde da sovet fra 19-07 i flere mnd.), Begynte også å våkne tidligere og tidligere på morgenen. Men dette varte bare i noen dager. Å nå har han hatt noen dager igjen, med litt forstyrring i døgrytmen sin, men det varte bare noen dager nå også.

 

Han sover dårlig på dagen, alltid gjor det, så han blir veldig overtrøtt.. Han har noen dager han sover godt om dagen, men det er bare noen dager det også..

 

Noen sier at rundt 5-6 mnd. alder så kan det hende dem sover litt dårligere fordi de lærer mye i denne perioden å det kan ta litt av søvnen, vanskeligere å falle til ro. De har mange inntrykk og fordøye etter den dag. Tenner kan det jo selvfølgelig også være.

 

Hm.. Dette ble kanskje litt rotet, men håper du skjønner=)

 

Men det går over! Lykke til=)

[Anonym bruker]

Så fine svar alle sammen. Tusen takk! Tok tidlig kvelden i går, så jeg fikk ikke svart tilbake.

Hadde ikke engang tenkt på det med seperasjonsangst jeg...

Føler meg bare som en sååå dårlig mor de dagene det er så vanskelig.. for jeg blir så lei og trist.. og skjønner liksom ikke hva jeg gjør galt siden hun bare forandrer oppførsel slik.. men godt å se at andre har det på samme måte!!

 

Tusen takk for hyggelige ord.

 

HI

[Søskendrøm<3]

Akkurat det samme gjorde jenta mi for noen dager siden. Jeg ble kjempe usikker og frustrert. Men dagen etter var som før igjen :-) De små gullungene må få ha noen dårlige dager de også.